EU-institusjonene oppnådde 29. januar en foreløpig enighet om det reviderte avløpsdirektivet. Forhandlingsresultatet utvider direktivets virkeområde til å omfatte tettsteder med en belastning på mer enn 1000 personekvivalenter (pe), mot dagens grense på 2000 pe. I tråd med prinsippet om at «forurenser betaler» innføres et system med utvidet produsentansvar (EPR) rettet mot legemidler og kosmetiske produkter. Norsk Vann skriver i en omtale at det er for tidlig å vurdere alle konsekvensene forhandlingsresultatet vil få for Norge, siden ikke alle detaljene i teksten er på plass og lite av innholdet i vedtaket er kjent utover EU-institusjonenes pressemeldinger. I en omtale av prioriterte EU/EØS-saker i 2024, skriver Klima- og miljødepartementet at EUs reviderte avløpsdirektiv «vil bli krevende for Norge».
EU-kommisjonen har fremlagt forslag til endringer i direktivet om europeiske samarbeidsutvalg. Et direktiv om slike utvalg ble først vedtatt i 1994, for å sikre arbeidstakere innflytelse i selskaper og konserner med grensekryssende virksomhet. Direktivet ble oppdatert i 2009. Det någjeldende og tidligere direktivet ble i Norge gjennomført ved allmenngjøring av tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg mellom LO og NHO. Kommisjonens evaluering av regelverket i 2018 viste imidlertid blant annet at bruken av slike samarbeidsutvalg var fallende, at det var uklart hva som skulle anses som grensekryssende og dermed hvilke tilfeller som falt inn under direktivet, og at bruk av konfidensialitetsklausuler ofte hindret effektiv informasjonsdeling. Forslagene som er fremlagt nå tar sikte på å klargjøre når direktivet gjelder, fjerne unntak, sikre begrunnelse der selskapene viser konfidensialitetsklausuler, bedre kjønnsbalansen i samarbeidsutvalg og styrke håndhevingen på nasjonalt nivå. Forslaget er i likhet med de tidligere direktivene merket som EØS-relevant.
Den 24. januar vedtok Europaparlamentets komite for miljø, folkehelse og mattrygghet sin holdning til forordningsforslaget om planter fremstilt ved nye genomiske teknikker (NGTer). NGT muliggjør presis og effektiv planteforedling og kan øke matproduksjon gjennom utvikling av plantesorter som er mer motstandsdyktige, krever mindre gjødsel og sprøytemidler og som kan gi høyere avling. Avstemningen, der 47 stemte for, 31 stemte imot og 4 var avholdende, speiler uenighet i saken. Komiteens slutter seg til forslaget om enklere prosedyre for NGT-planter som anses som likeverdige med konvensjonelle planter (kategori 1). Komiteens mener kategori-2-planter fortsatt må etterleve GMO-lovgivning, samt at alle NGT-planter bør forbli forbudt i økologisk produksjon, da deres kompatibilitet krever ytterligere vurdering. Vedtaket skal stemmes over i plenum denne uken i Strasbourg. Miljøorganisasjoner uttaler seg skeptiske til forslaget og komiteens innstilling. Det er også tvilsomt hvorvidt Rådet blir enige i sin posisjon før valget til nytt Europaparlament.
Rådet vedtok den 26. januar sitt forhandlingsmandat til forslag til forordning om forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid på EU-markedet. Rådet støtter det overordnede målet om å bekjempe tvangsarbeid og presiserer forslaget på flere punkter, herunder når det gjelder Kommisjonens rolle, som blir styrket når det gjelder undersøkelser og vedtak. Europaparlament vedtok sin posisjon i plenum 8. november 2023, og man er nå klar til trilogforhandlinger. Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt rettsakten på høring.
Rådet og Europaparlamentet har kommet til enighet om et forslag til direktiv om forebygging og bekjempelse av menneskehandel. Enigheten innebærer en styrking av reglene for å forebygge og bekjempe menneskehandel i henhold til gjeldende direktiv (fra 2011). Endringene innebærer at flere handlinger faller inn under definisjon av menneskehandel (tvangsekteskap, ulovlig adopsjon og surrogati) og et styrket sanksjonsregime. Direktivet er ikke markert EØS-relevant fra Kommisjonen.