Innspill fra Norges Verdensarv: Å sikre og synliggjøre vår felles verdensarv

Innspill til Familie- og kulturkomiteen i forbindelse med høring i Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) fra Norges Verdensarv

Norges Verdensarv er en er en ideell felles medlemsorganisasjon for de åtte verdensarvstedene i Norge. Norges Verdensarv har som formål å ivareta og fremme de norske verdensarvstedenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis. Norges Verdensarv skal: Skape økt forståelse for det ansvar, de forpliktelser og muligheter som er knyttet til verdensarven. Stimulere til faglig utveksling og samarbeid om verdensarvspørsmål, og være en erfaringsarena.

På vegne av Norges Verdensarv vil vi presentere følgende innspill.

1 Verdensarvstedene spiller en viktig rolle i å nå nasjonale mål i kulturpolitikken

I de nasjonale målene i regjeringens kulturpolitikk som ble fremmet av regjeringen i kulturmeldingen høsten 2018, og som Stortinget sluttet seg til gjennom behandling av Innst. 258 S (2018–2019) er et av de overordnede målene «å ta vare på og formidle kulturarven».

Verdensarvstedene spiller en viktig rolle i arbeidet med å ta vare på vår felles kultur- og naturarv. Kulturarven og verdensarven representerer vår felles historie og medvirker til å skape identitet, innsikt, engasjement og tilhørighet. Verdensarven er basert på ideen om at enkelte natur- og kulturområder er verdifulle for alle, uavhengig av kulturelt ståsted, og verdensarven tilhører oss alle, i dag og i fremtiden.

De norske verdensarvstedene skal utvikles som fyrtårn for beste praksis innenfor natur- og kulturmiljøforvaltningen, samt prioritere å sikre den verdensarven vi har i dag. 

Verdensarv griper inn i mange sektorer. Derfor er et tydelig sektoransvar og en god koordinering av den statlige politikken viktig. I Meld. St. 16 (2019-2020) – Nye mål i kulturmiljøpolitikken er en særlig satsing på formidlingen og den lokale forankringen av verdensarven prioritert gjennom ambisjonen om å legge til rette for etablering av verdensarvsentre ved alle de norske verdensarvstedene.

For at Verdensarvstedene skal kunne være fyrtårn og nå ut til mange, og stadig flere nye besøksgrupper er det viktig å ha tilstrekkelig ressurser. Vi ser en rekke muligheter for å øke satsingen på formidling om vår felles kulturarv til et større og mer mangfoldig publikum gitt at støtten til Verdensarvstedene økes. 

Erfaringene fra våren og sommeren 2020 med Covid-19 pandemien har gitt oss ny kunnskap om det norske publikummet. Mange har besøkt ett eller flere av verdensarvstedene og vi ønsker nå å videreutvikle tilbudet til det norske publikummet også for årene som kommer. Gitt at konsekvensene av pandemien blir et fortsatt redusert antall internasjonale besøkende, er det etter vårt syn et stort behov for å videreutvikle tilbudet til et norsk publikum.

Aktuelle formidlingsprosjekter som allerede har vært prøvd ut i mindre skala og som vi gjerne vil videreutvikle på flere verdensarvsteder, med støtte over kulturbudsjettet, er blant annet et program for artist-in-residence på verdensarvstedene og digital formidling til barn og unge om verdensarv.  I dag foregår det for eksempel et artist-in-residence program på Vega, men vi vil gjerne utvide programmet til å gjelde flere verdensarvsteder. Slik kan flere få ta del i verdensarven på nye måter.

 

2 Konsekvenser av Covid-19: Behov for en felles og tilpasset støtteordning som sikrer verdensarvsentrene og med det vår felles kultur- og naturarv

De åtte norske verdensarvstedene er viktige turistattraksjoner. For mange av verdensarvstedene har konsekvensene av Covid-19 pandemien og uteblivelsen av utenlandske turister ført til store inntektstap når det kommer til billettinntekter.  For eksempel har Geiranger og Alta opplevd en sterk nedgang i billettinntekter på henholdsvis 90 og 50 prosent.

Det er viktig at de autoriserte verdensarvsentrene har driftsvilkår som gjør det mulig å løse oppgavene de er pålagt i årene som kommer. Klima- og miljødepartementet gir autorisasjon til verdensarvsentrene, men det har ikke vært gitt et felles tilbud om hjelp til sentrene. Det er per i dag derfor ulikt hvordan sentrene har fått hjelp, og i flere tilfeller har driftsform diskvalifisert sentrene fra kompensasjon for tapte inntekter.

Tre av verdensarvsentrene er i dag organisert som del av museum i det nasjonale museumsnettverket. Dette gjelder Alta Museum (Verdensarvsenter for Bergkunst), Rørosmuseet (Verdensarvsenteret Røros bergstad og Circumferensen) og Norsk industriarbeidermuseum (Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv). For disse tre blir videreføring av stimuleringsordninger for 2021 svært viktige. Samtidig etterlyser vi en bedre overordnet løsning for alle de åtte stedene.

Vi tror at koronakrisen vil påvirke økonomien negativt ved verdensarvsentrene i flere år fremover. Vi ønsker  derfor en felles og tilpasset støtteordning som sikrer driften ved sentrene og med det også vår felles kultur- og naturarv.

 

3 Behov for å utvikle en mer bærekraftig kultur-turisme

I Meld. St. 16. (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken blir det pekt på at kulturmiljø er en verdifull ressurs i reiselivssammenheng: «Ifølge FNs turismeorganisasjon UNWTO (The World Tourism Organization) er kulturturisme på verdensbasis dominert av opplevelser basert på kulturarv. Kulturminner og kulturmiljøer kan være reisemål i seg selv, de kan heve attraksjonsverdien til et reisemål, forsterke opplevelsen for de reisende og gi opphav til næringsvirksomhet lokalt.»

I Norge har vi i dag åtte verdensarvsteder som er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Disse verdensarvstedene er attraksjoner i verdensklasse og de bidrar til å gjøre Norge mer attraktiv som kultur-turisme-destinasjon.

Med sine unike kvaliteter er det også forventet at verdensarvstedene skal håndtere turisme etter beste praksis internasjonalt, og være gode eksempler for andre kultur- og naturdestinasjoner.

Norges Verdensarv og de åtte verdensarvstedene ønsker å både videreutvikle og dele vår kompetanse og erfaring om en bærekraftig kultur-turisme. Vi deler gjerne «best practice-case» og vil gjerne bidra til en videre utvikling av kultur-turismen i Norge. Stikkord her er helårlig verdiskaping, bevaring av fellesgodene og lokale verdier og grønn vekst.

Endelig vil vi oppfordre til et tettere samarbeid mellom alle sektorer som har et delansvar for å formidle vår felles verdensarv.  Det ligger et stort potensiale i økt samarbeid med lokale, regionale og nasjonale kultur- og næringsaktører om å skape et attraktivt kulturturisme-tilbud knyttet til verdensarven. Norges Verdensarv og de åtte verdensarvstedene vil derfor foreslå å øke støtten til Verdensarvstedene slik at vi kan utvikle pilot-prosjekter innenfor bærekraftig kulturturisme.