Partileder

Bakgrunn

Det gjennomføres en høring i justiskomiteen på Stortinget 17.09.2020 vedrørende forslag fra regjeringen til endringer i straffeloven. En av endringene dreier seg om §185, om hatefulle ytringer. Her vil man ta inn begreper knyttet til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet blant områdene som nevnes særskilt som diskrimineringsgrunnlag.

Høsten 2016 lanserte regjeringen en strategi mot hatefulle ytringer for perioden 2016-2020. Formålet med strategien var å bidra til å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer. Tiltaket bygger på prinsippene i straffeloven som ligger allerede fra 1902, og ble endret i 1970 (§135a). Flere justeringer og tillegg har blitt gjort blant annet i 1981 og 2005. Med andre ord har vi en lang tradisjon for å være bevisst på å beskytte utsatte grupper i Norge. Det vi ser her er en tilstramming av §185 hvor intensjonen er at flere grupper skal beskyttes. Likevel gikk Stortinget i motsatt retning vedrørende blasfemiloven og straffelovens §142 i 2015, hvor den såkalte blasfemiloven ble avskaffet. Det foreligger følgelig motstridende prinsipper i de folkevalgtes lovarbeid, og heri ligger problemet, ikke bare med endringsforslaget, men med hele §185.

§ 185 i straffeloven skal balansere Grunnlovens §100 om ytringsfrihet. Retten til ytringsfrihet etter grunnloven har som hovedformål å beskytte det frie ordskiftet, og dermed selve demokratiet. Politikerne må derfor ha §100 i Grunnloven som retningslinje for utforming av §185 i straffeloven.

Drøftelse

Utfordringen i dagens situasjon er at straffelovens §185 og §142 har gjennom historien blitt lite anvendt. Klarest var §135a / 185 vedrørende antisemittisme, og dette har et helt forståelig bakteppe fra vår nære historie under 2.Verdenskrig og nazismen. Nå er vi inne i en tid hvor krenkelse og subjektiv fornærmethet er grunnlag for rettsforfølgelse, og hvor vi har kommet inn i en omvendt bevisfremførelse hvor man kan måtte bevise sin uskyld. Ytringsfriheten er under press i vår tid som aldri før.

Når borgerne ser politiet allokere ressurser i økende grad til hatkriminalitet mens volden eksploderer i Skandinavia, inkludert Norge, og folket føler på en gryende utrygghet i hverdagen for liv og helse, er lovhjemler og ressursforvaltning på ville veger. §185 gir de facto i 2020 noen grupper i samfunnet bedre rettsvern enn andre grupper. Eksempelvis kan advokat Jon Wessel-Aas, uten den minste bekymring kalle lesere av nettavisen resett.no for kloakkrotter, mens en pensjonert dame på over 70 år blir dømt for å ha kalt samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali for en kakkerlakk.

I debatt på NRKs Dagsnytt 18 torsdag 18.august kunne Arbeiderpartiets Maria Aasen-Svendsrud ikke å svare på om forkynnelse og opplesning fra Bibelen vedrørende homofili, og dermed kristen etikk, ville bli rammet av dette endringsforslaget i straffeloven

Med andre ord ser vi at det som var en god intensjon i 1902 og 1970, har med de endrede samfunnsforhold blitt til en «sovjet»-lov hvor staten har hjemmel til å straffeforfølge vilkårlig. Norge har allerede et lovverk som straffer trusler, trusler om vold, vold, overgrep, ærekrenkelser og injurier. Straffelovens §185 som omhandler «diskriminerende eller hatefulle ytringer», viser til svært subjektive og svevende begreper som «hat», «forhånelse» og «ringeakt». Disse kan ingen presist definere, og rammer egentlig intensjon like mye som uttrykk. §185 har dermed mistet Grunnlovens §100 om ytringsfrihet som rettesnor. Nå brukes den i økende grad til å hemme den offentlige nødvendige debatt, og skape en fryktkultur som kan styres mot de grupperinger og meninger man ikke ønsker. Ikke minst mediemakten og fremveksten av sosiale medier, gjør at trykket mot upopulære meninger kan føre til tilbaketrekking fra det offentlige rom. Det er både uheldig og farlig for demokratiet.

I demokratiet er ytringsfrihet og fri meningsbrytning en forutsetning. Kontroversielle og provoserende synspunkter om de mest krevende samfunnsspørsmål er en nødvendighet. Juridiske sanksjoner, dyre rettssaker og straffereaksjoner mot meninger og ytringer, er ikke forenlig med demokratiets ide og innskrenker i praksis folkets frihet til å påvirke samfunnsutviklingen etter sin egen overbevisning. Likestillings- og diskrimineringsloven har allerede egne paragrafer som gir beskyttelse mot diskriminering. Norge trenger i dag å våke over ytringsfrihet, trosfrihet og tankefrihet. Karikaturstriden er det fremste eksempel på hvor hardt ytringsfriheten i realiteten er presset i vår tid, og hvor farlig det er å overlate til journalister og politikere å skulle forsvare dette alene. Lovverket må forsvare demokrati og frihet. I et økende multikulturelt samfunn vil stadige tillegg i straffelovens §185 fremme samfunnsfragmentering og et stadig trangere offentlig ordskifte. Dette er det motsatte av hva Norge trenger.

 

Konklusjon

Straffelovens §185 er frihetsbegrensende og vil ved den foreslåtte endringen føre til samvittighets- og politiske fanger i Norge. Det er en trist sorti for Norge av 1814 og 1905. Grunnlovens §100 søker å fundamentere i vårt samfunn sannhetssøken, demokrati og frie meningsdannelser. Med samfunnsendringene og maktforholdene som har endret seg siden 1970 og 2005 hører ikke §185 hjemme i det liberale demokrati. Partiet De Kristne oppfordrer derfor Stortinget her i dag ikke bare til å forkaste endringsforslaget, men å oppheve straffelovens §185.