Norsk Reiseliv – høringsuttalelse – Prop. 1S (2020-2021), Kap 2421, post 74.

Covid-19 har satt norsk og internasjonalt reiseliv i en svært utfordrende situasjon, og vi vet ikke hvor lang tid det tar før reiselivet igjen kan fungere som normalt, eventuelt om vi som næring kommer tilbake til en såkalt normal situasjon. Vi vil måtte leve med stor usikkerhet og betydelige økonomiske tap for reiselivsnæringen i flere år fremover, med konkurser og kompetanseflukt og med store personlige belastninger for de som blir berørt.

Foreningen Norsk Reiseliv, som organiserer de største eksportbedriftene, landsdels- og destinasjonsselskapene, deler flere av vurderingene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Vi ser det derfor som positivt at reiseliv ifølge budsjettforslaget er et prioritert satsingsområde for Nærings- og fiskeridepartementet og at regjeringen ser de utfordringer vi som næring står over for.

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt må ivaretas i budsjettbehandlingene;

1. Regjering og Storting må raskt få på plass en kompensasjonsordning som er tilpasset reiselivets behov. Det er viktig at denne ordningen videreføres i første omgang frem til sommeren 2021, og at den får de rammer som er nødvendig.
2. Mva satsen på 6 prosent på reiselivstjenester må videreføres minst til sommeren 2021. Det samme gjelder for flypassasjeravgiften.
3. Bevilgningen til internasjonal markedsføring må styrkes slik at Innovasjon Norge har midler til internasjonal profilering og markedsføring når grensene igjen åpnes. Disse midlene må besluttes og brukes effektivt og i nært samarbeid med de store reiselivsbedriftene.

Kompensasjonsordningen

For 2021 foreslås det 680 mill. kroner til ekstraordinære tiltak rettet mot reiselivsnæringen knyttet til Covid-19. Dette er betydelig mindre enn de midler som er satt av til reiselivet i kompensasjonsordninger for resten av 2020. 

Reiselivet står overfor betydelige utfordringer også i 2021, utfordringer som vil vare langt inn i 2022 og 2023. Myndighetene må derfor følge opp reiselivet, eventbransjen og våre underleverandører med nødvendige kompensasjonstiltak i tiden som kommer, slik at vi sikrer likviditeten og ikke får massekonkkurser, arbeidsledighet og kompetanseflukt fra næringen.

Vi må i form av nødvendige omstillingstiltak sammen bygge opp en bærekraftig reiselivsnæring med produkter som er etterspurt etter Korona-pandemien. Det være seg både for ferie- og fritidsreiser og forretningsreiser, og som er tilpasset det norske og det europeiske markedet, deres forventninger til opplevelser og produkter, og kvaliteten på disse. Skal vi sikre oss høyt betalende norske og europeiske gjester i årene som kommer, må vi sørge for en bærekraftig utvikling av det norske reiselivsproduktet. Og da både på klima og miljø, sosiale verdier og økonomisk bærekraft.

Regjeringen sier den vil vurdere behovet for ytterligere bevilgninger og eventuelt komme tilbake til Stortinget, i tråd med signalene som er gitt i Prop. 142 S (2019–2020) ved behov. Det blir helt avgjørende for reiselivsnæringen, både i forhold til kompensasjonstiltak som kommer reiselivsnæringen til gode, sørge for at reiseoperatørene får stilt de nødvendige garantier i Reisegarantifondet og utfordringene med finansiering av destinasjonsselskapene som i stor grad har en omsetningsbasert finansiering, og i et marked med liten/ingen omsetning i reiselivsbedriftene har dette gitt store negative utslag for destinasjonsselskapene.  

Mva og flypassasjeravgift

Regjeringen foreslår å doble reiselivsmomsen til 12 prosent fra 1. januar 2020, samt gjeninnføre flypassasjeravgiften fra samme dato. Dette vil skape store utfordringer for reiselivsbedriftene og flyselskapene, og svekke vår konkurransesituasjon i et prissensitivt marked hvor man nå i stor grad konkurrerer i privatmarkedet, ettersom både internasjonalt reiseliv og det forretningsbaserte reiselivet er svekket.

Internasjonal markedsføring

Regjeringen foreslår 185,3 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører i 2021. Dette er 7 mill kroner mer enn endelig budsjett for 2020, dvs kun en marginal justering i forhold til den internasjonale pris- og kostnadsøkningen. Vi er langt fra samme nivå som i 2019, da budsjettet var på 231,5 mill kroner.

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål. Det er viktig at Innovasjon Norge er sikret midler til internasjonal markedsføring når det forhåpentligvis åpnes for internasjonal turisme fra Europa i løpet av 2021. Slik at vi ikke står i samme situasjon som sist sommer da grensene ble åpnet og Innovasjon Norge ikke hadde midler til markedsføring av Norge som et attraktivt reisemål i en tøff europeisk konkurranse. Det er likeledes viktig at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte aktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser, møter, arrangementer og kongresser.  Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus i feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt høst, vinter og vår.

Trenden for profilering av Norge som reisemål har ifølge regjeringen gått fra at enkeltaktører deltar på felles kampanjer med Innovasjon Norge, til at aktørene i større grad driver egen markedsføring gjennom nye digitale kanaler. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Med den situasjonen reiselivsnæringen nå står i er det nettopp samfinansierte markedskampanjer som skaper reiselyst. Næringen klarer ikke å være like synlig selv og i hvert fall ikke nå hvor det ikke finnes penger i reiselivsbedriftene, selv om de er smarte og jobber digitalt. Digitale markedsaktiviteter har hatt en betydelig kostnadsøkning de seneste årene og krever betydelige markedsføringsbudsjetter i en situasjon hvor alle land i Europa konkurrer om de samme europeiske turistene, og på det samme konferanse- og kongressmarkedet.

Norsk Reiselivs medlemsbedrifter og organisasjoner står i dag for vel 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen. Norsk Reiseliv ser det derfor som en forutsetning at vi involveres tungt i utviklingen av det internasjonale markedsarbeidet. Reiselivsnæringen må få bedre innflytelse på strategi, profilering og utvikling av markedsaktivitetene enn hva som er tilfelle i dag. Markedsføringen må utformes slik at reiselivsnæringen ser en større verdi med samfinansiering.

Vi er derfor skuffet over at det ikke står noe om videre oppfølging av virkemiddelgjennomgangen og fremtidig organisering av reiselivsnæringen i budsjetteksten, slik som regjeringen forespeilte tidligere i år. Norsk Reiseliv ber om at det gjennomføres en vurdering av hvordan det offentlige reiselivsarbeidet bør organiseres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for bedre samarbeid i og med reiselivet og mer effektiv bruk av midler.

Mangelfull tilgang på statistikk, situasjonsbeskrivelse og kunnskap om reiselivet skaper usikkerhet om næringen. Vi har i dag ikke god nok statistikk som viser hvor mange som besøker Norge i løpet av ett år, deres bevegelser og forbruk. Det må derfor tilrettelegges for bedre registrering, innrapportering, bearbeiding og tilgang på statistikk og markedsdata, samt på reiselivsrelatert forskning.