Vi har mineraler, bioøkonomi og havbruk, inkl. fôr, som tema.

Bioøkonomi

Bioråstoff må betraktes som en strategisk ressurs i overgangen til en biobasert økonomi. Det er behov for nye kilder til bærekraftig biomasse, og de begrensede bioressursene må prioriteres der de gir størst klima- og samfunnsnytte. En sterk satsing på samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, med et politisk forankret verdihierarki for bioressurser, er en nøkkel for å oppnå dette. Det må også legges til rette for dyrking og økt arealtilgang for bioressurser lavere i næringskjeden, som skjell, tare og tunikater. Bellona forventer at Stortingsvedtakene fra behandlingen av havbruksmeldingen (Meld. St. 24 (2024–2025)), spesielt vedtak 1051 om sirkulærøkonomi og slam, 1055 om videreføring av hensyn bak særtillatelser, og 1057 om styrking av lavtrofisk akvakultur og makroalgedyrking, følges opp med konkrete rammer i 2027-budsjettet.

Forslag til merknad

Stortinget merker seg at regjeringen styrker Mattilsynet med 20 mill. kroner til EØS-oppfølging, men understreker at dette ikke dekker det økende behovet knyttet til biosirkularitet. Stortinget ber regjeringen sikre at Mattilsynet gis øremerkede ressurser og et tydelig mandat til å prioritere regelverksutvikling, veiledning og godkjenningsprosesser for utnyttelse av restråstoff, sirkulære gjødselprodukter og nye fôrråvarer i land- og havbruk.

Forslag til budsjettendring

• +5 mill. kr. til overføring over LMD kap. 1115, post 01.

Inndekning kan gjøres ved økt gebyrfinansiering på forurensende/tradisjonelle råvarer (Kap. 4115 / Kap. 5576). Begrunnelse for inndekning: Tilsyns- og saksbehandlingsaktiviteter er delvis gebyrfinansierte. Bellona foreslår at økte ressurser til sirkulærarbeid finansieres gjennom en justering av gebyrstrukturen på utslippstunge eller uutnyttede avfallsstrømmer.

Havbruk, inkludert Lavtrofisk akvakultur (LTA)

Bellona mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 svekker viktige virkemidler for klima- og miljøomstilling i havbruksnæringen. Innovasjon Norges miljøteknologiordning foreslås avviklet, og det legges ikke opp til en ny utlysning i Grønn plattform i 2027. Dette svekker mulighetene for å utvikle, demonstrere og kommersialisere løsninger som kan redusere næringens klima- og miljøbelastning.

Regjeringens ambisjoner om bærekraftig havbruk må følges opp med virkemidler som gjør omstillingen mulig. Bellona ber næringskomiteen arbeide for at næringen har tilgang til støtte til teknologiutvikling og miljøomstilling, og at komiteen etterspør en konkret, tidfestet plan for hvordan regjeringen skal nå sine mål for bærekraftig havbruk.

Stortingets vedtak 1057 ber regjeringen legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalgedyrking, med mål om bærekraftig vekst og økt verdiskaping, inkludert arealtilgang. Bellona mener statsbudsjettet for 2027 bør følge opp vedtaket gjennom en målrettet gjennomgang av eksisterende tillatelser for blåskjell og tare, som grunnlag for bedre arealutnyttelse og økt produksjon.

Bellona foreslår 3 millioner kroner til gjennomgang og opprydding i eksisterende tillatelser for blåskjell og tare. Passive tillatelser og uegnede lokaliteter bør kartlegges som grunnlag for bedre arealutnyttelse og aktiv produksjon. Tiltaket er et konkret første steg i oppfølgingen av Stortingets vedtak 1057 om lavtrofisk akvakultur og arealtilgang.

Forslag til budsjettendring

• + Kap. 917, post 01 økes med 3 mill kr, øremerket arbeidet, mot en tilsvarende reduksjon i øvrige utrednings- og prosjektmidler under kap. 900, post 21.
• + Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 75 Grønn plattform økes med 311,4 mill. kr, med formål om å legge til rette for en ny utlysning gjennom Grønn plattform i 2027.

 

Oppfølging av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr

Bellona anerkjenner regjeringens arbeid med samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, hvor målet er at alt fôr innen 2034 skal komme fra bærekraftige kilder. Dagens ordinære bevilgninger er utilstrekkelige for å gi nødvendig risikoavlastning og utløse oppskalering i fôrbransjen. For å tette gapet mellom ambisjon og gjennomføring kreves det en målrettet satsing med gradvis opptrapping til 200 millioner kroner årlig.

