Forslag om å styrka Europol – og parlamentarisk kontroll

Rett før påske la Europakommisjonen fram forslag til ny forordning for å gjera Europol meir effektivt, både i informasjonshandteringa og i informasjonsdelinga mellom medlemslanda.

Det blir lagt opp til å styrka den parlamentariske kontrollen med Europol. Både Europaparlamentet og dei nasjonale parlamenta skal informerast om arbeidsprogram, årsrapportar, trusselvurderingar, strategiske analysar og meir generelle situasjonsrapportar frå Europol.

Det blir også føreslått at det europeiske politiakademiet Cepol skal leggjast inn under Europol. Forslaget skal no til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og Europolitics spår at forhandlingane kan bli utfordrande fordi det blir lagt opp til å fjerna eit byrå frå eit medlemsland (Cepol ligg i Storbritannia i dag), i tillegg til at Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i parlamentet har uttrykt seg skeptisk til at Europol vil kunna dekka Cepol sine oppgåver på ein god nok måte.

Det nye forslaget kan medføra at Danmark må ut av Europol-samarbeidet, fordi det vil gi samarbeidet ein overstatleg karakter (punkt 61, side 19 i forslaget), noko som aktiverer danske unntak på justisområdet. EU-oplysningen ved Folketinget har skrive om mulege løysingar for Danmark. Justisminister Morten Bødskov kommenterer til politiken.dk at han vanskeleg kan sjå at Danmark ikkje skal vera del av Europol-samarbeidet i framtida.

Sverige: Skeptisk til skatt på finanstransaksjoner

Skattekomiteen i Sveriges riksdag ber Riksdagen sende en grunngitt uttalelse om at deler av forslaget til skatt på finanstransaksjoner er i strid med nærhetsprinsippet.

Selv om Sverige ikke deltar, kan svenske finansinstitusjoner likevel beskattes dersom de handler med en partner fra landene som vil delta. Dessuten skal visse finansinstrumenter beskattes uavhengig av hvor handelen skjer. Grunnen er at det ikke skal være hensiktsmessig å flytte handel til land som ikke deltar i samarbeidet.

Skattekomiteen peker på at det er uklart hvordan skatten vil virke, praktisk og juridisk, for land som ikke deltar. Komiteen mener derfor at forslaget går lengre enn det som er formålstjenlig.

Et mindretall (Miljöpartiet og Vänstern) reserverte seg mot forslaget om å sende grunngitt uttalelse fordi de mener at mer samarbeid på skatteområdet i regi av EU er en fordel.

Kan ikke kreve bankgaranti fra utenlandske selskaper

Utenlandske selskaper som importerer varer til Norge kan søke om tollkreditt - en rentefri kreditt på innbetaling av merverdiavgiften. Til forskjell fra norske bedrifter blir det krevd en bankgaranti. Denne forskjellsbehandlingen mener EFTAs overvåkingsorgan ESA er i strid med EØS-avtalen. ESA sendte 20. mars et åpningsbrev til Finansdepartementet og ber om en norsk uttalelse innen to måneder.

I brevet vises det til at saken ble diskutert på «pakkemøtet» i Oslo i oktober 2012, og at norske myndigheter hevdet at det ikke var mulig for utenlandske selskaper å påvise kredittverdighet på annen måte enn gjennom krav om bankgaranti, men at man ser på saken og vurderer å endre praksis.

Enklere regler for internasjonale forskere og studenter

EU ønsker å bli et mer attraktivt sted for forskere og studenter fra tredjeland, og mener det vil gi økt økonomisk vekst, fremme innovasjon og skape flere jobber på lang sikt. Europakommisjonen har nylig lagt fram et forslag til direktiv som skal fjerne en del av dagens hindringer. Direktivforslaget er ikke merket som EØS-relevant.

Kommisjonen ønsker at direktivet skal gjelde fra 2016, og foreslår blant annet:

  • Medlemslandene skal behandle søknader om visum eller oppholdstillatelse innen 60 dager.
  • Studenter skal ha rett til å arbeide minst 20 timer i uken. Under visse betingelser skal forskere og studenter kunne bli i EU i ett år etter at studier/forskningsopphold er avsluttet.
  • Enklere og mer fleksible regler for å kunne bevege seg innenfor EU, noe som er spesielt viktig for deltakere i fellesprogram. Forskernes familiemedlemmer skal også få visse rettigheter.
  • Regler for beskyttelse av au pairer, skoleelever og lønnede praktikanter, som ikke er omfattet av eksisterende EU-lovgivning.

«Vi vil gjøre Europa til det foretrukne valget innen utdanning, forskning og innovasjon», sier EU-kommissær Androulla Vassiliou, og viser til det nye Erasmus for alle-programmet. Programmet er til behandling i EU og forventes vedtatt i vår. Norge ønsker å delta i programmet.

