Stortinget høringsmøte vindkraft innspill fra LO

Vindkraft i Norge er vokst opp som en betydelig energikilde i den norske kraftsektoren.

 

Vi har gode vindressurser og sammen med hovedleverandøren vannkraft, sikrer disse energikildene at den norske kraftsektoren er basert på fornybare energikilder.

• Det er i global sammenheng få om noen land som nyter godt av en slik kraftsektor.
• I Europa er det kun Island som opererer med en fornybarandel på over 70 %, rett bak Norge.

Knyttet til klimautfordringen gir dette Norge en unik posisjon, selv om det snevrer inn mulighetene ved at kraftsektoren ikke må omstilles og slik sett heller ikke kan bidra direkte til utslippsreduksjoner.  

• Vi må redusere på andre områder.

Det er imidlertid en stor styrke at konvertering av energibruken fra fossile kilder til elektrisitet, samtidig tar ut hele utslippet og ikke bare er et steg på veien mot utslippsreduksjoner.

 

Utslippsreduksjoner i Norge kan tas enten ved å unngå energibruk eller erstatte den fossile energibruken med fornybar energi.

• Elektriske biler er blitt et vanlig syn i Norge
• Prosessindustrien utreder konvertering til el eller hydrogen
• Norsk sokkel har ambisjoner om å skifte ut gassen i energiproduksjonen på plattformene.
• Ny industri retter seg inn mot elektrisitet eller indirekte elbruk i form av hydrogen

 

Norge har en unik posisjon som produsent av hydrogen, enten den er såkalt grønn, eller blå med de stegene som tas på co2 fangst, transport og lagring. Det skal vi la ligge i denne omgangen.

 

Vår utfordring knyttet til utvikling av elsektoren er todelt.

• Vi trenger tilstrekkelig produksjonskapasitet
• Vi trenger tilstrekkelig fremføringskapasitet

 

LO har i høringen om skatt på vannkraft og høringen om NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft påpekt behovet for mer kunnskap om fremtidens kraftbehov.

Vi mener Norge må ha som ambisjon at den norske kraftkapasiteten er tilstrekkelig til at vi produserer den kraften vi trenger her i landet.  

Mellomlandsforbindelsene skal sikre at over eller underskudd i våt og tørrår blir håndtert.

NVE melder at anslaget for oppgradering av eksisterende vannkraftverk viser om lag 6 TWH. Det er derfor høyst usikkert om vi kan klare oss med energisparing og vannkraft alene.

 

Den omfattende omleggingen av energibruken her i landet vil kreve mer fornybar energi.

• NVEs markedsrapporter peker på at vi går fra et overskudd til et økende overskudd.
• Statnetts rapport peker på et ytterligere behov for 40 TWH direkte og ytterligere 40 TWh i form av energikilder som Hydrogen.

Vi har deltatt i en bestilling av en gjennomgang av tre rapporter som har vurdert det fremtidige kraftbehovet og de viser alle en kraftig økning.

Det økte direkte kraftforbruket spenner fra 30 til 40 TWh og et hydrogenforbruket i spennet 7 til 40 TWh.

 

• Statnett (2019), Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm
• DNV GL (2019), 1,5˚C – Hvordan Norge kan gjøre sin del av jobben
• • Pöyry (2017), Vindkraftens rolle i et utslippsfritt samfunn

 

LO mener forståelsen av fremtidens kraftbehov til omlegging og utvikling av ny industri er svært viktig for debatten om etablering av nye kraftanlegg basert på vann eller vind.

NVE leverte i sommer en rapport som så på eksisterende industri. Av totalt 30 bedrifter identifiserte de syv,  som med kjent teknologi kan kutte sine utslipp med bruk av strøm.

• Det krever 10 TWh alene.
• Dersom ny teknologi utvikles, kan det kreve ytterligere 2 TWh.

 

Kjente elektrifiseringsprosjekter knyttet til Olje og gassvirksomheten kan ende med om lag den samme økning.

Når slike størrelser settes sammen med ny industriell virksomhet og  endringer av transportsektoren på vei og sjø,  underbygger det behovet for mer kraft.

Her venter vi med stor interesse på årets utgave av NVEs markedsrapport.

 

Den politiske debatten om fremtiden til den store olje og gass sektoren henger sammen med de utslippsreduksjonene næringen forplikter seg til.

Elektrifisering er et av de viktigste tiltakene for å redusere utslippene på norsk sokkel.

