Fra Norges forskningsråd
Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2021
Helse- og omsorgskomiteen 26.-27. oktober
Kontakt for oppfølging: Områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik
Telefon: 40063500 E-post: akf@forskningsradet.no
Tilsynelatende er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 et godt forskningsbudsjett. Det er en 2,1 prosent realvekst (5 prosent nominelt) til forskning i 2021; totalt er rammen på 40,9 milliarder. I åtteårs-perioden har det samlet vært 23 prosent realvekst, men det har vært under 1 prosent samlet realvekst de siste fire årene. Dette, og flere av grepene i budsjettet, gir grunn til bekymring.
Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon, men Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. NHO har nylig tatt til orde for 1,30 % og Europakommisjonen har nylig anbefalt 1,25 % for alle EU-land. For å nå det nivået, mangler det fortsatt 4-6 mrd. kroner. Vi mener det er nødvendig å komme opp på 1,25 prosent i lys av de omstillingene vi skal gjennom, både nasjonalt og globalt.
Det skaper usikkerhet og svekker forutsigbarheten at staten låner fra Forskningsrådets avsetninger. Forskningsrådet er bekymret over at bevilgningen for 2021 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett reduseres for annet år på rad for å redusere avsetningene på helseområdet. Forskningsrådet har 30 mrd i framtidige forpliktelser i sin samlede portefølje. Regjeringen har foreslått ettårige forskyvninger i bevilgningene til Forskningsrådet på flere av departementenes budsjett - til sammen 712 millioner kroner. Forskningsrådets midler omdisponeres dermed til andre formål enn forskning. Siden det er forutsetningen at disse ettårige reduksjoner ikke skal føre til redusert aktivitet og Forskningsrådet må forutsette at dette inntektstapet som disse lånene i realiteten innebærer, blir tilbakebetalt på et senere tidspunkt. Hvis ikke vil Forskningsrådet ikke kunne opprettholde investeringsnivået, slik statsbudsjettet legger opp til. Samlet etter fire år utgjør lånene hele 1,64 mrd. kroner. Hvis lånte midler ikke føres tilbake til anvendelse til forskningsfinansiering, er denne mekanismen i realiteten en kamuflert reduksjon i tidligere års forskningsbudsjetter, og det vil dermed få konsekvenser for investeringsnivået fremover.
Det er flere positive elementer i budsjettforslaget fra HOD. Det er viktig at arbeidet med Helseanalyseplattformen styrkes med 35 mill. Totalt får arbeidet 235 millioner. Helseanalyseplattformen skal lette tilgangen til bruk av helsedata, blant annet til forskning og innovasjon.
Forskningsrådet hilser velkommen 5 mill. kroner til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet, men med 20 mill. kroner til kvinnehelseforskning i 2021 er innsatsen fortsatt liten.
Det er også gledelig at tiltak i helsenæringsmeldingen følges opp med 20 mill. kroner til helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon (Pilot Helse). Midlene vil sammen med tiltaksmidler på 40 mill. til Pilot helse i 2020 muliggjøre oppstart av en satsing på forskningsbasert og behovsdrevet innovasjon med helsetjenestene og næringsliv som samarbeidspartnere. Helsenæringen i Norge er i god vekst, med mange FoU-solide tidligfasebedrifter som trenger samarbeid med helsetjenestene i sitt utviklingsarbeid. Det er svak kultur for offentlig-privat samarbeid i sektoren. Pilot helse vil bidra til dette og også kunne risikoavlaste begge parter slik at det kan vokse fram en konkurransedyktig helsenæring som bidrar til å løse sektorens utfordringer.
Det er også positivt at det bevilges 30 mill. til å etablere NorTrials som et partnerskap for kliniske studier. NorTrials blir et sentre innen terapiområder definert sammen med næringslivet, frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland.
