Trygg Trafikks merknader til SDs budsjettforslag for 2021
- Samlet vurdering: Trafikksikkerhet fortsetter å tape terreng
Regjeringen har forpliktet seg til å arbeide for nullvisjonen og etappemålet om å redusere antallet som omkommer eller blir hardt skadet i trafikken til maksimalt 350 personer i 2030, jf. Nasjonal transportplan 2018-2029. Ifølge den offisielle statistikken[1] var det 673 personer som omkom eller ble hardt skadet i 2019. Dette representerer status quo over tid og vi er bak målkurven. Likevel ser vi ingen tegn på økt satsning på trafikksikkerhet i neste års budsjettforslag, snarere tvert om. Omtalen av trafikksikkerhet er generell, kortfattet, lite forpliktende og tidligere «øremerkede» satsninger på bl.a. fysiske trafikksikkerhetstiltak på riksveiene er borte.
Vi ber komiteen notere seg at bygging av nye riksveier i liten grad vil kunne bidra til måloppnåelse for trafikksikkerhet. F.eks. fremgår det av budsjettforslaget at riksveiinvesteringene i 2019 kun vil gi en årlig gjennomsnittlig reduksjon på til sammen 5 drepte og hardt skadde. I budsjettforslaget legges det derfor til grunn at betydelige trafikksikkerhetsbidrag må hentes fra trafikantrettede tiltak (opplæring, informasjon og kontroller) i regi av andre aktører som bl.a. fylkeskommunene, politiet og Trygg Trafikk. Dessverre følges dette ikke opp med økte ressurser til denne type arbeid.
- Merknader til trafikksikkerhetsrelevante budsjettposter
Kap. 1300, post 71 Trafikksikkerhetstiltak – Trygg Trafikk
Det foreslås 55 mill. kr. til Trygg Trafikk, dvs. en videreføring av årets bevilgning. Dette er andre år på rad at organisasjonen ikke, som et minimum, kompenseres for den generelle pris- og lønnsveksten, noe som i praksis betyr en nedskalering av aktivitetsnivået. Dette til tross for sterke politiske føringer[2] og et stortingsvedtak[3] om å styrke det trafikantrettede arbeidet, som Trygg Trafikk er en av landets hovedleverandører av.
Organisasjonens samfunnsoppdrag er å bidra til best mulig trafikksikkerhet for alle trafikanter, med et særskilt ansvar for informasjon til befolkningen og opplæring av barn og unge. Vårt arbeid er helt avgjørende for å følge opp Barnas transportplan, som er bredt politisk forankret, samt Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (2018-2021), hvor vi står ansvarlig for 35 av 136 tiltak.
Vedlagt er en oversikt over prioriterte tiltak ved en ev. tilleggsbevilgning.
Programkategori 21.20 Veiformål
Det presiseres at Statens vegvesen fortsatt (etter regionreformen) skal ha et nasjonalt ansvar for det helhetlige arbeidet med trafikksikkerhet, og det er bra. Vi noterer oss også at prioriteringene innenfor etatens budsjettrammer skal bidra til sikrere kjøretøy og forbedret trafikantatferd.
Det varsles at Statens vegvesen og Nye veier skal effektivisere for å få «mer vei for pengene», men at dette ikke skal gå på bekostning av trafikksikkerheten. Mulige konflikter mellom disse målene drøftes ikke, og det gjenstår å se hva som får forrang i praktisk politikk.
Et viktig svar på dette kommer når spørsmålet om ev. innføring av nye og mer fleksible standarder for firefelts motorveier besluttes av departementet. Statens vegvesen og Nye veier har anbefalt at strekninger med årsdøgnstrafikk på 6 000 til 12 000 bygges med fire felt, smal skulderbredde (1-1,5 meter) og fartsgrense 110 km/t, fordi deres beregninger viser at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Trygg Trafikk er uenig fordi denne veistandarden, iht. forskning, vil øke ulykkene med 15-20 prosent sammenlignet med dagens standard. Vi reagerer også på at det meste av «lønnsomheten» kommer fra små tidsbesparelser grunnet fartsøkning, mens liv og helse verdsettes lavt. Vi har derfor i vårt innspill til neste NTP bedt om en gjennomgang av bruken av samfunnsøkonomiske analyser i veiprosjekter.
Kap. 1320, post 22, 28 og 30 (Statens vegvesen)
Investeringene i nye riksveier er noe lavere enn i år, mens vedlikeholdet styrkes. Trygg Trafikk støtter en vridning av ressursbruken fra nye til eksisterende veier. Det er bra at flere strekninger har fått forsterket midtstripe, men vi ligger dessverre langt bak planen når det gjelder bl.a. midtrekkverk og tilrettelegging for gående og syklende. Vi opplever føringene fremover som meget passive og stiller spørsmål om hvorfor de fysiske trafikksikkerhetstiltakene ikke er «øremerket» som tidligere.
Trafikant- og kjøretøysområdet er etter vårt syn for lavt prioritert ift infrastruktur. Ellers er vi positive til planene innen førerkompetanse, tungbilkontroller, automatiserte kjøretøy, små elektriske kjøretøy (bl.a. el-sparkesykler) og trafikksikkerhetskampanjer.
Kap. 1320, post 65 Tilskudd til fylkesveier
Tilskuddet fylkesveier med særlig stor næringstransport videreføres med 100 mill. kr. I tillegg kommer rammetilskuddet til fylkesveiene over KRDs budsjett, som etter regionreformen også bl.a. inkluderer tidligere statlige tilskudd til rassikring og gang- og sykkelvei. De statlige overføringene til fylkesveinettet er imidlertid langt fra nok. Forfallet og vedlikeholdsetterslepet er enormt, og risiko for å bli drept eller hardt skadet er ca. 80 prosent høyere per km som kjøres sammenlignet med riksveinettet. Det er fremover behov for en nasjonal/statlig satsning på fylkesveinettet, og dette bør fremover prioriteres høyere enn bygging av nye riksveier.
Kap. 1332 Transport i byområder
I bymiljø- og byvekstavtaler for de største byområdene er det satt av 1023 millioner kroner til gange-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksvei. Dette innebærer en økning fra 2020, men den reelle fordelingen mellom transportformene fremgår ikke. Myke trafikanter i de store byene har mye høyere risiko enn bilister, og Trygg Trafikk har lenge tatt til orde for en tettere kobling mellom nullvekstmålet og nullvisjonen. På denne bakgrunn støtter vi kravet fra 20 organisasjoner om å sette av en ekstrapott på 500 millioner kroner til sykkel og gange i de ni største byområdene.
[1] Den offisielle statistikken omfatter kun politirapporterte ulykker, og mye tyder på at det reelle antallet hardt skadde er over 60 prosent høyere: https://www.tryggtrafikk.no/nyheter/bedre-statistikk-kan-hindre-ulykker/
[2] Meld. St. 39 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 og Meld. St. nr. 40 (2015-2016) Om trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering.
[3] Jf. Innstilling 193 S (2016-2017), anmodningsvedtak 504.