Kosmetisk kirurgi er spesialisert helsehjelp og må unntas MVA

I forrige uke la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett 2021 hvor et av tiltakene foreslått er innføring av moms på all kosmetisk kirurgi som ikke har blitt rettighetsvurdert ved offentlige sykehus. Det presiseres i utredningen at kun offentlige sykehus skal ha mulighet til å vurdere om et kosmetisk inngrep er av medisinsk natur eller ei. Hittil har så godt som alle pasienter som ønsker å benytte seg av plastikkirurgiske tjenester i det private markedet kommet uten at de har blitt rettighetsvurdert ved offentlige sykehus først og har dermed heller ikke vært en belastning for det offentlige. Basert på tall fra Sverige er det kun 20% av plastikkirurgiske inngrep som klassifiseres som utelukkende kosmetiske innenfor privat plastikkirurgi.

Det argumenteres med at moms bør innføres for å motvirke økt kroppspress. Problematikken med kroppspress er vel kjent for alle plastikkirurger og vi jobber daglig for å minske press gjennom å følge noen av verdens strengeste retningslinjer med minimum 18-års grense, flere klinikker praktiserer 20-års grense og vi viser ikke før og etter bilder i noen form for reklame eller markedsføring. Her er det en markant forskjell mellom autoriserte leger som driver med plastikkirurgi vs kosmetiske behandlinger som utøves av en rekke faggrupper uten tilsvarende strenge retningslinjer.

Samtidig er det store utfordringer knyttet til begrepet kosmetisk kirurgi. I forslaget til nytt statsbudsjett står det som følger:

«Kosmetisk kirurgiske inngrep er «inngrep» der «kosmetiske hensyn» er det avgjørende hensynet for å gjennomføre inngrepet.»

 

Kosmetisk kirurgi er således ikke en definisjon som tilhører en gitt spesialitet, men en definisjon av den medisinske vurderingen av inngrepet. Dessverre har kosmetisk kirurgi gjennom media, bloggere og nå også myndigheter blitt forstått som det samme som privat plastikkirurgi, men andre spesialiteter driver også med denne form for behandling.

Noen eksempler

• Fjerning av skjemmende føflekk (fastlege, hudlege, plastikkirurg, etc.) – kosmetisk hensyn er det avgjørende
• Skraping av alderdoms flekker (seborrhoisk keratose) (fastlege, hudlege) – kosmetisk hensyn er avgjørende
• Fjerning av overflødig hud på øyelokk (offentlige sykehus, øyeleger, plastikkirurger) – kosmetisk hensyn er avgjørende
• Panneløft (offentlige sykehus, plastikkirurger, ØNH leger) – kosmetisk hensyn er avgjørende
• Bukplastikker (offentlige sykehus, plastikkirurger, generell kirurger) – kosmetiske hensyn er avgjørende
• Korreksjon av overflødig hud etter slanking (Offentlige sykehus) – kosmetiske hensyn er avgjørende
• Arrkorreksjoner (Offentlige sykehus) – kosmetiske hensyn er avgjørende
• Laseroperasjon for synskorreksjon (øyelege) – kosmetiske hensyn er avgjørende, dersom man ikke vil definere at all bruk av briller eller linser er en lyte?? Hva er forskjellen mellom dette og pushup BH med innlegg vs brystimplantater??
• Kosmetisk fjerning av plagsomme åreknuter (karkirurg) – kosmetiske hensyn er avgjørende

 

Når man da kommer med nytt lovforslag om moms på kosmetisk kirurgi med følgende ordlyd

«Som redegjort for ovenfor, kan det være krevende i det enkelte tilfellet å ta stilling til om et inngrep eller en behandling er kosmetisk eller medisinsk begrunnet. Ved at unntaket for helsetjenester bare skal omfatte medisinsk begrunnede tilfeller som finansieres helt eller delvis av det offentlige, slipper de avgiftspliktige å gjøre denne vanskelige vurderingen.»

