Høringsinnspill fra Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Høring: Statsbudsjettet 2021 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen) - videokonferansehøring
Innspillsdato: 20.10.2020

God og kvalitetssikret utdanning i gestaltterapi

Behold fritak fra merverdiavgiften for psykoterapeuter deriblant gestaltterapeuter. De har gode og kvalitetssikrete utdanninger.

 

Utdanning i psykoterapi og gestaltterapi

Det finnes forskjellige private utdanninger innen psykoterapi i Norge. Norsk Forbund for psykoterapi (NFP) representerer de viktigste av disse retningene og har en oversikt over de forskjellige utdanningsinstitusjonene i Norge. Den største og mest anerkjente er utdanningen i gestaltterapi ved NGI. I denne informasjonen beskrives kort hva som menes med psykoterapi og gestaltterapi før NGI høyskole presenteres.

Psykoterapi

Psykoterapi er bruken av psykologiske metoder i behandling av psykiske lidelser og problemer der målet er at klienten skal få en økt livskvalitet eller bedret psykisk helse. Den moderne psykoterapi startet med psykoanalysen på slutten av 1800 tallet. Det er siden 1900-tallet utviklet flere psykoterapeutiske retninger og metoder. De mest kjente er psykoanalyse, psykodynamisk terapi, kognitiv terapi, adferdsterapi og eksistensiell og/eller humanistisk terapi.

 

Gestaltterapi

Gestaltterapi er en retning innen psykoterapien og har sine røtter i psykoanalyse, gestaltpsykologi, fenomenologi og eksistensiell filosofi. Gestaltterapi kjennetegnes av at terapeuten tenker helhetlig, er opptatt av klientens tanker, følelser, kroppslige fornemmelser og livssituasjon i tillegg til å ha stor oppmerksomhet på kontaktforholdet mellom terapeut og klient.  

 

INFORMASJON OM GESTALTTERAPIUTDANNINGEN VED NORSK GESTALTINSTITUTT HØYSKOLE.

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole.

Utdanningen i gestaltterapi er et NOKUT godkjent deltids studium over fire år som gir 120 studiepoeng. Skolen har også et deltidsstudium i gestaltorientert coaching over to år som gir 60 studiepoeng. I tillegg tilbyr skolen en internasjonal etterutdanning i gestaltterapi, en veilederutdanning og en utdanning i organisasjonsutvikling.

Utdanningen i gestaltterapi ble startet i 1986. Den gangen var det strømninger i tiden som så på psykiske lidelser og behandling av mennesker med nye øyne, noe som medførte store endringer i organiseringen av psykisk helse. Store psykiatriske institusjoner ble nedlagt eller fikk andre funksjoner. Behandlingen skulle foregå i nærmiljøet i små institusjoner og poliklinikker. Det var stort behov for helsepersonell med utdanning og erfaring fra arbeide innen psykiatri og psykisk helsevern. Skolens grunnleggere, en lege og to sosionomer, alle med erfaring fra psykiatri og gestaltterapi, savnet en relevant offentlig utdanning i psykoterapi og startet på den bakgrunn en egen, privat utdanning innen gestaltterapi. Det var stor interesse for en slik utdanning, noe som medførte at Norsk Gestaltinstitutt Høyskole ble grunnlagt. Skolen fikk NOKUT godkjenning for gestaltterapistudiet i 2003 og er re-akkreditert i 2013.

Skolen har siden 1986 uteksaminert cirka 1400 studenter i gestaltterapi, 60 nye studenter ble tatt inn i høst. Som alle NOKUT godkjente studier er utdanningen i gestaltterapi forskningsbasert og kvalitetssikret. Skolens lærerstab har et høyt akademisk nivå med blant annet en dosent i gestaltterapi, to førstelektorer og flere høyskolelektorer. Flere av lektorene holder på med doktorgradsstudier. Skolen utgir et eget vitenskapelig tidsskrift, Norsk Gestalttidsskrift (NGT), med fagfellevurderte artikler, internasjonale fagartikler, bokomtaler og intervjuer. Det er publisert en egen lærebok i gestaltterapi skrevet av to av skolens lærere (Skottun og Krüger, 2017). Boka er oversatt til engelsk og blir utgitt på Routledge neste år. To andre lærere har skrevet henholdsvis en bok med fortellinger fra terapirommet (Kolmannskog, 2015) og en bok om egne erfaringer med gestaltterapi (Slagsvold, 2016). Skolen har ansvar for en lignende utdanning i Budapest siden 2010 og har hatt det samme i Praha i tidsrommet 1994-2005. Skolens lærere er aktivt deltagende i nasjonalt og internasjonalt fag og forsknings arbeide, undervisning, veiledning og foreningsarbeide innen psykoterapi og gestaltterapi.

