Kirkens Bymisjon: Innspill til Familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet 2021

Kirkens Bymisjon utfordrer Stortinget til å øke de offentlige stønadene for å løfte flere barn ut av fattigdom.

Stadig flere barn lever i familier med dårlig råd

I dag lever drøyt ti prosent (nærmere bestemt 11,3 prosent) av norske barn 0 – 18 år i det som i statistikken kalles «vedvarende lavinntekt». Det vil si at husholdningen har en økonomi som er 60 prosent av medianinntekten. Drøyt ti prosent er mye, og utgjør om lag 110.000 barn. Det er en tredobling siden 2001, og det er grunn til å anta at det vil øke.
Utviklingen har gått feil vei de siste 20 årene. I 2019 utga Kirkens Bymisjon rapporten «Snakk om fattigdom». Rapporten viser tydelig at å vokse opp i en fattig familie virker gjennomgripende i barns liv. Det preger sosiale relasjoner, skolegang, fysisk og psykisk helse, deltakelse i fritidsaktiviteter, tilgang til mat og klær og muligheter for feiring av høytider og bursdager. Å vokse opp i fattigdom er et alvorlig levekårsproblem og må håndteres som det.

Årsakene til lavinntekt er flere og sammensatte, og handler blant annet om lav utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet. For å forstå problematikken må vi se nærmere på årsakene. Det handler ikke bare om vilje eller mulighet til å få seg jobb. Det handler ofte om sykdom, rus, mangelfulle norskferdigheter og generell samfunnsforståelse. For å forstå og jobbe godt med fattigdomstiltak er det viktig å se helheten og være bevisst på alle elementene. Tiltak for barn i fattige familier må være helhetlige, varige og koordinerte. Når årsakene til fattigdom er sammensatte, må løsningene være tilsvarende sammensatte og fleksible.

Kirkens Bymisjon utfordrer Stortinget til å ta politiske grep som gir varige endringer for disse familiene. Vi ser en rekke gode tiltak i regjeringens budsjettforslag, men vi utfordrer Stortinget til å fatte vedtakene som virkelig vil monne. Det er mulig å løfte barna ut av fattigdom. Det er mulig å snu den negative utviklingen med tilstrekkelig vilje, kunnskap og politiske krafttak. Fattigdomspilen må snart peke nedover.

Viktigst av alt: Økt barnetrygd for alle barn

Kap. 845 Barnetrygd, post 70

Økt barnetrygd vil løfte mange av barna som lever i familier under fattigdomsgrensen, over grensen.

Regjeringen foreslår at barnetrygden skal økes med 300 kroner i måneden for barn opp til fylte seks år fra 1. september 2021. Regjeringen skal ha ros for igjen å prioritere økt barnetrygd etter at den har stått stille fra 1996 til 2019. Det er veldig bra at barnetrygden økes igjen for de minste barna, men hvis Stortinget virkelig vil redusere antallet barn som vokser opp i fattigdom, må barnetrygden økes for alle barn, helt opp til 18 år. Mange familier opplever at mye blir dyrere ettersom barna blir eldre, så trygda må økes for alle barn og unge, ikke bare de aller yngste. Ungdomstiden oppleves for mange som den tøffeste tiden å være fattig, ifølge Kirkens Bymisjons rapport om fattigdom fra 2019.

Kirkens Bymisjon oppfordrer Stortinget til å sikre at alle kommuner holder barnetrygden utenfor når sosialhjelp beregnes. Kirkens Bymisjon mener det er behov for et nasjonalt vedtak om at barnetrygden må holdes utenfor ved beregning stønaden til sosialhjelpsmottakere.

Vi oppfordrer Stortinget til å be regjeringen legge frem en forpliktende opptrappingsplan for hvordan barnetrygden skal økes for alle barn, og som et minimium, indeksregulere barnetrygden.

Fritidskortet er bra, men løfter ikke ut av fattigdom

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, post 61

Regjeringen foreslår at ytterligere 180 mill. kroner bevilges til fritidskortordningen som skal gå til barn mellom 6 og 18 år. Regjeringens fritidskort lindrer, men vi erfarer at mange barn og unge trenger så mye mer enn å få være med på aktiviteter, og det handler ofte om så grunnleggende behov som mat og klær. Fritidsaktiviteter gir viktig deltakelse og inkludering, men det gir ikke familiene penger til nødvendig livsopphold. Kirkens Bymisjon erfarer også i våre tiltak at det finnes andre barrierer enn å kunne betale kontingenten, som påvirker hvorvidt barn deltar i fritidsaktiviteter, som for eksempel at de må ta ansvar på hjemmebane, at kollektivtransport koster for mye, at de mangler penger til utstyr og klær.

Mange veier inn i fattigdom og mange veier ut

Familier er fattige i Norge – blant annet fordi de tjener for dårlig, eller fordi offentlige stønader, som sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og andre støtteordninger er for lave. Vi utfordrer Stortinget til å øke disse satsene til slik at barnefamilier med dårlig råd får mer å rutte med. Det fattige familier trenger er bedre økonomi. Vi må sørge for at alle foreldre kan forsørge barna sine.

Arbeidslinja alene ikke løser fattigdomsproblemet. Noen foreldre har for lav lønn til å betale alle regningene. Noen vil ha vanskeligheter med å komme i jobb, enten på grunn av språkproblemer eller sykdom eller av andre grunner. Vi må erkjenne at noen ganger kommer fattigdom i forlengelse av sosiale vansker som rus eller psykisk uhelse, og veien tilbake til arbeid er for lang. Barn som lever i disse familiene, må også få mulighet til å vokse opp med bedre betingelser. Vi er redd for at et ensidig fokus på arbeidslinja som langsiktig strategi, gjør at noen barn er «dømt» til å vokse opp i fattigdom. Også der arbeidslinja ikke er svaret, må foreldre ha tilstrekkelig økonomi til å forsørge barna sine.

Kirkens Bymisjon oppfordrer Stortinget til å se helhetlig på statsbudsjettets ulike tilskudd og sikre at totaliteten ikke gjør at fattige familier kommer dårligere ut, til tross for økning i barnetrygd. Når vi er kjent med årsakene til fattigdom, oppfordrer vi særlig til reversering av tidligere kutt knyttet til uføretrygd og tilskudd til nødvendige helsetiltak som briller og tannregulering som eksempler.

Barnevern

Kirkens Bymisjon driver et mangfoldig tilbud til barn og unge. Det spenner fra kortvarige lavterskeltilbud og ferieaktiviteter i nærmiljøene, til langvarig omsorgsansvar og oppfølging i samarbeid med barnevernet. På barnevernsfeltet driver vi institusjoner, fosterhjem, senter for familie og barn, og samvær under tilsyn.

Kirkens Bymisjon viser til Ideelt Barnevernsforums høringsinnspill.
Det er utfordrende med uforutsigbare og kortsiktige rammebetingelser for de ideelle sentrene for foreldre og barn. Vi oppfordrer til mer langvarige avtaler med større omfang.
Vi etterlyser konkret oppfølging av Stortingets vedtak fra mai 2018 om å be regjeringen «sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres». Vi ser fram til dialog og samarbeid for å oppfylle dette målet.