Innspill til Statsbudsjettet 2021 – kapitler fordelt til Næringskomiteen, fra NOAH

NOAH – for dyrs rettigheter er Norges største dyrerettighetsorganisasjon og har rundt 14 000 medlemmer. Nedenfor er i kortform våre innspill til budsjettet fra LMD og NFD:

Statsminister Erna Solberg skrev nylig under på et lederløfte i forkant av FNs naturforsamling sammen med 69 andre verdensledere. Det står tydelig i dokumentet at de respektive landene forplikter seg til å gi naturmangfold hovedrollen i all relevant sektoriell og tverrsektoriell politikk, og at det nasjonalt – og internasjonalt – skal gis sterke finansielle insentiver for bevaring av natur og miljø.[1]

Koronapandemien har vist oss hvor stor påvirkning vår massive utnytting av dyr har på naturen, planeten og vår egen helse. Det er ingen tvil om at koronaviruset er et resultat av menneskers rovdrift på dyrene og naturen.[2] I 2021 skal også en ny global avtale for natur inngås, i tillegg til at det er møte i FNs miljøforsamling, hvor klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er president. Attpåtil skal FNs toppmøte for sunne, bærekraftige og rettferdige matsystemer gå av stabelen juli 2021. Nylig kunne FN melde at ingen av de tidligere målene for natur – Aichi-målene – er nådd.

NOAH mener at det er på høy tid at dette også legges til grunn i statsbudsjettet og at den nasjonale pengebruken står i stil med fagkunnskap og internasjonale forpliktelser. Regjeringen er nødt til å anerkjenne reduksjon i kjøttforbruk ikke bare som et klimatiltak, men som et naturtiltak, og ikke minst et dyrevelferdstiltak.

1. LMD: Satsing på tiltak for plantebasert mat

NOAH mener en post ved navn «Tilskudd til tiltak for plantebasert mat» er essensielt for å begynne tilspasningen til fremtidens matproduksjon. Nærings- og fiskeridepartementets har allerede en bevilgning til «Tilskudd til sjømattiltak» (kap. 900, post 77). NOAH foreslår en lignende ordning under Landbruks- og matdepartementet (kap. 1100) eller under Landbruksdirektoratet (kap. 1142) for å få folk til å spise mer plantebasert. Det er bred faglig enighet om at et hovedsakelig plantebasert kosthold er både klimavennlig og godt for helsa. Fordelene ved et plantebasert kosthold er langt mer veldokumenterte enn eventuelle fordeler ved fiskekonsum. Hovedmålene på det matpolitiske området er blant annet å fremme et sunt kosthold, god dyre- og plantehelse, langsiktig matforsyning og miljøvennlig produksjon. Da er det paradoksalt at det satses mer på økt sjømatkonsum enn å oppnå kostrådene. Det skulle bare mangle at det fantes en tilsvarende tilskuddsordning for «plantemattiltak» under Landbruks- og matdepartementets budsjett.

1. LMD: Anerkjennelse av behovet for mer norskprodusert plantemat

Til tross for at forskningen er tydelig på at mer plantebasert mat istedenfor animalsk basert mat, er viktig både for klima, natur, helse og selvforsyning, er dette ikke nevnt i statsbudsjettet. En rekke andre tiltak som enten ikke vil bidra i særlig grad til oppfyllelse av helse - og miljømål, eller som har mindre effekt, er imidlertid nevnt. Det er en gjennomgående usynliggjøring av det mest effektive og vesentligste tiltaket - overgang fra animalsk til plantebasert konsum og produksjon. NOAH kan ikke se noen god grunn til at ikke behovet for mer norskprodusert plantemat skal nevnes tydelig i statsbudsjettet. NOAH foreslår (i mailtillegg) en rekke endringer i formuleringer for å tydeliggjøre behovet for slik satsing - for eksempel.

1. LMD: Jordbruksavtalen - vridning av subsidier fra animalsk produksjon til plantebasert

Det er nødvendig at det legges føringer for neste års jordbruksoppgjør, for at subsidiene til landbruk vris fra animalsk produksjon til planteproduksjon. Slik budsjettet for 2021-oppgjøret nå er skissert, ignoreres det ugjendrivelige behovet for å endre konsum og produksjon bort fra animalsk produksjon. Plantebasert mat er nevnt som «satsing», men i faktiske tall forsvinner denne satsingen i milliardene som overføres til kjøtt- og melkeproduksjon. Pristilskudd kjøtt er bl.a. begrunnet i «Grunntilskottet skal òg bidra til rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren (…)» (s. 132) Det strider mot både helseråd og klimamål å fasilitere økt kjøttkonsum hos forbruker ved lavere priser - dette må derfor strykes. NOAH mener det er helt nødvendig at Stortinget anmoder regjeringen om en totalgjennomgang av jordbruksavtalen, og foreslår at dette legges inn i dokumentet: «Det erkjennes fra myndighetenes side at en reduksjon i animalsk produksjon og en økning i plantebasert produksjon til menneskemat er et viktig klimatiltak. Det tas sikte på å reflektere dette i kommende jordbruksforhandlinger.»