Kunnskap om hvilke faktorer som virker i psykoterapi (Duncan et.al. 2010) har vært grunnleggende i utarbeidelsen av skolens studie- og undervisningsplaner. Studentene lærer gestalt teori og fenomenologisk metode som omsettes i praksis med veiledning. De erfarer selv hvordan det er å være klienter og hva som virker terapeutisk på dem og hvordan de kan bygge relasjoner og allianser som terapeuter. De får undervisning i hvilke klienter de kan ta i terapi og hvilke de bør sende videre. De lærer hvordan å samarbeide med helse- og sosialvesen for å støtte klienten utenfor terapirommet.

Studentene er godt voksne, har fra tidligere bachelor eller masterutdanning og mye arbeids- og livserfaring. De finansierer studiet selv, hjulpet av lån fra Lånekassen. Ved endt utdanning er det mange som bruker sin økte kompetanse i de jobbene de hadde ved studiestartstart, noen søker seg til stillinger innen NAV, bedriftshelsetjeneste, rus- og psykiatrien, mens andre starter egen privatpraksis som gestaltterapeut. Privatpraktiserende gestaltterapeuter har klienter som strever med ensomhet, angst og depresjoner, har selvmordstanker, samlivsproblemer og utfordrende arbeidssituasjoner. Terapeutene samarbeider der det er nødvendig med blant annet fastleger, DPS, rusinstitusjoner og Nav kontorer.

 Forskning

Det har kommet kritikk fra flere hold at det ikke finnes forskning på effekten av gestaltterapi. Dette er ikke tilfelle. Det er blant annet publisert en oversikt i NGT over gestaltterapi forskning og forskning på humanistisk terapi (Strümpfel, 2013, Møklebust, 2014). Det er dessuten gjort semi-kvantitative studier i England (Stevens, 2008) og Italia (La Rosa et. al., 2019) som viser god respons på bruk av gestaltterapi. Det er utarbeidet en skala for måling av effekt på gestaltterapi som er under utprøving og blir diskutert i det internasjonale forskningsmiljøet for gestaltterapi (Fogarty et. al., 2015, Fogarty et. al., 2020). Gestaltterapi er en av mange retninger som det er blitt forsket på som viser at det er fire faktorer i psykoterapi som er grunnleggende for effekten av behandlingen (Duncan et al 2010). Det er videre utført forskning på gestaltterapi i form av master- og doktorgradsoppgaver i Norge og utlandet.

NGI har en egen FOU gruppe som arbeider aktivt med forsknings- og utviklingsarbeider og publiserer i fagfellevurderte tidsskrifter nasjonalt og internasjonalt. Det er ved NGI utarbeidet et eget skjema som vurderer kontaktforholdet mellom terapeut og klient over tid (Mjelve og Skottun, 2018) som er validert og kan tas i bruk når resultatene av valideringen er publisert. Arbeide med valideringen er støttet av Norsk Forskningsråd og Skattefunn. Det oppfordres internasjonalt til at gestaltterapeuter gjør «Single Case Studies» som er i tråd med gestaltterapiens antropologi og gir et godt innblikk i hvordan gestaltterapi virker. Et eksempel på slike studier er utført av Pablo Herrera og andre (2018) i Chile.

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole – gründerbedrift og skaper av nye arbeidsplasser

Det er i løpet av 34 år skapt mange nye arbeidsplasser både innad i skolen og av utdannete gestaltterapeuter som har etablert seg i egen praksis. Terapeutene har siden 2009 vært fritatt mva, noe vi mener de fortsatt bør være. Det vil motivere dem til å fortsette i sin praksis og fordi de tilbyr et viktig supplement innen psykisk helse.

Psykisk helse

Psykiske lidelser koster samfunnet pr år mellom 280-290 milliarder kroner og er våre dyreste sykdommer. Privat psykoterapi er et lavterskeltilbud der klientene kan henvende seg direkte til behandler og få time raskt. Tilbudet om psykoterapi fra det offentlige helsevesen i Norge er svært mangelfull og mange søker stadig oftere hjelp på det private markedet, noe som sparer samfunnet for store summer.

 

 

Bodil Stranden Riise                                                       Gro Skottun

Rektor                                                                              Prorektor og førstelektor

 

Litteraturliste: Gro@gestalt.no