 

risikerer man at tolkningen blir som følger: - all plastikkirurgi som utøves av private aktører skal ikke lenger defineres som helsehjelp men salg av varer. Teksten hentyder også at private aktører er dårligere skikket til å foreta disse vurderingene, til tross for langt større erfaring enn de som sitter ved offentlige avdelinger. Pasienter vil derfor miste mange av sine rettigheter, samtidig som forskjellsbehandling ikke er til å unngå da mange sykehus vil tøye sine definisjoner for hva som er medisinsk indisert uten mulighet for kontroll av hverken myndigheter eller fagmiljøet. Dette er også en stor diskriminering i forhold til andre spesialiteter som behandler pasienter med metoder som det offentlige ikke har valgt å finansiere (f.eks. behandling av overfladiske åreknuter). Flere sykehus driver allerede utstrakt kosmetisk virksomhet på pasienter som helt klart faller i gråsonen av hva som er medisinsk indisert i forhold til våre nasjonale retningslinjer. Man kan heller ikke mene at det er rimelig for alle pasienter som ønsker privat plastikkirurgi å først bli henvist til offentlig vurdering for å ta stilling til om en operasjon er momspliktig eller ei? Dette vil føre til en enorm belastning på det offentlige. Samtidig vil dette være riktig prosedyre for at pasienten ikke skal ilegges moms av praktiske hensyn hvis de egentlig har krav på fritak i henhold til loven.

Som en offentlig godkjent spesialitet har plastikkirurgi krav om at 1/8 del av operasjonslisten skal være innenfor kosmetiske inngrep. Det er da ingen logikk i utsagn som at

«Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet, tilbys ikke i den offentlige helse- og omsorgstjenesten.»

Det finnes ikke et nasjonalt utvalg som vurderer medisinsk indikasjon på objektivt grunnlag – her er det opp til hver enkelt offentlig ansatt lege å gjøre denne vurderingen. Dersom man ikke tilbyr kosmetiske inngrep i den offentlige helse- og omsorgstjenesten ville ingen Leger i Spesialisering (LiS) i plastikkirurgi kunne fått godkjent sine utdanningsforløp som nylig ble revidert. Følgelig er det slik at dersom man skulle forsvare å tilby kosmetiske inngrep i offentlig regi måtte dette være av hensyn til utdanning av LiS. Hvordan sykehus som da ikke har godkjente utdanningsforløp eller LiS i det hele tatt da kan tilby disse inngrepene faller på sin urimelighet. Her snakker vi om at noen pasienter «vinner» en operasjon fordi de møter en offentlig ansatt lege som definerer inngrepet som medisinsk, mens man i privat praksis ikke en gang har lov til å ta stilling til indikasjon slik forslaget er fremmet i statsbudsjettet.

Dersom man fortsatt mener at moms bør innføres på en privat legetjeneste som uavhengig av spesialitet kan defineres som «kosmetisk kirurgi», vil det eneste riktige være å innføre moms på alle private legetjenester. Resultatet av forslaget slik det nå er fremmet, er at alle private plastikkirurger må føre doble regnskap og henvise alle pasienter til offentlige instanser for å få avklart moms-spørsmålet. Dette er en enorm byråkratisering av en helsetjeneste som ikke lar seg enkelt definere. Operasjoner vil alltid måtte oppfattes som helsehjelp av både lege og pasient, helt uavhengig av om man politisk ønsker å kalle dette for en vare eller tjeneste. Slik forslaget nå står, er det ingen klar grenseoppgang mellom legevitenskapelig kosmetisk kirurgi og dårlig definert kosmetisk behandling(medisin). Dette vil få følger for alle som driver med operasjoner i privat regi, uavhengig av spesialitet. Sakens kjerne er ikke hvilke deler av legetjenester som skal ilegges moms, men faktisk om man politisk skal fratas sin rett til å kalle pasientbehandling for helsehjelp. Grenseoppgangen mellom hva som skyldes utseende alene, vs somatisk eller psykisk helse vil være nærmest umulig å definere, det som er hovedpoenget her er at en autorisert lege må få beholde sin rett til å utøve helsehjelp for sine pasienter uansett spesialitet eller type praksis (offentlig vs privat).

 

Det eneste riktige ville være at «kosmetisk kirurgi» fjernes fra lovforslaget, slik at alle leger behandles likt. Forslaget, slik det nå står, er ment å ilegge en definert offentlig godkjent spesialitet et momskrav som ikke andre spesialiteter vil måtte ta hensyn til. Urimeligheten i dette vil måtte få konsekvenser for andre private aktører også.