Forordningsforslaget som skal forenkle gjennomføringen av regelverket for kunstig intelligens (Digital Omnibus on AI), ble lagt frem av Kommisjonen 19. november 2025 som del av en større pakke med forenklingsforslag på det digitale området (Omnibus VII). Rådet og Parlamentet vedtok sine forhandlingsposisjoner til forslaget tidligere i år.

«This will make the implementation of the AI Act for EU businesses easier while maintaining its benefits for European society, safety and fundamental rights», skriver Kommisjonen i en pressemelding om avtalen 7. mai.

Rådet skriver i sin pressemelding at forhandlingsresultatet innebærer faste utsatte tidsfrister for bruk av høyrisikosystemer, 2. desember 2027 for selvstendige høyrisiko KI-systemer og 2. august 2028 for høyrisiko KI-systemer som er innebygd i produkter. Kommisjonen foreslo opprinnelig at fristene skulle gjelde så snart det var vedtatt nødvendige standarder og støtteverktøy, men senest fra 2. desember 2027. Det er også bestemt utsatte tidsfrister på andre områder, som innføringen av «regulatoriske KI-sandkasser» på nasjonalt nivå (2. august 2027), og en forkortelse av utsettelsen for å overholde kravene til vannmerking av KI-generert innhold (2. desember 2026).

I forhandlingsresultatet ligger innføringen av et forbud mot såkalt «avklednings-KI», som er KI-systemer som genererer innhold som er seksuelt eksplisitt eller intimt og ligner en identifiserbar virkelig person uten vedkommendes samtykke, samt materiale som involverer seksuelt misbruk av mindreårige. Parlamentet skriver i sin pressemelding at forbudet vil gjelde fra 2. desember 2026, og dekke bilder, video og lyd: «The prohibition applies to: placing AI systems on the EU market with the purpose of creating such content; placing them on the EU market without reasonable safety measures to prevent such creation; deployers using these systems for the purpose of creating such content».

Forhandlingsresultatet gjeninnfører plikten for leverandører til å registrere KI-systemer i en EU-database for høyrisikosystemer, der de anser at systemene kan unntas fra høyrisikoreglene. Avtalen gjeninnfører også standarden om streng nødvendighet for prosessering av spesielle kategorier av personopplysninger for å oppdage og korrigere skjevheter i KI-systemer.

Det er forhandlet frem et kompromiss om regelverket for industriell KI og samspillet med sektorspesifikk lovgivning i sektorer som medisinsk utstyr, leketøy, heiser, maskiner og vannfarkoster. Her er det enighet om å innføre en mekanisme som skal gjøre det mulig å løse situasjoner hvor sektorspesifikk lovgivning har lignende KI-spesifikke krav som KI-forordningen, ved å begrense forordningens anvendelse i disse tilfellene ved bruk av gjennomføringsrettsaker.

Det ble også inngått et kompromiss for å unnta utstyr underlagt maskinforordningen fra KI-forordningens virkeområde. Kommisjonen får her myndighet til å vedta delegerte rettsakter i henhold til maskinforordningen, som skal tilføye helse- og sikkerhetskrav for høyrisiko KI-systemer. Politico skriver at dette unntaket spesielt var en seier for Tyskland «after top officials including Chancellor Friedrich Merz pushed for the change to keep tech heavyweights Siemens and Bosch competitive». Sentrum høyre-grupper i Parlamentet skal ha forsøkt å få et tilsvarende unntak for flere produktområder, som medisinsk utstyr og radioutstyr, men fikk ikke gjennomslag for det.

Den foreløpige enigheten må godkjennes av både Parlamentet og Rådet: «The co-legislators intend to adopt it before 2 August 2026, the start date for current rules on high-risk systems», skriver Parlamentet i sin pressemelding.