EU-dom om «velferdsturisme» og handlingsrom

EU-domstolen slo tirsdag fast at medlemsland ikke trenger å utbetale sosialhjelp til EU-borgere som flytter til landet kun for å motta slike ytelser. Saken har blitt sett på som prinsipiell, og gjelder hvilket handlingsrom et land har for å unngå misbruk. 

Saken, omtalt som Dano-saken (C-333/13), handler om en rumensk statsborger som har fått avslag på å motta en tysk «grunngaranti». Den skal sikre hjelpetrengende arbeidssøkere et slags eksistensminimum. Den rumenske kvinnen er ikke yrkesaktiv eller arbeidssøkende. Domstolen viser til at hun har liten formell utdannelse og behersker tysk dårlig, og har derfor liten eller ingen mulighet til å få arbeid.

EU-domstolen slår fast at et vertsland, ifølge unionsborgerdirektivet, ikke er forpliktet til å gi sosiale ytelser de første tre månedene av oppholdet. Dersom oppholdet varer mer enn tre måneder, men mindre enn fem år, er retten til opphold knyttet til at ikke-yrkesaktive personer skal ha tilstrekkelig med egne midler. Det har ikke den rumenske kvinnen.

Domstolen mener derfor at: «En medlemsstat skal således have mulighed for at afslå at indrømme sociale ydelser til ikke-erhvervsaktive unionsborgere, som udøver deres ret til fri bevægelighed alene med det formål at opnå social bistand i en anden medlemsstat, selv om de ikke råder over tilstrækkelige midler til at kunne gøre krav på en ret til ophold. I denne forbindelse skal hvert enkelt tilfælde undersøges uden hensyntagen til de sociale ydelser, som der er blevet ansøgt om».

I denne saken er det snakk om ikke-bidragspliktige kontantytelser, og derfor mener EU-domstolen at trygdeforordningen ikke gjelder. Det er de nasjonale lovgiverne som har kompetanse på dette området og kan fastsette betingelsene for, og omfanget av, tildelingen av slike ikke-bidragspliktige kontantytelser.

EUs charter for grunnleggende rettigheter kan heller ikke anvendes i denne saken, mener domstolen, og viser til at den rumenske kvinnen, ifølge unionsborgerdirektivet, ikke har reell rett til opphold i Tyskland. 

- Folketinget må tidligere inn i beslutningsprosessen

Folketingets Europaudvalg kommer for sent inn i den europeiske beslutningsprosessen, noe som begrenser kontrollen med regjeringen når det blir vedtatt EU-lovgivning, mener tenketank.

Regjeringen orienterer Folketingets Europaudvalg for sent, og ofte etter at forhandlingene er avsluttet i Rådet og påbegynt med de andre EU-institusjonene. Det gjør det vanskelig for Europaudvalget å påvirke prosessen, hevder Tænketanken Europa. Tenketanken mener Europakommisjonen må finne nye måter å inkludere de nasjonale parlamentene i beslutningsprosessen, og foreslår fem konkrete tiltak: 

  1. De nasjonale parlamentene skal ha mulighet til å forelegge Kommisjonen innspill til lovforslag.
  2. De nasjonale parlamentene skal innenfor en frist - f. eks. på 10 uker - ha mulighet for å kommentere innholdet i Kommisjonens lovforslag.
  3. Kommisjonen skal ta med en oversikt over de nasjonale parlamentenes holdninger i konsekvensanalysen som legges ved de endelige lovforslagene.
  4. Kommisjonen skal lage en fast prosedyre for hvordan den forholder seg til forespørsler fra de nasjonale parlamentene. Det gjelder både tidsfristen for å svare på forespørsler og kommissærenes besøk til de nasjonale parlamentene.
  5. De nasjonale parlamentene skal ha en representant til stede under trilog-forhandlingene, f.eks. fra formannskapslandet, som raskt rapporterer tilbake til de nasjonale parlamentene.