Forslag til merknader

Komiteen viser til vedtak 1055 om videreføring av hensynene bak særtillatelser i ny reguleringsstruktur, samt at Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr er avgjørende for omstillingen til et lavutslippssamfunn i det norske matsystemet. Komiteen understreker at fôr utgjør hoveddelen av klimagassutslippene i laksefiskoppdrett, og at det derfor er helt nødvendig med tilgang til oppdrettstillatelser for laksefisk tilpasset storskala uttesting og validering av nye fôrråvarer i sjø.

Stortinget ber Regjeringen i slike særtillatelser prioritere fôrråvarer med dokumenterte bærekraftsgevinster og som kan fremskaffes i relevante volumer på kort og mellomlang sikt.

Forslag til budsjettendring

• +90 mill. kr, fordelt likt mellom Landbruks- og matdepartementet (kap. 1137, post 71) og Nærings- og fiskeridepartementet (kap. 920, post 72)

Inndekning kan gjøres i like deler fra NFD (Kap. 919, post 73: 45 mill)og LMD (Kap. 1149, post 60 og Kap 1150, post 21)s budsjett.

 

Mineraler og industri

Tilgang på kritiske råmaterialer er avgjørende både for å lykkes med energiomstillingen og andre viktige samfunnshensyn, som forsvarsevnen. Samtidig er utvinning og prosessering av slike materialer konsentrert til enkeltland som Kina, og vanligvis forbundet med store utslipp og naturinngrep.

Med store mineralressurser, høykompetente forsknings- og industrimiljøer, og tilgang på fornybar kraft har Norge mulighet til å produsere råmaterialer og industriprodukter med vesentlig lavere klima- og miljøfotavtrykk. Det forutsetter imidlertid en sterk politisk bevissthet om tematikken og prioritering av tiltak som sikrer omstilling og bærekraftig utvikling av industrien. Her svikter budsjettforslaget fra Nærings- og fiskeridepartementet: Regjeringen vil både avvikle Miljøteknologiordningen, sette finansieringen av Grønn Plattform på pause, og gjøre store kutt i bevilgningene til Enova. Dette er svært kritikkverdig.

Det varsles heller ingen vesentlige tiltak for å styrke mer bærekraftige verdikjeder for mineraler. I en tid med høyt konfliktnivå om sjødeponering av gruveavfall, blant annet i Førdefjorden, har departementet ingen utvikling å vise til når det gjelder stortingsvedtak 699 og 700, som omhandler tiltak nettopp for å minimere avfallsdeponeringen.

Manglene i budsjettet for 2027 kommer samtidig som EU går i motsatt retning ved å bygge opp klimavinduet i Konkurranseevnefondet og åpne for mer statsstøtte til grønn industri (CISAF). Samtidig trapper viktige land opp sine industripolitiske virkemidler, noe som beskrives blant annet i Prosess21-rapporten «Kritiske og strategiske råmaterialer i Norge – posisjoner og potensialer» (2026).

Bellona foreslår følgende endringer:

• Reversér kuttene i Miljøteknologiordningen, Grønn Plattform og Enova.
• Gjennomfør vedtak 699 og 700 innen utgangen av første kvartal 2027.
• Innfør direkte støtte til et senter for utvinning av kritiske råmaterialer fra avfall og sidestrømmer, som et konkret bidrag til å oppfylle Stortingets vedtak 851 og målene i EUs forordning for kritiske råmaterialer.
• Følg opp anbefalingene i Prosess21 sin rapport «Kritiske og strategiske råmaterialer i Norge – posisjoner og potensialer» om en mer helhetlig industripolitisk tilnærming, og effektive industripolitiske virkemidler.

Forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen gjennomføre vedtak 699 og 700 innen utgangen av første kvartal 2027.

Forslag til budsjettendring

• +25 mill. kr til etablering av et senter for sirkulær produktutvikling, basert på eksisterende database som ble utviklet av Eyde-klyngen for Klima- og Miljødepartementet, over sidestrømmer fra norsk mineral- og prosessindustri (NFD, kap. 920, post 70)
• +156 mill. kr til Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge (NFD, kap. 2421, post 76)
• +56 mill. kr til Grønn Plattform under Innovasjon Norge (NFD, kap. 2421, post 75)