Havbasert vindkraft kan bidra på sikt ( ja Hyvind Tampen kommer ganske raskt) men for 2030 målene er det krevende å ikke trekke på kraft fra fastlandet.

At kraftsituasjonen også dreier seg om fremføring viser situasjonen i Bergensområde og spesielt på Kollsnes.

• Det er kartlagt en stor vekst fra landbasert industri. Vi har per i dag innsikt i totaltallet og ikke de ulike initiativene.
• I tillegg er Kollsnes planlagt som landfall for felt som Troll, Oseberg og Noaka området.

Industrien i område har fått beskjed om at det ikke er plass i nettet før det er forsterket. Det innebærer at risikoen for tapte muligheter i ny industriutvikling er stor.

LO registrer at situasjonen er problematisert med at Equinor elektrifiserer Troll og Oseberg, men vil i den sammenhengen påpeke at premisset er at de må akseptere umiddelbar utkobling. En situasjon bedriftene på land ikke har den samme muligheten til å leve med.

 

Når det gjelder nye rammer for vindkraft svarer stortingsmeldingen ut mange av de punktene LO tok opp i sin høringsuttalelse på NVEs forslag til samlet plan.

Det er tydelig og bekymringsfullt at utbyggerne ikke har evnet å sikre en god lokal forankring av sine prosjekter.

Det er ikke av ny dato at motstanden mot bygging av kraftanlegg er stor.

Inngrepene har konsekvenser som må utredes og balanseres.

• LO mener det er riktig å justere regelverket slik at de som skal huse anleggene, tillegges en tydeligere deltakelse og innflytelse på prosjektene.

En annen utfordring er prosjekt eller planleggingsperiodene.

• LO støtter en innstramning av tidsløpet til anleggene blir realisert.
• Det gir ingen ny kraft før investeringsbeslutning blir tatt og byggingen starter.

Vi ser at teknologiutviklingen i noen tilfeller har gått så fort at det endelige anlegget endrer karakter.

• I utgangspunktet bør det som godkjennes også bygges og endringer av en hvis karakter bør forankres før den eventuelt godtas.

På det området legges det opp til å ta nødvendige grep. LO mener fremtidens kraftbehov og konsekvensene av at anleggene blir bygget er sider som må vektes inn i vurderingen av det enkelte anlegget. Det er spørsmål som også har en tydelig nasjonal interesse.

LO registrerer at dette er søkt balansert i justeringene av regelverket.

Dersom vi skal klare å skifte ut fossile energikilder i eksisterende industri og samtidig skape ny industri som gir Norge flere ben å stå på, krever det tilstrekkelig fornybar energi.

Rikelig og rimelig tilgang til fornybar kraft er et svært viktig konkurransefortrinn Norge må sikre og utvikle.

LO har i utnyttelsen av norske naturressurser vært opptatt av at samfunnet skal ha sin andel av verdiskapningen.

• Den andelen påpeker vi består både av en direkte økonomisk del av verdiskapningen og ringvirkninger av aktiviteten i form av arbeidsplasser.

LO kan ikke se at denne siden ved kraftanleggene er løftet frem.

• Regjeringen varsler at den kommer tilbake til spørsmålet om skatt.

Det er viktig at de som berøres av kraftanlegg i sitt nærområde får en andel av den verdiskapningen som skjer.

Vi ser at noen steder er krafttilgangen viktig for industri og industriutvikling i området.

Det er viktig at prosessen synliggjør de effektene nye anlegg får i nærområde, også av slike effekter. Det kan være et rimeligere å bygge ny kraftkapasitet, som alternativ til å føre kraften frem.

I begge tilfeller vil tiltakene innebære naturinngrep.

I valget mellom vind og vannkraft tror LO vi trenger begge deler.

• LO støtter oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg og skånsom utvidelse av disse.
• Vannkraften, spesielt når den er koblet til vannmagasiner, er en fantastisk energiressurs. Den er fornybar med innebygget batterikapasitet.

LO støtter derfor justeringer i vannkraftbeskatningen som bidrar til at tar ut det potensialet vannkraften har.

Dette vil ikke bidra til at vi sikrer tilgang til kraft i den størrelsen som fremtidsbildene viser. LO mener vindkraft også på land kan gi verdifulle og nødvendige bidrag til å fylle dette behovet.

Forutsetningen må imidlertid i begge tilfeller være at det er gode prosjekter, med god lokal forankring og som bidrar med ringvirkninger også lokalt.