1. juli overtok Spania formannskapet i EU etter Sverige. Formannskapsprogrammet redegjør for overordnede tema og saker som vil være sentrale under formannskapsperioden. Under mottoet «Europe, closer», vil Spania fokusere på fire hovedprioriteringer; 1) reindustrialisering av EU, 2) grønn omstilling, 3) sosial og økonomisk rettferdighet og 4) styrket europeisk samhold.
Vi omtaler her et utvalg nye forslag som er lagt fram i EU i sommer, og som antas å være relevant for EØS-arbeidet i Stortinget. Tematisk dekkes forslag til antatte EØS-relevante rettsakter temaene finans, selskapsrett, sirkulærøkonomi, digital agenda, personvern, klima, miljø og transport, naturressurser og nye genomiske teknikker. Sakene omtales kortfattet, med lenkehenvisninger for videre lesing.
Vi omtaler her saker hvor det er oppnådd enighet om forhandlingsposisjoner i Rådet og Europaparlament, og saker hvor det er oppnådd enighet i forhandlinger mellom EU-institusjonene. Blant lovforslagene som omtales er forordningsforslaget om digitale produkters og tjenesters robusthet (Cyber Resilience Act), EUs elektrisitetsmarkedsreform, forordning for naturgjenoppretting, økodesignforordningen, forslaget om et rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (Critical Raw Materials Act), dataforordningen (Data Act) og felleseuropeisk eID. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.
Artikkelen gir en oversikt over ESA- og aktuelle domstolsaker, med lenker til videre lesing.
Europakommisjonen har i løpet av sommeren lagt frem tre policy-dokumenter som analyserer ulike forhold ved EUs sikkerhet og økonomi. Strategic Foresight Report («Sustainability and wellbeing at the heart of Europe’s Open Strategic Autonomy») foreslår konkrete tiltak for å fremme en bærekraftig utvikling og imøtekomme sosiale og økonomiske utfordringer i EU. Meddelelsen European Economic Security Strategy foreslår et felles rammeverk for å vurdere EUs økonomiske sikkerhet på fire hovedområder: forsyningskjeder, kritisk infrastruktur, teknologisikkerhet og risiko for økonomisk avhengighet. Meddelelsen «New outlook on Climate-Security nexus» angir et nytt perspektiv på truslene som klimaendringer og miljøforringelse utgjør for fred, sikkerhet og forsvar og en europeisk ramme for å imøtekomme dem. Med meddelelsen sikter EU mot å integrere sammenhengen mellom klima, fred og sikkerhet i EUs utenrikspolitikk med en rekke tiltak på et bredt spekter av områder.
EUs forordning om tredjelandssubsidier gir EU-kommisjonen myndighet til å etterforske subsidier fra tredjestater som vrir konkurransen i det indre marked. Til tross for at forordningen har en klar forbindelse til det indre marked og statsstøttereglene er den ikke merket EØS-relevant. Det har derfor vært usikkert hvilke følger den ville få for støtte fra EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. 10. juli i år vedtok EU gjennomføringsbestemmelser til forordningen, og den 12. juli trådte en stor del av forordningen i kraft. Et meldepliktsregime som skal benyttes i forbindelse med offentlige kontrakter trer i kraft i oktober og vil kunne medføre betydelig merarbeid for norske selskaper og selskaper med virksomhet i Norge. I tillegg kommer muligheten for at konkurrenter klager norske selskaper inn for Kommisjonen, med påstand om at de mottar ulovlig støtte fra norske myndigheter.
ESA har i sommer både sendt en grunngitt uttalelse og fattet vedtak om å bringe Norge inn for EFTA-domstolen i to ulike saker som gjelder norske pasienters adgang til å få refundert kostnader ved planlagt behandling i andre EØS-land. Sakene gjelder henholdsvis retten til pasientbehandling i utlandet etter trygdeforordningens artikkel 20, og retten til refusjon av utgifter i andre tilfeller etter pasientrettighetsdirektivet artikkel 7, 8 og 9. Både trygdeforordningen og pasientrettighetsdirektivet gir pasienter rett til å få dekket behandling i andre EØS-land i visse tilfeller. Saken som er henvist til domstolen, gjelder feilpraktisering av vilkårene for å få godkjent sykehusbehandling i utlandet i henhold til trygdeforordningen, og et uoversiktlig og fragmentert system for klager over avslag på behandling. Den grunngitte uttalelsen gjelder satsene for refusjon ved behandling i utlandet under pasientrettighetsdirektivet, og urimelig kort frist for å fremme kravet om dekning.