Tænketank Europa mener en stadig raskere lovbehandling har ført til mindre demokratisk kontroll. I forrige periode ble 85 prosent av alle EU-lover vedtatt etter første behandling, ved forhandlinger bak lukkede dører mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen. Trilog-forhandlingene har banet vei for kompromisser og en mer effektiv lovgivningsprosess, men utgjør også en demokratisk utfordring: «Forhandlingene er blitt mindre gjennomsiktige, og nasjonale parlamenter har mistet innflytelse. For hvordan skal nasjonale parlamenter stille kritiske spørsmål til sine regjeringer, når kompromisset skal finnes bak lukkede dører? Det utfordrer den danske modellen».

I den nye Kommisjonen har første visepresident Frans Timmermans, tidligere nederlandsk utenriksminister, varslet en forsterket politisk dialog mellom Kommisjonen og de nasjonale parlamentene, blant annet under Parlamentets høring i forbindelse med utnevnelsen

EP med egen rapport om energisikkerhet

Industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) i Europaparlamentet arbeider med en egeninitiert rapport om energisikkerhet. Den skal være et innspill til Europakommisjonens strategi fra i mai. Et utkast til rapport skal være ferdig i løpet av året. 

Som en del av arbeidet med rapporten arrangerte ITRE 5. november en åpen høring om energisikkerhet. Det var invitert fem innledere med ulik bakgrunn, hvor hensikten var å presentere dagens utfordringer og mulige løsninger. Ifølge Europolitics var innlederne enige om at EU må bli mindre avhengig av energi fra Russland. En mulig energiunion var også tema. Romas Svedas, fra Universitetet i Vilnius sa at: «It seems we arrived to the point that when talking about an EU energy union we are not in a position to ask ‘if,’ but to ask ‘what’».

Saksordfører i Parlamentet er Algirdas Saudargas (EPP, Litauen). Han viser til at energisikkerhet ikke må bli en «one-winter strategy», men en seriøs og synlig søyle i energiunionen. Danske Morten Helveg Petersen (ALDE) er en av skyggeordførerne, i tillegg til Miroslav Poche (S&D, Tsjekkia), Sylikiotis Neoklis (GUE/NGL, Kypros) og Benedek Jávor (Greens-EFA, Ungarn). Rapporten skal etter planen diskuteres 21. januar neste år. 

Handelen mellom EU og Noreg drøfta i EP

Utanrikshandelskomiteen (INTA) i Europaparlamentet hadde 5. november invitert Noregs ambassadør til EU, Atle Leikvoll, til dialog om handelstilhøvet mellom EU og Noreg.

  • Ambassadør Leikvoll la vekt på høg samhandel, spesielt med fisk og energi, og at Noreg er kjent med EUs misnøye med endringane i det norske tollvernet for landbruksvarer.

  • Europakommisjonen og fleire parlamentsmedlemmer uttrykte irritasjon over at tollsaka ikkje er løyst og det vart vist til at artikkel 19-forhandlingane bør føre til liberalisering i handelen med landbruksvarer.

  • Leikvoll fekk også spørsmål m.a. om effektar av handelssanksjonar frå Russland, EØS-midla og norsk syn på frie personrørsler.

Les meir i oppsummeringa frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor

Sverige: nye regler for biodrivstoff utgår

Riksdagen har bestemt at en ny lov om kvoteplikt for biodrivstoff og relaterte endringer i energi- og kulldioksidskatteregler utgår etter manglende godkjenning av Europakommisjonen.

Riksdagen vedtok i 2013 å innføre kvoteplikt for biodrivstoff, et vedtak som påla leverandører å levere en viss andel biodrivstoff i den årlige kvoten av bensin og diesel. Samtidig ble visse energi- og kulldioksidskatteregler endret. Den svenske regjeringen bedømte at de nye skattereglene ikke innebar statsstøtte, ved at beskatningen ikke var selektiv, men fulgte det nasjonale skattesystemets natur og logikk. De nye reglene skulle tre i kraft fra 1. mai 2014.