Innenfor persontilpasset medisin støtter Forskningsrådet regjeringen i arbeidet med å fortsette oppbyggingen med å bevilge 61,3 millioner til arbeidet i 2021. Regjeringen foreslår å etablere et nasjonalt genomsenter med tilhørende registerløsninger for lagring og bruk av genetiske opplysninger for helsehjelp, kvalitetssikring og forskning. Midlene skal akselerere innføringen av persontilpasset medisin og bidra til etablering av en infrastruktur for kliniske studier som omfatter genetisk presisjonsdiagnostikk. Behovet på dette området er stort og kunne med fordel vært intensivert betydelig mer enn det legges opp til.
Forslag til statsbudsjett omfatter et viktig løft på 10,6 mrd. kroner for å ruste helsetjenesten for videre koronainnsats. Det er store næringsmuligheter knyttet til dette. Initiativet fra LO, NHO, LMI og andre om å styrke norsk vaksine- og legemiddelproduksjon bør kunne realiseres som del av koronasatsingen. Disse aktørene har foreslått et Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon (SEVI) som omfatter FoU samt beredskaps-, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner. Dette er en god anledning til å aktivt følge opp Helsenæringsmeldingen. Helsenæringen kan gjennom offentlig-privat samarbeid involveres aktivt i utviklingen av produkter og tjenester – og utnytte eksportmulighetene på området. Store globale aktører og mange land vil søke etter sikrere levering og norsk helsenæring har en reell mulighet til å ta en andel av dette markedet blant annet på grunn av Norges kvalitetsrennomme og generelle stabilitet.
Det er imidlertid flere uheldige elementer i statsbudsjettforslaget. Det er heller ikke for 2021 er funnet rom for å øke forsknings- og innovasjonsinnsatsen på områder som er særlig relevant for primærhelsetjenesten. Det trengs mer data og kunnskap om effektive folkehelsetiltak i kommunene for å forebygge ressurskrevende kommunale helse- og omsorgstjenester. Økningen i tjenestebehov kan bremses ved å forebygge utenforskap, psykisk og fysisk uhelse, ensomhet, overvekt, rus m.m.
Det er skuffende at en videre satsning på norsk forskning på global helse etter 2020 ikke er kommet plass, ikke minst i lys av den pågående globale helsekrisen på grunn av Covid 19. Kombinasjonen av smittsomme sykdommer og svake helsesystemer er en viktig årsak til at globale helsekriser oppstår. Det er viktig for vår egen sikkerhet at vi både bidrar til den globale kunnskapsbasen med relevans for LLMIC-land og vedlikeholder en nasjonal forskningskompetanse på dette feltet. Vi må opprettholde og styrke den gode kompetansen og kapasiteten vi har bygget opp på global helseforskning i Norge. Det trengs en kraftfull satsing for å styrke internasjonalt samarbeid, gi bedre beslutningsgrunnlag for internasjonal helsepolitikk, bedre forebygging, nye vaksiner, diagnostiske metoder og behandlinger. Gjennom GLOBVAC-programmet har vi gjennomført en betydning styrking av, rekruttering til og kompetansebygging innenfor dette forskningsfeltet. Det er avgjørende for beredskapen vår mot globale helseutfordringer at vi beholder og videreutvikler denne kompetansen.
Forskningsrådet har også etterlyst en satsing på antibiotikaresistens – en av de største globale helsetruslene. Antibiotika er helt nødvendig for å behandle infeksjonssykdommer, for kirurgi og også for behandling av bl.a. kreft. På dette området trengs det tverrfaglig og tverrsektoriell forskning og innovasjon i et samarbeid mellom veterinær- og humanmedisin, matproduksjon og farmasøytisk industri. HOD bør ta ansvar for et interdepartementalt samarbeid for å styrke kunnskapsberedskapen på dette området.
Det er også bekymringsfullt at kontingenten til EUs rammeprogram finansieres med inndragning fra sektordepartementenes budsjetter, blant annet budsjettet til HOD, når dette bidrar til kutt i bevilgningene til konkurranseutsatt forskning på viktige sektorpolitiske områder.