Styrk innsatsen mot hatytringer
Innspill til høring for Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)
Kap. 351 Likestilling- og ikke-diskriminering, Post 70 likestilling mellom kjønn
Anbefalinger
- Innsatsen mot hatytringer bør styrkes
- Den nye tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatytringer bør opprettes og sikres tilskudd over tid
- Tilskuddet til Stopp hatprat bør styrkes i henhold til regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion
No Hate Speech Movement startet som en reaksjon på terrorangrepene 22. juli 2011 for å bekjempe hatpraten og hat-ideologiene som legitimerte grusomhetene. Det var europeiske ungdommer som stod i spissen da Europarådets ungdomsråd startet en bevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat. Kampanjen har eksistert i over 40 land.
Hatprat er et alvorlig samfunnsproblem. Eksemplene på hvordan det truer og skremmer unge stemmer er mange. Sumaya Ali Jirde som har vært ungdomsambassadør hos oss er en av dem, de seksualiserte og rasistiske truslene hun mottok gjorde at politiet måtte fortelle henne at det ikke var trygt for henne å stå fram offentlig og bruke sin stemme.
43% av barn fra 13-18 år har sett hatmeldinger som angriper bestemte grupper på nett en eller flere ganger siste året, ifølge Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse publisert 15. oktober1. 4 av 10 lokalpolitikere har opplevd hat og trusler. Jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer2. Halvparten av norske Facebook-brukere avstår fra å debattere på Facebook på grunn av den negative tonen i debatten ifølge en LDO rapport om hatefulle ytringer på nett. Rapporten konkluderer med at demokratiet svekkes når mange velger å trekke seg fra den offentlige debatten på grunn av hat3.
Stopp hatprat er den norske kampanjekomiteen til No Hate Speech Movement og ble startet i 2014. Vi er ungdomsambassadører, ungdomsarbeidere og lærere som bruker menneskerettighetsopplæring og workshops for å skaper møteplasser der ungdom kan lære og snakke om hatprat.
Metode-materialet vi bruker, Bookmarks, er utviklet Europarådet og baserer seg på menneskerettighetene4. Vår oppgave er å tilpasse verktøyet til en norsk kontekst og gjøre det tilgjengelig for alle slik at ungdom kan forstå hva hatprat er, hvordan de kan gjenkjenne det og hva de kan gjøre for å svare problemet.
Vår erfaring er at unge ikke kan nok og ikke vet hvordan de skal reagere når de møter hatprat, enten det er rettet mot dem selv eller mot andre. De som blir rammet trenger støtte og å få gjenopprettet tryggheten.
Foruten effektivt støtteapparat for de utsatte er et av de viktigste tiltakene langsiktig forebygging og holdningsendring. Unge er aktive brukere av digitale medier, men refleksjonene rundt bruken kommer ikke av seg selv, det er der vi kommer inn og hvor lærere og ungdomsarbeidere har en viktig rolle.
Derfor er det viktig at det finnes gode tiltak som tar tak i utfordringene og støtteordninger som gjør arbeidet mot hatprat mulig. Sivilsamfunnet er en viktig aktør i bekjempingen av hatprat.
Stopp hatprat ønsker ny tilskuddsordning i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer velkommen og håper dette blir en del av en varig satsing på aktiviteter som bidrar til dette arbeidet og at dette tiltaket får bred tilslutning på tvers av partigrensene.
Vi er takknemlige for tilskuddet som gjør vårt arbeid mulig, men merker også begrensningene når det 1,2 stillinger skal dekke et behov og en etterspørsel som er nasjonal.
Tiltak 15 i handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-22 sier at Stopp hatprat skal styrkes i handlingsplanperioden. Samtidig er det det ikke noen reell økning til tiltakene på post 70 i 2021, foruten de viktige midlene foreslått til ny tilskuddsordning og TryggEst.
Vi håper Stortinget også ser verdien av arbeidet mot hatprat og at det er konsensus i komiteen for å styrke innsatsen mot hatytringer i 2021 og årene som kommer. Alle våre erfaringer viser at det trengs.
1) https://medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
2) https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/forskning-og-utvikling/fou-rapporter/mer-enn-4-av-10-lokalpolitikere-har-opplevd-hat-og-trusler/
3) https://www.ldo.no/ombudet-og-samfunnet/rapporter/hatefulle-ytringer/hatefulle-ytringer-pa-nett/
4) https://www.coe.int/en/web/no-hate-campaign/bookmarks-connexions