Kommisjonen ble kontaktet sommeren 2013 for å få godkjent at forslaget ikke brøt med EUs regler for statsstøtte, men diskusjonen med Kommisjonen har ikke ledet frem til noen endelig beslutning. Det som først og fremst har skapt tvil, er at den svenske utformingen av kulldioksidskatten bare tas ut på innholdet av fossilt kull og ikke i kullet som inngår i biodrivstoff. En slik utforming skal heller ikke være mulig å kombinere med den foreslåtte kvoteplikten for biodrivstoff.

Forslaget kan ikke tre i kraft før Kommisjonen har tatt en positiv beslutning innenfor rammen av en formell granskning. Fordi en slik granskning kan bli langvarig og utfallet usikkert, foreslo regjeringen i august å legge vekk forslaget. I oktober presenterte det svenske Skatteutskottet en utredning hvor de støttet regjeringen, og den 5. november vedtok Riksdagen at forslaget utgår.

EU har som mål at ti prosent av energibruken i transportsektoren skal dekkes av fornybar energi innen 2020. 

Planer om en kapitalmarkedsunion i EU

I en tale 6. november annonserte EU-kommissær Jonathan Hill sine tanker om en kapitalmarkedsunion. En handlingsplan vil bli sendt på høring innen sommeren og målet er å utvikle et integrert marked som skal omfatte alle EU-landene.

"My ambition is clear: to help unlock the capital around Europe that is currently frozen and put it to work in support of Europe’s businesses, particularly SMEs. And that is where the Capital Markets Union, a new frontier of Europe’s single market, comes in", sa Hill i talen. Han påpekte at dette vil ta tid. I høringen i Europaparlamentet i oktober sa Hill at han ønsket å få unionen på plass i 2019. Formålet er at spesielt små og mellomstore bedrifter skal bli mindre avhengig av bankene. I dag står banker for 80 prosent av utlånene til bedrifter.

Eurogruppens leder, Jeroen Dijsselbloem, støtter ideen og mener det er behov for en kapitalmarkedsunion som en parallell til bankene. Det er imidlertid avgjørende at man får på plass et europeisk tilsynsbyrå og at det vedtas felles insolvenslovgivning i EU som erstatter nasjonale lover. Leder i Deutsche Bank, Jürgen Fitschen, mener en slik etterligning av USA vil kreve en endring som europeere kanskje ikke er klare for. Hinderet for mindre bedrifter er at det er en utfordring å gi løpende informasjon til investorer. 

EP ønsker økt nasjonal innflytelse på GMO-dyrking

I hvor stor grad skal EU-land selv kunne bestemme om de vil forby eller begrense dyrking av en EU-godkjent genetisk modifisert organisme (GMO). Europaparlamentet og Rådet, som nå starter forhandlinger, er uenige på flere punkter.

Parlamentets Miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomite (ENVI) vedtok  11. november at EU-land skal kunne forby eller begrense dyrking av GMO på eget territorium, selv om dette er godkjent på EU-nivå. I motsetning til Rådets kompromiss fra i sommer mener komiteen at landene skal kunne avvise GMO-er av rene miljømessige årsaker. Komiteen stemte også for å redusere bioteknologifirmaenes rolle i godkjenningsprosessen, og at prosessen for risikovurdering skal styrkes. Vedtaket i ENVI ble gjort med 53 stemmer, 11 stemte mot og 2 avsto.

Christofer Fjellner (Sverige, EPP) er svært kritisk til vedtaket i ENVI: «Det saboterar den inre marknadens funktionssätt och gör förutsättningarna för den som agerar på marknaden mer oförutsägbara». Fjellner mener også at Parlamentet i plenum skulle ha diskutert komiteens «ekstrema position» før forhandlingene med Rådet starter.

Rådet, Parlamentet og Europakommisjonen startet allerede samme dag trilogforhandlingene, og håper å komme til enighet i slutten av året. Plenumsbehandlingen i Parlamentet skal etter planen skje i januar neste år.

Regelverket for å godkjenne dyrking av GMO har vært svært omdiskutert. Forslaget, som er merket som EØS-relevant, er opprinnelig fra 2010 og gjelder endring av utsettingsdirektivet. Det har vært strid om hvilke kriterier, utenom de rent vitenskapelige, som skal gjelde for at et land skal kunne si nei. Opprinnelig foreslo

Kommisjonen at det skulle være begrenset til «public moral», «public order» og «cultural policy». Debatten i Norge om GMO gjelder ikke utsettingsdirektivet, men regelverket for import av GMO-er. 

