Europaparlamentets rettskomite (LIBE) vedtok 28. mars sin posisjon til reform av asyl- og migrasjonsforvaltningen i EU. Komiteen vedtok også samme dag sin posisjon til nye EU-regler om screening av migranter og raskere asylprosedyrer. Når det gjelder reform av asyl- og migrasjonsforvaltningen fremheves etablering av en solidaritetsmekanisme, der EU-landene kan velge å hjelpe hverandre med reallokering og kapasitetsbyggingstiltak, obligatorisk reallokering i krisesituasjoner, og at Kommisjonen skal veilede EUs felles handlinger innen asyl- og migrasjonspolitikken. Når det gjelder screening og asylprosedyrer fremheves at kontroll av personer som foretar uregelmessige EU-grensepasseringer bør vare maksimalt 5 dager, en raskere forenklet grenseprosedyre for enkelte asylsøknader og uavhengig overvåking for å beskytte rettighetene til personer som gjennomgår screening og grenseprosedyrer. Vedtakene som skal behandles i EPs plenumsmøte er del av Europakommisjonens forslag til en ny asyl- og migrasjonspakt. Enkelte av rettsaktene er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side.
Kommisjonens forslag av 29. mars til et nytt direktiv om bruk av digitale verktøy og prosesser i selskapsretten tar et neste steg mot en digitalisering av selskapsretten i EU. Direktivets formål er å minske byråkratiet i det indre marked, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre informasjon om selskaper som opererer på tvers av medlemsstatenes landegrenser på en bedre måte. Direktivforslaget er merket EØS-relevant. «Med mere enkle regler og yderligere digitale værktøjer fortsætter vi vores indsats for at hjælpe virksomhederne med at drive deres forretning i EU. Dette forslag er allerede vores andet skridt i retning af digitalisering af selskabsretten. Det vil skabe yderligere gennemsigtighed og øget tillid i forbindelse med virksomhed på tværs af grænserne. Samtidig mindsker vi bureaukratiet for virksomheder, der opererer i forskellige medlemsstater. Virksomhederne, navnlig SMV'erne, er det bankende hjerte i det indre marked og EU», uttalte visepresident i Europakommisjonen, Věra Jourová, da forslaget ble presentert.
Kommisjonen har lagt frem et forordningsforslag om tekniske krav på EU-nivå for mobile ikke-veigående maskiner på offentlige veier, som kraner, skurtreskere og gaffeltrucker. Med lovforslaget ønsker Kommisjonen å fjerne dagens ulike nasjonale rettslige rammeverk, slik at det blant annet skal bli lettere å benytte maskinene på tvers av landegrensene. Forslaget skal redusere administrative byrder og det innføres en enklere godkjenningsprosess som vil gjelde for alle EU-landene. Forordningen skal også harmonisere regelverket for førere av maskinene for å sikre en høy standard for trafikksikkerhet på EU-nivå. Forordningsforslaget er merket EØS-relevant.
Den 28. mars meddelte Europaparlamentets finanskomite (ECON) og rettskomite (LIBE) at deres posisjon i hvitvaskingspakken nå er klar. Endelig vedtak i Parlamentet ventes i plenum i april. Parlamentet ønsker strenge regler for å lukke eksisterende hull i lovgivningen for å bekjempe hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme og unndragelse av sanksjoner i EU. Konsekvent anvendelse av regler og sanksjoner, verifisert informasjon om reelle eiere og etablering av en ny europeisk myndighet mot hvitvasking (AMLA) er her sentralt. Norske myndigheter har gitt innspill til EUs hvitvaskingspakke i 2021, da den ble presentert.
Den 29. mars vedtok EU-landenes ambassadører Rådets forhandlingsmandat for europaparlaments- og rådsforordning om digitalisering av visumprosedyren. Forslaget introduserer muligheten til å søke om visum på nett og erstatter dagens visummerke med et digitalt visum. Forordningen tar sikte på å gjøre visumsøknadsprosedyren mer effektiv samt å forbedre sikkerheten. Et digitalt Schengen-visum vil gjøre det enklere for reisende å søke visum og skal forhindre forfalskning. Personlig oppmøte på konsulat vil kun være nødvendig for førstegangssøkere, personer hvis biometriske data ikke lenger er gyldige og de med nytt reisedokument. Rådet vil nå starte forhandlinger med Europaparlamentet med sikte på endelig vedtak.