Norge deltar i EUs to romprogram, Galileo og Copernicus. Nå foreslår Europakommisjonen et tredje program – et satellittsystem for sikker kryptert kommunikasjon både sivilt og militært. Det skal gjøre EU mindre avhengig av andre land, hindre cyberangrep, gjøre høyhastighets bredbånd tilgjengelig i hele EU, og gi tilkobling til geografiske områder av strategisk interesse, som Afrika og Arktis. Målet er at det skal være i drift i 2028. Kostnadene er beregnet til 6 milliarder euro. Kommisjonen legger vekt på at det nye satellittprogrammet skal være en strategisk ressurs, og at den både har en sivil og militær kobling. Det åpnes for deltakelse fra tredjeland gjennom en internasjonal avtale. Deltakelsen vil være avhengig av koblingen disse tredjelandene har etablert med EU. Samtidig la Kommisjonen også fram en strategi for romtrafikkstyring.
EUs generaladvokat har i sak 436/20 («Asade») redegjort for sitt syn på adgangen til å begrense offentlige konkurranser om helse- og sosialtjenester til ideelle organisasjoner. Fra norsk side er en avklaring av spørsmålet om hvorvidt det finnes et handlingsrom til å reservere kontrakter på helse- og sosialområdet til ideelle leverandører, samt rekkevidden av en slik eventuell adgang, svært viktig. I norsk rett er det gitt en generell reservasjonsmulighet for slike kontrakter til ideelle, utover den adgangen anskaffelsesdirektivet selv åpner for. Norge har avgitt innlegg i saken.
Arbeidsmarkedskomiteen i Sveriges riksdag har vurdert direktivforslag om bedre arbeidsvilkår for plattformarbeidere opp mot nærhetsprinsippet. Komiteen mener at det er opp til medlemslandene selv å fastsette kriteriene for arbeidsforhold, og at regler om ansettelse og definisjonen av begrepet arbeidstaker best håndteres på nasjonalt nivå. Kommisjonens forslag er i strid med nærhetsprinsippet, mener komiteen, og foreslår at Riksdagen fremmer innsigelser i en begrunnet uttalelse til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen. Et mindretall i komiteen foreslår at Riksdagen sender en begrunnet uttalelse til EU med et annet innhold enn det som er foreslått av majoriteten i komiteen. Folketinget vurderer for tiden forslaget, siden det er valgt ut som en prioritert EU-sak ut fra kriterier om politisk relevans og danske interesser.
Forslaget til revisjon av fornybardirektivet, kalt RED III, behandles for tiden i Rådet og Europaparlamentet. Forrige uke presenterte Parlamentets saksordfører, Markus Pieper (EPP, Tyskland), sitt utkast til rapport. Pieper foreslår en rekke endringer, blant annet åpner han for at lav-karbon hydrogen kan telle som fornybar i enkelte sektorer i en overgangsperiode, og han mener det er behov for et nytt system for opprinnelsesgarantier. Kommisjonens forslag er for halvhjertet når det gjelder synergiene til det indre markedet, mener Pieper og foreslår blant annet at medlemsland skal forplikte seg til å vedta to eller tre felles fornybarprosjekter med andre medlemsland fram til 2025. Regjeringen sendte i november 2021 et innspill til EU, med vekt på hydrogen, havvind-prosjekter og fornybare energi til oppvarming.
Det er snart ti år siden Europakommisjonen la frem direktivforslaget om bedre kjønnsrepresentasjon i styrer i børsnoterte selskaper. Forslaget har vært blokkert av et mindretall av medlemslandene, og har ikke vært behandlet i Rådet på fem år. Nå har det franske formannskapet lagt frem en revisjon av direktivforslaget, og ifølge den danske regjeringen er det ventet at det blir vedtatt på rådsmøtet 14. mars. Danmark har tidligere vært del av det blokkerende mindretallet i Rådet, men støtter nå direktivforslaget. Europaparlamentet stemte over forslaget i november 2013 og er positiv til direktivet, men vedtok samtidig flere endringer i Kommisjonens forslag, blant annet en innskrenkning av unntaksbestemmelsene. Norge har i dag et regelverk som er mer omfattende enn EU-forslaget.