Jobbmobilitet: EØS-kritikk av forslag til forordning

Forslaget til reform av EURES-nettverket vil ha positiv effekt på arbeidsmobilitet og sysselsetting, mener EØS EFTA-landene, men landene tar også flere forbehold. Det kommer fram av EØS EFTA-kommentaren som ble sendt Europakommisjonen 6. november.

Kommisjonen la i januar fram et forslag til forordning om en revisjon av EURES-nettverket, samarbeidet mellom de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EU-landene, Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Formålet med den nye forordningen er å styrke samarbeidet ved å tilby flere stillinger og CV-er på EURES-portalen, særlig fra private arbeidsformidlere. Det skal blant annet bli mulig å foreta automatisk «match» mellom ledige stillinger og CV-er, og tilby jobbsøkere og arbeidsgivere støtte til mobilitet for å lette rekruttering og integrering. Stortinget har mottatt forslaget til forordning via EFTA-sekretariatet.

I EØS EFTA-kommentaren vises det til at man, på lik linje med flere EU-land, har en del forbehold til Kommisjonens forslag. Blant tema som krever en videre diskusjon er:

  • Alle ledige stillinger skal deles på EU-nivå, uten jobbsøkerens eksplisitte samtykke.
  • Åpning av nettverket for private aktører.
  • Godkjenning av partnere i nettverket.
  • En felles europeiske klassifisering av ferdigheter, kompetanse, kvalifikasjoner og yrker - utvikling av systemet og kostnader.
  • Mulige byrder som legges på de nasjonale administrasjonene.

I tillegg vises det til at spørsmål om finansiering ikke er tilstrekkelig forklart. Forslaget inneholder flere punkter som kan medføre økte kostnader for de nasjonale administrasjonene. Støtte til dette kan gis via kilder på EU-nivå, som Det europeiske sosialfond og Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon, EaSI. Norge deltar i EURES-aksen av EaSI.

Forslaget er til behandling i Rådet. Ifølge et notat fra den danske regjeringen til Folketingets Europaudvalg (punkt 3) er EU-landene positive til intensjonene i forslaget. Et flertall av landene tar imidlertid forbehold knyttet til den formelle utformingen og har kritisert flere av punktene. Det gjelder blant annet detaljeringsgraden, systemet for godkjenning av EURES-partnere, bruken av delegerte rettsakter, og mulige økonomiske og administrative byrder. Europaparlamentet skal høres i saken. 

Vil endre lov om interkommunale selskaper

Det er tvilsomt om loven om interkommunale selskaper (IKS-loven) er i samsvar med EUs statsstøtteregler, mener Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Forslag til lovendring er sendt på høring, med frist 5. februar 2015.

Saken gjelder IKS-lovens ansvarsregler. De innebærer at det offentlige reelt sett stiller en garanti ved at disse selskapene ikke kan gå konkurs og at alle krav vil bli dekket av det offentlige. Dette gjør at interkommunale selskaper kan få lån og kreditt på bedre vilkår enn andre selskaper i markedet. Det er i dag 252 interkommunale selskaper i Norge

EFTAs overvåkingsorgan stilte i 2004 spørsmål til norske myndigheter om ansvarsreglene i IKS-loven, og ifølge høringsnotatet gikk ESA langt i å antyde at den garantiordningen som følger implisitt av loven innebærer ulovlig offentlig støtte, og derfor bør avskaffes.

