Europaparlamentet vedtok 1. juni en resolusjon med anbefalinger tilknyttet EU Strategy for Sustainable and Circular Textiles, ref. pressemelding av 1. juni. Strategien fra 2022 adresserer hele livssyklusen til produkter og foreslår tiltak for å endre hvordan vi produserer og forbruker tekstiler. Strategien søker å gjennomføre forpliktelsene i EUs grønne giv, handlingsplanen for en ny sirkulærøkonomi  og den europeiske industristrategien for tekstilsektoren. I resolusjonen oppfordrer Parlamentet Kommisjonen og EU-landene til å bekjempe overproduksjon og forbruk av tekstiler, særlig «fast fashion», definert som «high volumes of lower quality garments at low price levels». Produkter som selges i EU skal være mer holdbare, enklere å gjenbruke, reparere og resirkulere, og med en produksjon som respekterer arbeidstakerrettigheter, miljø og dyrevelferd. Resolusjonen oppfordrer til forbud mot destruksjon av usolgte og returnerte tekstilvarer. Resolusjonen ble vedtatt med 600 stemmer for, 17 imot og 16 avstående.

Bakgrunn
Resolusjonen viser til at mens den globale tekstilproduksjonen nesten doblet seg mellom 2000 og 2015, gikk plaggenes brukstid ned med 36 % i samme periode. Studier indikerer at mange forbrukere vil endre sine kjøpemønstre med bærekraftige alternativer, forutsatt merking med klare og pålitelige etiketter. 92 millioner tonn tekstilavfall genereres over hele verden hvert år. Det meste ender opp på søppelfyllinger. 5,8 millioner tonn tekstilprodukter kasseres hvert år i EU, noe som utgjør ca. 11 kg per person. Dette er produkter som vanligvis har blitt brukt bare 7 eller 8 ganger. Trenden med å bruke plagg i korte perioder før de kastes er den største bidragsyteren til overproduksjon- og forbruk.

73 % av klær og husholdningstekstiler som konsumeres i Europa er importert. Produksjonen finner ofte sted i land utenfor EU, hvor miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Det er videre estimert at mellom 16-35 % av den globale mikroplasten som slippes ut i havet er fra syntetiske tekstiler, noe som betyr at mellom 200 000 og 500 000 tonn mikroplast kommer inn i det globale havmiljøet hvert år. Tekstiler har i gjennomsnitt den fjerde høyeste negative påvirkningen på klima og miljø, etter mat, bolig og mobilitet. I 2020 var tekstilsektoren ansvarlig for den tredje høyeste innvirkningen på vann og arealbruk og den femte høyeste påvirkning på bruk av råvarer og klimagassutslipp.

Spesifikke tiltak i fremtidig EU-lovgivning
Parlamentet understreker behovet for et paradigmeskifte i moteindustrien for å få slutt på overproduksjon og uholdbart forbruk, og de ønsker å påskynde at «fast fashion» går av moten for å fremme bærekraftig produksjon og forbruk. I resolusjonen understreker Europaparlamentet at å bevege seg mot «sustainable and circular textiles requires a holistic approach progressively covering the whole value chain of textile products.» Parlamentet uttrykker bekymring for hvorvidt EUs strategi for bærekraftige og resirkulære tekstiler er tilstrekkelig for å oppfylle 2030-målet, og ber Kommisjonen om å sikre nødvendige tiltak «including additional legislative and non-legislative measures.» Parlamentet mener forbrukere bør ha mer informasjon for å ta bærekraftige valg, og ber om et forbud mot ødeleggelse av usolgte og returnerte tekstilvarer i den kommende revisjonen av økodesignforordningen. Her uttrykker Parlamentet at «ecodesign requirements for all textile and footwear products should be adopted as a priority.» Parlamentet ønsker også velkommen «the digital product passport (DPP) in the ecodesign proposal, which, as part of a coherent framework with corporate due diligence legislation on sustainability and the forced labour proposal, will provide increased transparency.» Videre ønsker Parlamentet klare regler for å stoppe grønnvasking, gjennom for eksempel det pågående lovarbeidet knyttet til å styrke forbrukere i den grønne omstillingen og regulering av grønne påstander (Green Claims Directive). I tillegg ønsker man å «raise awareness of the implications of fast fashion and consumer behaviour for the environment.»

En rettferdig og etisk handelspraksis skal oppnås gjennom å håndheve EUs handelsavtaler. Videre ønsker Parlamentet at den kommende revisjonen av rammedirektivet for avfall skal inkludere spesifikke, separate mål for å redusere drivhusgassutslipp fra tekstilindustrien når det gjelder forebygging av avfallsproduksjon (waste prevention), innsamling, gjenbruk og resirkulering av tekstilavfall. I tillegg ønsker man utfasing av deponering av tekstiler. Parlamentet oppfordrer Kommisjonen til å lansere initiativet for å forhindre og minimere utslipp av mikroplast og mikrofibre til miljøet, uten ytterligere forsinkelse. Resolusjonen «Calls for the European Environmental Agency (EEA) to be given the role and resources to monitor and assess whether measures taken under the Textiles Strategy are sufficient for the described objectives.»

For ytterligere informasjon, se resolusjonen fra 1. juni.