Europakommisjonen la den 25. januar frem forslag om å styrke den sosiale dialogen med arbeidslivets parter i EU. Sosial dialog kan være både dialog og forhandlinger mellom partene i arbeidslivet og trepartssamarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Kommisjonens initiativ består av to deler, en meddelelse som skisserer tiltak for å styrke den sosiale dialogen med arbeidslivet parter på EU-nivå, samt forslag til rådsanbefaling om hvordan medlemslandene kan styrke den sosiale dialogen og fremme kollektivavtaler på nasjonalt nivå. I pressemeldingen fremhever Kommisjonen at initiativet «bekrefter vårt sterke engasjement i sosial dialog som en hjørnesten i EUs sosiale markedsøkonomi og konkurranseevne.» European Public Service Union sier de er skuffet over Kommisjonens forslag med henvisning til at «Kommisjonen ikke foreslår et klart rammeverk for hvordan man kan fremme avtaler mellom arbeidspartnere for å gjøre dem bindende i EU.» Svensk LO sier forslaget er et skritt i riktig retning og Fagbevegelsens hovedorganisasjon i Danmark uttaler at «Det er (…) en lang hyldest til den sociale dialog.»
Europaparlamentet har nå vedtatt sin posisjon om revidert avfallstransportforordning. Strengere regler skal beskytte både miljø og folkehelse, og Parlamentet styrker blant annet Kommisjonens forslag om å forby eksport av plastavfall til land som ikke er med i OECD. Parlamentets posisjon er nå klar for trilogforhandlinger med Europakommisjonen og Rådet. «Vi må gjøre avfall til ressurser i det felles markedet, og dermed ta bedre vare på miljøet og konkurranseevnen vår», sier MEP Pernille Weiss (EPP, Danmark), som er Parlamentets saksordfører. Den danske regjeringen viser til at forslaget legger opp til økt kompetanse til Kommisjonen og fremhever forslaget om å innføre bøter ved brudd på forordningen. EU-rettsakter som forplikter Danmark til å innføre administrative bøter gir «anledning til forfatningsmæssige betænkeligheder», fremhever det danske posisjonsnotatet.
Europaparlamentets indre markedskomite (IMCO) vedtok 24. januar med stort flertall utkastet til rapport om forordningsforslaget som skal gjøre EU-valg mer åpne og forhindre desinformasjon. Komiteen foreslår endringer til Europakommisjonens forslag på områder som målretting, åpenhet og håndheving av regelverket. I vedtaket ligger blant annet at bare persondata som eksplisitt er gitt til bruk for politisk reklame på nett kan benyttes av reklameleverandører, og et forbud mot at aktører fra tredjeland betaler for politisk reklame i EU. Det er ventet at Parlamentet formelt vedtar forhandlingsposisjonen i plenum denne uken, med mål om å starte forhandlinger med Kommisjonen og Rådet.
Forslag til revidert avløpsdirektiv vekker bekymring hos regionale folkevalgte myndigheter. Kommisjonsforslaget er nå på høring i EU med høringsfrist 1. mars 2023. EØS EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte ga innspill til direktivforslaget før jul, hvor de påpeker at Norges og Islands beliggenhet, klima, befolkningstetthet og topografi gjør det krevende å innfri rensekravene som er foreslått. Det nye avløpsdirektivet som forventes vedtatt i 2024 vil ha store konsekvenser for kommunesektoren. Både den danske og svenske regjeringen ønsker forslaget til revidert avfallsforordning velkommen, med henvisning til handlingsplanene for nullforurensning og en sirkulære økonomi. Samtidig påpekes en rekke forhold: Den svenske regjeringen presiserer at krav som er unødvendig detaljert og som ikke leder til økt miljøgevinst bør unngås. Den danske regjeringen gjør oppmerksom på at man må vurdere bedriftsøkonomiske kostnader i forhold til miljøeffekten når det gjelder det foreslåtte produsentansvaret i direktivforslaget.