Departementet foreslår at IKS-lovens ansvarsregler erstattes av nye regler om begrenset deltakeransvar. Videre åpnes det for at interkommunale selskaper kan tas under ordinær konkursbehandling. Det foreslås også nye regler om selskapskapitalen og regler som skal styrke vernet om kreditor når det ubegrensede ansvaret faller bort. Det foreslås å lovfeste et krav om at interkommunale selskaper skal ha en forsvarlig egenkapital. KMD fikk tidligere i år utarbeidet rapporten Kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Rapporten anbefaler at man unngår implisitte eller eksplisitte garantier, og omtaler i den sammenhengen både kommunale foretak og interkommunale selskaper: «Slik lovgivningen er i dag, bør en derfor være varsom med å la en enhet som driver økonomisk aktivitet være en del av kommunen, et kommunalt foretak eller organisert i et interkommunalt selskap. Det tryggeste vil være å organisere økonomisk virksomhet i et selskap med begrenset ansvar – trolig ved å anvende aksjeselskapsformen».

Europautredningen omtaler også offentlige garantier. I 2000 henvendte ESA seg til norske myndigheter med en forespørsel om statsstøttereglene og seks statsforetak (Statkraft, Statskog, Statnett, SIVA, Medinnova og Enova). Det førte til at Stortinget i 2002 vedtok å endre lov om statsforetak. Flertallet viste blant annet til EØS-forpliktelsene. Sp og SV stemte mot, og kritiserte flertallet for å «skyve ESA foran seg» ved å endre norsk lov, bare etter en uformell henvendelse. 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

TTIP: Ett hot mot demokratin eller en förutsättning för tillväxt? – notat fra den svenske tankesmien Tiden: «En utökad handel över Atlanten är något som har potential att gynna medborgarna i såväl Europa som USA. ISDS fyller däremot i detta avtal ingen funktion för att göra dessa vinster. Det som snarare behövs är modiga politiker med en vilja att omfördela tillväxten till de som annars riskerar att missgynnas i den hårdnande globala konkurrensen».

To rapportar frå European Union Agency for Fundamental Rights (FRA):

Fundamental rights at land borders: findings from selected EU border crossing points

Fundamental rights at airports: border checks at five international airports in the European Union

The fiscal effects of immigration to the UK - rapport fra økonomer ved University College of London. EU-migrasjon har vært en stor økonomisk ressurs for Storbritannia, med et nettooverskudd på 25 milliarder euro for perioden 2000-2010.

Reform of the EU carbon market : From backloading to the market stability reserve – notat frå European Parliamentary Research Service.

Scaling the CO2 storage industry: a study and a tool - rapport fra Bellona, konkluderer med at det er store muligheter innen karbonfangst (CCS), men at det haster med å komme i gang for å holde tritt med EUs mål om reduksjon i karbonutslipp.

The Cost of Non-Europe in the Single Market in Transport and Tourism : Road transport and railways - rapport fra European Parliamentary Research Service. Rapporten ser på mulige fordeler med å ferdigstille det indre marked for vei- og togtransport. Det koster EU-borgerne store summer at markedene ikke er totalt liberalisert. Samtidig vil det kreve ensartede arbeidsmarkeder og lønninger.

Sverige tappar röstmakt med nya EU-regler – artikkel på Europaportalen.se som også presenterer tabell for utrekning av «dobbel majoritet» og «blokkerande mindretal», etter dei nye avstemmingsreglane som gjeld i Ministerrådet.

Improving the Effectiveness of Sanctions: A Checklist for the EU – rapport frå The Centre for European Policy Studies (CEPS): «The checklist includes the identification of resources linked to the objectionable policies; the leverage of the EU; the costs to the EU; the legality of the measures; their unintended effects; the expected contribution towards EU goals; their coherence with overall EU external relations; and the communication of these policies».

Det norske pantomimeteater – artikkel i Weekendavisen 7. november om Norge og EØS-avtalen. Skrevet av John Frølich, lektor i EU-journalistikk ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole og Kurt Strand, freelance-journalist. Reisen til Oslo, Tromsø og Alta er støttet av Nordisk Råd.

Lovdatas flaggsaker – ny tjeneste i Lovdata PRO for å framheve avgjørelser i lagmannsrettene og tingrettene som det kan være spesielle grunner til å merke seg. Finn Arnesen, ved Universitetet i Oslo, vil ha ansvar for «å flagge» saker som har EU/EØS-relevans.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Per S. Nestande (internasjonalt sekretariat).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 12.11.2014 11:32