Rapporten Immigration of International Students to the EU ble lagt fram samme dag som direktivforslaget, og gir en analyse og statistikk over EU-landenes politikk på området.

Utdanningsstøtte-dommen kan koste Danmark 200 millioner årlig

En EU-dom i mars kan gjøre det lettere for utenlandske studenter å få utdanningsstøtte i Danmark. Den danske regjeringen har utarbeidet en konsekvensanalyse og vurderer at dommen vil føre til økte årlige utgifter på ca. 200 millioner danske kroner. Dommen kan også få konsekvenser for Norge.

EØS-borgere som i dag kommer til Danmark med hensikt å studere har ikke krav på utdanningsstøtte. Det samme gjelder for Norge. EU-domstolen slår fast at oppholdets formål ikke er av betydning, og at et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, noe som dermed kan gi rett til studiestøtte. I et svar til Folketingets Europaudvalg skriver regjeringen: «Det må vurderes, at EU- og EØS-borgere, der studerer i Danmark, vil have et incitament til at finde beskæftigelse, der berettiger dem til at modtage SU, og udgifterne til SU til EU- og EØS-borgerne må derfor alt andet lige forventes at stige i de kommende år som følge af den ændrede praksis for tildeling af SU».

Ifølge Information frykter flere danske politikere konsekvensene av EU-dommen. Venstres Mads Rørvig mener at man bør «dykke ned i juraen og se, hvordan kan man sikre, at SU, det er for danskere». Økonom Bo Sandemann Rasmussen ved Aarhus Universitet mener imidlertid at de utenlandske studentene kan gi en økonomisk gevinst dersom man er i stand til å holde på dem etter endt utdannelse. Han viser til en ny undersøkelse fra Uddanningsministeriet.

Preben Sørensen ved Aalborg Universitet mener dommen vil få konsekvenser, og peker på at rekrutteringen ofte foregår gjennom agenter. Dersom agentene begynner å profilere Danmark på studiestøtte kan det ha stor tiltrekningskraft på studenter, spesielt fra de østeuropeiske landene. Han mener økt tilstrømning ikke vil være entydig negativt, men det vil kreve store praktiske vurderinger og endringer.

Nordisk frykt for dårlegare personvernreglar

Datatilsynet i Danmark åtvarar mot at nye personvernreglar kan gjera at danskane vil stå igjen med dårlegare reglar på området, skriv Politiken. Overordna er tilsynet positivt til forslaga frå Europakommisjonen, men skeptisk til at ein kanskje må vedta svakare reglar gjennom ei forordning. Det danske datatilsynet er særleg uroa over eventuelle regelendringar for handteringa av persondata innanfor forskings- og helseområdet.

Justiskommissær Viviane Reding held fast på at ho ønskjer ei forordning: «Eit kontinent. Ei lov. Det er kva eg kallar enkelt. Det er kva eg kallar å opna ein marknad. Det er kva det europeiske næringslivet vil ha».

I Sverige har Justisdepartementet uttrykt bekymring over at personvernforslaga frå Kommisjonen kan få verknader for innsyn og tilgang til dokument, som har vist seg «essensielle for å sikra offentleg kontroll av offentlege saker».

I Noreg er det er oppretta ei referansegruppe beståande av fleire departement og Datatilsynet, som skal bidra i utviklinga av norske posisjonar i oppfølginga av personvernforslaga. Personvernforordninga er EØS-relevant, mens direktivforslaget om personvern i justissektoren er Schengen-relevant. Meir om dette i regjeringas nye arbeidsprogram for EU/EØS-saker (48-50).

Første skritt mot klima- og energimål for 2030

I løpet av 2013 skal Europakommisjonen legge fram et forslag til en ramme for EUs klima- og energipolitikk fram til 2030. Første skritt ble tatt rett før påske da Kommisjonen lanserte en høring i form av en grønnbok. Fristen for høringen er 2. juli.

Bakgrunnen for å sette mål for 2030 er at aktører som skal investere i energi og infrastruktur allerede nå har behov for å vite hvilken retning EU går i. Jørgen Henningsen mener imidlertid at Kommisjonen er sent ute, og at man i stedet for en høring burde lagt fram et forslag. Kommisjonen vet hva de ulike partene mener og en høring tyder på at man ikke greier å enes om en ambisiøs klimapolitikk, skriver Henningsen i EUobserver.

Samtidig med grønnboken om energi- og klimamål la Kommisjonen fram følgende tre dokumenter:

Kommisjonen mener at det er nødvendig å gjøre fornybar energi mer konkurransedyktig. Ifølge Alltinget.dk ønsker EUs klimakommissær Connie Hedegaard å se med nye øyne på støtten til fornybar energi. «Vi skal ikke internt i Europa konkurrere på, hvem der har den største pengekasse til at støtte vedvarende energi. Det er upraktisk, når vi samtidig prøver at lave et europæisk marked for netop grøn energi».

