Innspill til statsbudsjett 2021 fra FFA, forskningsinstituttene

FFA er glad for at regjeringen i forslag til Statsbudsjett 2021 øker totalbevilgningen til FoU fra 2020 med 2 mrd kr (nominelt), til 1,1% av BNP. Det er likevel bekymringsfullt at enkelte departementer reduserer sin FoU-andel, til tross for tunge framtidsrettede samfunnsoppgaver.

FFA vil framheve regjeringens satsing på Grønn Plattform, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og økningen i grunnfinansiering til de teknisk-industrielle instituttene på Næringsdepartementets budsjett som særdeles viktige elementer i regjeringens statsbudsjett.

Effektene av korona-pandemien slår inn for deler av næringslivet, for offentlige virksomheter og for forskningsinstituttene også i 2021. Tiltakspakkene som er innført i 2020 har gitt god effekt. Derfor er Grønn Plattform som skal gå over 3 år særdeles viktig for en langsiktig satsing på omstilling, men også ytterligere tiltak er nødvendig i 2021.

Budsjettforslaget løfter forskning, kompetanse og innovasjon, men omstillingspotensialet tas ikke ut. FFA har følgende forslag for 2021:

For å realisere Stortingets mål om nødvendig grønn omstilling og håndtering av utfordringer knyttet til pandemien, ber vi Stortinget om at det satses ytterligere på kunnskapsutvikling for grønn omstilling og økt verdiskaping:

• Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene gis en opptrappingsplan til 25% over en 5-års periode. Økningen rettes mot å bygge langsiktig kunnskap på som svarer på utfordringene og bidrar til grønn verdiskaping, nye arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssystem
• Departementer som investerer en liten andel av totalbudsjettet i forskning, bes om å øke FoU-andelen i sitt budsjett. Langsiktige investeringer i velferdssystemet eller infrastruktur krever kunnskap om morgendagens løsninger.
• Bevilgningene til næringsrettet forskning i Forskningsrådet styrkes med 300 millioner kroner. Økningen må forutsette samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø for å sikre næringsrelevans, forskningskvalitet og kunnskapsspredning av forskning finansiert av fellesskapet.
• For å dekke de økte kostnadene til forskning, bør en se på muligheten for endringer i Skattefunn og omdisponering av disse midlene til andre FoU-virkemidler med større effektivitet og addisjonalitet, rettet mot næringslivets grønne skifte.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Regjeringen øker grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene med 50 mill kr. Veksten er avgjørende for at disse forskningsinstituttene skal utvikle langsiktig kunnskap for og med framtidas næringsliv og legge grunnlaget for bærekraftig vekst, økt verdiskaping og nye arbeidsplasser.
• Grønn Plattform med 1 mrd kr over 3 år er en særdeles viktig satsing. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for å få til den omstillingen som vi alle er avhengige av. Forskningsinstituttene er drivere i samarbeidet med næringslivet og samfunnet for øvrig i denne omstillingen.
• Det er av stor betydning for Norges grønne skifte og ny konkurransekraft at regjeringen satser på norsk deltagelse i EUs forskning- og innovasjonsprogram Horisont Europa og at ambisjonen for deltagelse øker fra 2,5% til 3,0%. De næringsrettede instituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for bedriftene og offentlige aktører i dette samarbeidet.
• Regjeringen går inn for norsk deltagelse i Digital Europe Programme og EUs romprogram, som er sentralt for næringsliv, offentlige aktører og forskningsinstitutter.
• Regjeringen bevilger 30 mill kr til forprosjektering av Ocean Space Laboratories i Trondheim, havromsteknologi som blir svært viktig for utvikling av ny kunnskap og teknologi for å utløse nærings- og innovasjonspotensialet basert på havrommet.
• Regjeringen fortsetter å følge opp prioriteringene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning innenfor Teknologiløftet, FoU for næringslivet og Kvalitet i utdanning, men takten må økes i 2021, ikke reduseres.
• Regjeringen vil prioritere tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. Dette er viktig forbedringsområde også innen forskning.

Omstillingspotensialet i forskningssamarbeid må utløses

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2021 bør i enda sterkere grad følge opp Langtidsplanens ambisjoner for å løse de store samfunnsutfordringene og den kritiske omstillingssituasjonen som næringslivet og velferdssamfunnet vårt står i. Det er bekymringsfullt at enkelte departementer reduserer sin FoU-andel. Til dels gjelder dette departementer[1] som allerede investerer en liten andel av sine budsjetter i FoU (Prop. 1 S Kunnskapsdepartementet, s.256). Ikke minst departementer som er sentrale i langsiktig tjeneste- og infrastrukturutvikling i velferdsstaten, med tunge budsjetter som Arbeids- og sosialdepartementet (0,8% til FoU), Justisdepartementet (0,3% til FoU) eller Samferdselsdepartementet (0,4% til FoU). Hvordan sikrer en at Norge bygger tjenesteutvikling og infrastruktur for kommunikasjon, mobilitet og sikkerhet for årtier fremover på beste kunnskap om fremtidens velferdsbehov, teknologi, materialer osv når en i så begrenset grad velger å investere i ny kunnskap? En økning i forskningsmidler må kanaliseres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer for å sikre best relevans, kvalitet og effektivitet i forskningen.

Samfunnseffekten av den anvendte forskningen i forskningsinstituttene er godt dokumentert av både EU, OECD og Forskningsrådet. Effektanalysen av næringslivets forskningssamarbeid med teknisk-industrielle institutter viser at samarbeidet gav økt verdiskaping i størrelsen 80 milliarder pr år de siste 10 årene, eller 1,1% av samlet verdiskaping i industrien. Norske teknisk-industrielle forskningsinstitutter har en grunnbevilgning på 8% i gjennomsnitt (2019). Dette er meget lavt i forhold til de forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med nasjonalt og internasjonalt, som har en grunnbevilgning på 25%-50%. OECD mener at lav grunnbevilgning for forskningsinstituttene er en begrensende faktor i det norske forskningssystemet og som svekker samfunnseffekten av en høyt kvalifisert instituttsektor. FFA er derfor svært fornøyd med at det foreslås en økning i grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene på 50 mill kr over NFDs budsjett. Denne økningen må trappes opp til internasjonalt nivå over de neste 5 årene.

Norske bedrifter har meget god gjennomslagskraft EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid og har teknologi og prosjekter som konkurrerer sterkt på den europeiske arenaen. De teknisk-industrielle instituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for bedriftene. Forskningsinstituttene som mottar støtte, tilbyr næringslivet og det offentlige kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Derfor er det avgjørende at forskningsinstituttene gis mulighet til å delta for fullt. Kostnadsdekning for instituttene i Horisont Europa gjennom STIM-EU er avgjørende.

FFA mener det er foruroligende at regjeringen reduserer bevilgningen til Forskningsrådet med 628 mill kr, selv om det uttrykkes at reduksjonen er ettårig og ikke skal føre til redusert aktivitet. FFA er opptatt av langsiktighet i forskningsfinansieringen og er bekymret for at et uforutsigbart finansieringssystem skal svekke den på sikt.

Vennlig hilsen

 Agnes Landstad

Daglig leder FFA