«Vårt eget medietilsyn har funnet at nær halvparten av alle nordmenn har, uten å være klar over det, lest falske nyheter om covid-19, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har advart om spredning av falske nyheter om viruset ([…] En undersøkelse utarbeidet på oppdrag av EUs utenrikstjeneste viser at bevisst desinformasjon spres på sosiale medier, og at mye av dette er propaganda rettet mot EUs håndtering av krisa», sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i den europapolitiske redegjørelsen i Stortinget 5. mai.

Politico skriver at det 10. juni vil bli lagt frem «a communication on disinformation in the context of COVID-19 ahead of a G7 summit». Så langt har Kommisjonen basert seg på selvregulerende tiltak for å bekjempe online desinformasjon, som bransjenormen (Code of Practice on Disinformation) som ble lansert i september 2018, og som de store plattformselskapene (Facebook, Google, Microsoft, Mozilla, Twitter) har forpliktet seg til å følge.

I en ny rapport vedtatt av sammenslutningen av europeiske AV-tilsynsmyndigheter (ERGA) kritiseres bransjenormen for å ha «betydelige svakheter», blant annet manglende åpenhet i hvordan den implementeres, og det foreslås at plattformer skal gjøre informasjon om datasett og dataovervåkingsverktøy tilgjengelig for nasjonale tilsynsmyndigheter. ERGA anbefaler også at flere plattformer forplikter seg til bransjenormen, og at Kommisjonen går bort fra selvregulerende tiltak til et mer strukturert rammeverk. Norge deltar i ERGA, uten stemmerett (Medietilsynet).

I en ny undersøkelse fra NewsGuard, som overvåker og vurderer nyhetsnettsteders pålitelighet, ble det funnet flere twitter-kontoer med over 100 000 følgere som fremmet feilinformasjon og konspirasjonsteorier knyttet til koronapandemien, skriver Financial Times. Alle tilfellene ble funnet etter at Twitter innførte nye retningslinjer for korona-innhold. Ifølge Twitter har de siden 18. mars fjernet mer enn 2400 tweets, både manuelt og ved hjelp av automatiske systemer. I en annen NewsGuard-undersøkelse identifiseres 36 Facebook-sider med store følgergrupper som er «super-spredere» av covid-19-desinformasjon: «While posts from U.S. and U.K. based super-spreaders reviewed by NewsGuard had warnings from fact-checking organizations 63% of the time, the platform’s enforcement against European posts was far lower».

Flere globale helseeksperter og leger publiserte 7. mai et åpent brev til Facebook, Twitter og Google, hvor de ber plattformene gjøre mer for å stanse desinformasjon rundt koronapandemien: «Today we are calling on the tech giants to take immediate systemic action to stem the flow of health misinformation, and the public health crisis it has triggered». I brevet anbefales det at EU får mer myndighet til å overvåke plattformene.

Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) skriver i en ny analyse at lovforslag om plattformregulering er ventet i den kommende initiativ-pakken Digital Services Act (DSA): «this will set rules on how companies such as Google, Facebook and Twitter will have to police illegal and possibly harmful content online». Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC har publisert et posisjonsnotat om DSA, hvor de blant annet skriver: «Additional regulatory obligations on platforms are needed, as self-regulation is proving ineffective and insufficient».

Ifølge en ny rapport fra Bertelsmann Stiftung, Governance of Digitalization in Europe, har Europas forsøk på å regulere den digitale sektor i stor grad vært feilslått: «Public-sector actors at sub-national, national, international and supranational level demonstrate a frequent lack of capability or willingness to implement existing laws and ensure that regulations are carried out effectively». I rapporten foreslås det, etter mønster fra personvernregelverket (GDPR), blant annet å opprette en «Digital Services Act Regulator (DSAR) that would not be focused on any specific area, but would be able to bring together different sets of sectoral regulators depending on the topic to be discussed».

Politico melder at Kommisjonen er i ferd med å initiere en ny undersøkelse for å innhente informasjon om seks områder i plattformøkonomien, som en del av prosessen med å utarbeide en konsekvensutredning: «Brussels plans an ex ante regulatory framework for “systemic” platforms by the end of the year or early next year, likely as part of the Digital Services Act package. This will likely trigger pushback from the biggest tech companies such as Google, Apple, Facebook and Amazon».