Europaparlamentet hadde plenumsmøte i Strasbourg førre veke. Det førre og det kommande toppmøtet, energi, klima og europeisk konkurranseevne var sentrale tema på dagorden. Mellom anna gav Parlamentet formell tilslutning til tre rettsakter i Klar for 55-pakken og til å starte forhandlingar med Rådet om bygningsenergidirektivet. I fleire av debattane var det vist til nye initiativ knytt til konkurranseevne, energi og grøn omstilling frå Kommisjonen. Dette omfatta framlegga til reform av energimarknaden, overgangen til netto-null industri og tilgangen til kritiske råmateriale og meldingar om den indre markanden etter 30 år, den langsiktige konkurranseevna til EU og ein europeisk hydrogrenbank som alle kom førre veke. Parlamentet markerte den internasjonale kvinnedagen og tek til orde for eit direktiv om minsteinntekt. Det var også møte i den felles EØS-parlamentarikarkomiteen i Strasbourg førre veke.
Kommisjonen foreslår en reform av EUs elektrisitetsmarkedsdesign for å fremme investeringer i fornybar energi, gi bedre beskyttelse for forbrukerne når det gjelder svingende energipriser, styrke industriens konkurranseevne, og bidra til EUs doble mål om energisuverenitet og klimanøytralitet. Kommisjonens reformforslag kommer i form av to rettsakter. Rettsaktene vil revidere elektrisitetsforordningen og elektrisitetsdirektivet (2019), REMIT-forordningen, fornybarenergidirektivet (2018) og forordning om EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) (2019 revisjon). Samtlige av disse er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. «De foreslåtte endringene fokuserer på hva som anses nødvendig for å løse mangler ved dagens utforming av strømmarkedet i sammenheng med energikrisen og til å bidra på en kostnadseffektiv måte til Unionens klimaambisjon. De utgjør ikke en fullstendig revisjon av disse instrumentene (: rettsaktene)», heter det i kommisjonsforslaget. Reformforslaget er nå på høring med høringsfrist 15. mai.
Kommisjonen presenterte 16. mars et rammeverk med tiltak for å sikre EUs tilgang til diversifisert og bærekraftig forsyning av kritiske råmaterialer. Kritiske råmaterialer er uunnværlige for et bredt spekter av strategiske sektorer og for funksjonen til mange industrielle økosystemer. Kritiske råmaterialer har stor økonomisk betydning og høy forsyningsrisiko. Etterspørselen etter disse materialene anslås å øke og Europa er avhengig av import for å dekke sitt behov, særlig med tanke på det grønne og digitale skiftet. Kommisjonsforslaget inkluderer en forordning og en meddelelse. Forordningen er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side.
Europakommisjonens nye lovforslag Net-Zero Industri Act skal bidra til å styrke produksjonen av nullutslippsteknologier i EU i konkurranse med USA og Kina, og fremme en sikker og bærekraftig energiproduksjon. Målet er at Europa innen 2030 skal dekke minst 40 prosent av eget energibehov fra bærekraftig teknologi. Kommisjonen vedtok 9. mars et nytt midlertidig rammeverk for statsstøtte og godkjente en endring av forordningen om gruppeunntak for statsstøtte (GBER). Det nye statsstøtteregelverket skal sammen med initiativene i EUs grønne industristrategi bidra til å sikre EUs overgang til en nullutslippsindustri.
Den 10. mars presenterte Europakommisjonen og EUs Høyrepresentant en oppdatert EU-strategi for å beskytte maritime områder mot nye trusler. Tilhørende strategien er en handlingsplan som viser hvordan strategien skal gjennomføres. Strategien er et rammeverk for EUs innsats for å beskytte sine interesser til sjøs. Strategien skal implementeres av EU og EUs medlemsland i samsvar med deres respektive kompetanse. Strategien og handlingsplanen spesifiserer en rekke tiltak for å fremme EUs maritime sikkerhet.
Den 10. mars la Europakommisjonen og EUs Høyrepresentant frem en meddelelse til Europaparlamentet og Rådet om «Den europeiske unions romstrategi for sikkerhet og forsvar.» Bakgrunn er at EU identifiserer verdensrommet som et strategisk viktig område. «I nåværende geopolitiske kontekst med økt maktkonkurranse og trusselnivå treffer EU foranstaltninger for å beskytte sine romaktiviteter, forsvare sine interesser, avskrekke fiendtlige aktiviteter i rommet og styrke sin strategiske posisjon og autonomi», fremhever pressemeldingen. Strategien inneholder fem overordnede element: 1) Fellers forståelse av romstrusler, 2) Motstandsdyktighet og beskyttelse av romsystem- og tjenester i EU, 3) Reaksjoner på romtrusler, 4) Forbedre bruk av verdensrommet til sikkerhet og forsvar og 5) Partnerskap for ansvarlig atferd i rommet.