1. LMD: Viltressurser; anerkjennelse av naturkrisen, dyrs egenverdi og at næring basert på dyrelivsturisme har mer næringspotensial enn jaktturisme

FNs naturpanel påpeker at jakt, fangst og fiske er en av hovedårsakene til tap av natur, kun overgått av habitatendringer. Allikevel driver man i Norge jakt på rødlistede arter, i tillegg til at jakt subsidieres over statsbudsjettet. Formålet med kap 1141, post 75 på 6,8 millioner, er å «legge til rette for tiltak som fremmer jaktbasert friluftsliv» - altså fremme en hobby som har sterk slagside mot dyrevelferd og naturmangfold. NOAH kan ikke se at LMD betaler støtte til fremme av andre hobbyer uten slik slagside. Hele posten bør strykes.

Det er heller ikke slik at friluftsliv basert på å glede seg over levende dyr, istedenfor å skyte dem, er mindre inntektsbringende. Menon Economics har nylig utgitt rapporten «Ørn og norsk reiseliv» om dyrelivsturisme, for Miljødirektoratet. Dyrelivsturisme er turisme basert på fotografering og opplevelse av ville dyr, uten å ta livet av dyrene.[3] Denne type næring har et stort vekstpotensiale - og bidrar til bevaring av natur og dyr.  NOAH foreslår å stryke alle henvisninger til satsing basert på «Handlingsplanen for næringsutvikling basert på haustbare viltressursar». Denne ble planlagt i lukkede jordbruksforhandlinger, hvor parten som nyter godt av tilskuddet selv var involvert - uten at andre parter med frilufts-, nærings- eller ideelle interesser i «viltressursene» fikk anledning til å bli hørt. Som følge av pengefordeling i lukkede rom, har nå LMD satset på den type næringsutvikling basert på ville dyr som er minst lønnsom, minst bærekraftig og som står i strid med både oppnåelse av naturmangfoldsmål og går på tvers av mål om økt dyrevelferd.  NOAH henstiller til Stortinget om å isteden legge til: «Rapport av 2020 for Miljødirektoratet, «Ørn og norsk reiseliv», viser at Norge har et uutnyttet næringspotensiale i dyrelivsturisme. Dyrelivsturisme gjør det mulig å kombinere næringsutvikling, med hensyn til naturmangfold og dyrevelferd. Det er et mål at norsk næringsliv så vel som norsk naturmangfold skal kunne nyte godt av den økende interessen for dyrelivsturisme basert på observasjon av levende dyr.»

1. NFD: Stryke subsidier til selfangst

NOAH vil bemerke at tiltak til selfangst under NFDs budsjett er i utakt med kunnskapsgrunnlag og tidsånd: Selfangst er i stor grad en statssubsidiert fangst, og får ca. 2,5 millioner over post 75 «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene». Grønlandsselen, som er gjenstand for fangst, hadde en ungeproduksjon redusert med 40% fra 2012 til 2018, og er som is-avhengig art svært sårbar for klimaendringer.[4] Tilskuddet bør derfor strykes.

Utover dette takker NOAH for at landbruks- og matdepartementet har videreført støtte til NOAHs arbeid for vern av dyr over kap. 1138, post 70.

Mvh

NOAH – for dyrs rettigheter

PS: Detaljerte forsalg til ulike poster og formuleringer sendes representantene i mail.

 

[1] Leader’s Pledge for Nature. (2020). Hentet fra https://www.leaderspledgefornature.org/

[2] UNEP. (8.4.2020). Six nature facts related to coronaviruses. Hentet fra https://www.unenvironment.org/newsand-stories/story/six-nature-facts-relatedcoronaviruses?fbclid=IwAR2o1iokYtrxw9B4T0A8oGPwbL1KbPLnvBUvDi5i1-R8oNi0r3Am8jMEgj0

[3] https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/ville-dyr-er-turistmagneter-1.1783049

[4] https://www.hi.no/hi/temasider/arter/gronlandssel