Les mer i rapporten fra miljøråd Knut Kroepelien i EU-delegasjonen.

Status for den britiske EU-utredningen

Den omfattende britiske undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia er kommet godt i gang. I en EU-note til Folketingets Europaudvalg omtales arbeidet, tidsplan og de politiske partienes holdninger. De første resultatene er ventet i sommer, og omfatter politikkområder som helse, dyrevelferd, matsikkerhet, utenrikspolitikk, skatt og det indre marked generelt.

Undersøkelsen ble lansert i juli 2012 og skal vare fram til sommeren 2014. Det skal være en faktabasert gjennomgang. Kompetanse defineres bredere enn den EU-rettslige betydningen og omfatter også de områdene hvor traktatene får direkte anvendelse i medlemslandene, som for eksempel bestemmelser om statsstøtte og fri bevegelse. Undersøkelsen skal innhente informasjon fra ulike aktører: næringsliv, organisasjoner, borgere med ekspertise eller erfaring, regionale aktører, parlamentskomiteer, EU-institusjoner og andre EU-land.

EU-noten omtaler de politiske partienes holdninger til undersøkelsen, og også kritikken som har kommet: «Cameron er blevet beskyldt for, at kompetenceundersøgelsen blot skal tjene som en «shoppinglist» forud for forhandlinger med de øvrige EU-lande om nye vilkår for britisk medlemskab efter en «á la carte»-model. Og undersøgelsens resultater vil utvivlsomt spille ind i en evt. kommende konservativ regeringsovervejelser omkring en ny model for britisk medlemskab».

Hva skjedde i EU i 2012?

Den svenske regjeringen har lagt fram Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2012. Årsrapporten er svært omfattende og kan brukes som et oppslagsverk over saker som har vært til behandling i 2012. Den er inndelt på fagområder og har et godt stikkordregister.

Når det gjelder Sverige og EU kan følgende være av interesse:

  • Det har vært 59 møter/drøftinger mellom regjeringen og fagkomiteene i Riksdagen om EU-saker. Tallet for 2011 var 78.
  • Bilag 1 gir en oversikt over saker i EU-domstolen hvor Sverige er part eller har interesser. Oversiktene har et emneregister.
  • Bilag 2 gir oversikt over Europakommisjonens overtredelsessaker mot Sverige. Oversikten er inndelt på departement.
  • Bilag 3 viser at Sverige har stemt nei tolv ganger i EUs ministerråd. Det er det høyeste tallet siden 1995.

  

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

På gang i EØS : våren 2013 - notat fra KS. Gir en fin oversikt over noen utvalgte EU/EØS-saker som diskuteres denne våren, og som vil få innvirkning på norske kommuner, fylkeskommuner og deres selskaper. Kort innledning om «tilstandsrapport» i EU/EØS.

Potential impacts on the UK of future migration from Bulgaria and Romania - rapport frå National Institute of Economic and Social Research: «numbers unpredictable, but impact on public services likely to be modest».

Sveriges handel med Norge – grannhandel med förhinder? - rapport fra Kommerskollegium. Den omtaler hindringene som svenske bedrifter og personer opplever, og trekker blant annet fram vanskelige tollprosedyrer, momsregler, høy og uforutsigbar toll på matvare, og hindringer for e-handel.

Labour costs in the EU27 - nye tall fra Eurostat viser store forskjeller mellom EU-landene. I Bulgaria koster en arbeidstime i gjennomsnitt 3,7 euro, i Norge 48,3 euro. Sverige er det EU-landet som har høyest lønnskostnader, med en gjennomsnitlig timelønn på 39 euro.

Creating accountability? Recent developments in the US's policy on drones - Policy Briefing fra Europaparlamentet, Policy Department. Notatet konkluderer blant annet med at: «The EU should engage more actively in the discussion, which bears direct implications for the Union's security as well as its stance on issues of human rights. The EU can help forge a global consensus about this form of modern warfare, responding to — but also anticipating — its risks and challenges».

Undervärderade effekter av ett längre arbetsliv i Europa - Sieps Europapolitisk analys. Notatet omhandler utviklingen for eldre på arbeidsmarkedet i åtte europeiske land, og oppsummerer vilkårene for den eldre arbeidskraften. Flere sosialøkonomiske konsekvenser av et forlenget arbeidsliv fortjener oppmerksomhet, mener forfatterne.

Europe in crises, Europe as the crisis? - konferanse arrangert av Arena - podkast fra innlegg i forkant av paneldebatten om EUs framtid og demokratisk legitimitet.

This is EFTA 2013 - en oversikt over EFTAs aktiviteter og organisering, samt EFTA in Figures. Publikasjonen finnes også i ePub-format.

Norway's experience with the EEA. An example for Britain? - Høgre-leiar Erna Solberg er gjest på London School of Economics måndag 15. april. Twitter: #LSENorway.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 12.04.2013 08:56