Kreftforeningens høringsinnspill til Stortingets Justiskomite statsbudsjettet 2021

Kreftforeningens høringsinnspill til Stortingets Justiskomite          

statsbudsjettet 2021 dato 20.10.20

Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med 113 500 medlemmer og 25 000 frivillige. Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Over 284 000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig rammes nær 34 000 mennesker og omtrent 11 000 dør hvert år som følge av kreftsykdom. Kreft er hyppigste dødsårsak for de under 75 år og det forventes en markant økning av nye krefttilfeller de nærmeste årene. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges.

Kreftforeningen ønsker å ta opp følgende saker på høringen for statsbudsjettet 2021:

 

Behovet for rettshjelp og økonomisk støtte til rettshjelpstiltakene

Kreftforeningens rettshjelp opplever ofte at mennesker med helt alminnelige inntekter oppsøker vårt tilbud. Sykdom kan ramme alle og syke personer kan ha mer enn nok med å holde ut en tøff kreftbehandling. Selv om vi har et godt sikkerhetsnett, opplever mange syke det som vanskelig å navigere mellom ulike kontorer og etater og de synes det er vanskelig å finne ut av tjenestene de kan søke på og/eller har rett til. Mange kreftpasienter opplever at de ikke får rett trygdeytelse til rett tid. De kan ha få problemer med bank/forsikring, blir oppsagt på grunn av sykdommen sin, blir utsatt for en pasientskade eller annet som gjør at de vil ha behov for rettshjelp i en krevende tid.

 

Å engasjere advokat / rettshjelper er kostbart, og selv en mindre sak kan fort beløpe seg til kr 25 000,- ink. mva. Dette svarer til en alminnelig netto månedsinntekt, og ligger langt over hva personer med inntekt som akkurat ikke kvalifiserer til fritt rettsråd kan klare.

I kombinasjon med betydelig inntektsbortfall, for eksempel i overgangen sykepenger/arbeidsavklaringspenger, er vår erfaring at mange får økonomiske problemer. De færreste har oppsparte midler til å klare reduksjon i inntekt over lengre tid.

Det virker svært urimelig om mennesker med alminnelig inntekt i en spesielt vanskelig periode skal måtte selge hus eller eiendeler for å få råd til advokat for å kunne hevde sin rett.

Kreftforeningen viser til arbeidet med å forskriftsfeste tilskuddsordninger for viktige tiltak som hører under Justis- og beredskapsdepartementets område. Kreftforeningen mener det er klokt å øke rammene for tildeling, når det ikke lenger legges opp til søknad over statsbudsjettet. Størrelsen for «potten» må fastsettes etter behovet, ikke etter tidligere tildelinger. Motsatt kan tiltak som tidligere ble tilkjent støtte oppleve at de må «dele» midlene med andre. De risikerer også å måtte nedskalere driften dersom tilskuddet blir mindre enn tidligere. Andre tiltak som ellers kvalifiserer til støtte, men som ikke før har fått tilskudd, kan også oppleve at de «tar» fra de etablerte tiltakene og vegre seg for å søke.  

 

Kreftforeningen anmoder komiteen om å øke potten for tildeling til de spesielle rettshjelpstiltakene.

 

Sammenheng med andre forslag som kommer til behandling i Stortinget

Kreftforeningen mener budsjettet må sees i sammenheng med andre lovforslag som nå er – eller kommer på høring, eksempelvis forslaget til ny forvaltningslov som fjerner muligheten til å få erstattet utgifter til å få omgjort vedtak og forslag til ny rettshjelpslov som innfører høyere egenandeler. Disse må ses i sammenheng slik at tiltakene, og menneskene de hjelper, ikke faller mellom to eller flere stoler.

Vi vet også fra domstolkommisjonens 2. delrapport at domstolene prøver ytterst få av forvaltningens vedtak. Anslagsvis 7 % av alle saker gjelder kontroll av forvaltningen. En mulig årsak til dette kan være at det er dyrt og risikabelt å stevne staten inn for domstolene.

Vi mener at dagens ordning med fri rettshjelp er svært mangelfull. På grunn av manglende indeksregulering har satsene for fri rettshjelp ikke vært endret siden 2000-tallet. Siden alle andre inntekter og inntektsytelser er blir regulerte (enten i lønnsoppgjør eller gjennom grunnbeløpet) betyr dette at flere og flere faller utenfor ordningen med fri rettshjelp for hvert år som går. Med dagens tilnærmet absolutte inntektsgrenser på 246 000 kroner for enslige og samlet 369 000 kroner for gifte eller samboende par, er det under ni prosent av den voksne befolkningen som fyller de økonomiske vilkårene for å motta rettshjelp i behovsprøvde sakstyper.

Rettshjelpsutvalget har kommet med forslag for å avhjelpe dette, dette er et stort steg i riktig retning, men selv med vedtakelse av ny lov i tråd med dette forslaget vil mange falle utenfor eller måtte betale store egenandeler.

Helsefrivilligheten som en del av beredskapen

Frivilligheten bidrar med viktig hjelp når kriser inntreffer, både i form av akutt hjelp og langsiktig oppfølging av utsatte mennesker. Når Covid-19 pandemien traff oss i mars var frivilligheten raskt på plass for å bistå myndigheten i det viktige arbeidet som måtte gjøres.

Kreftforeningen tok eksempelvis ansvar for å støtte myndighetene i å informere om korona og kreft som et supplement til korona-telefonen, vi utviklet digitale møteplasser for isolerte og opprettet en kjøretjeneste for kreftpasienter som skulle til og fra behandling. Nettsidene til Kreftforeningen var i perioden fra mars til juni i praksis en digital portal for informasjon om Covid-19 og kreft. Dette er viktige bidrag frivilligheten leverer til det offentlige, og det er tilbud som tar utgangspunkt i brukernes reelle behov.

Kapasiteten til helseorganisasjonene må inkluderes i fremtidige beredskapsplaner, slik at myndighetene har oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelig når krisen inntreffer. Bidraget fra frivilligheten må komme i tillegg til, og ikke som en erstatning for kapasiteten til det offentlige helsevesenet. Helsefrivilligheten må derfor også være med når vi skal trene på beredskap, og vi må ha klare planer for hvordan helsefrivilligheten kan skalere opp sine tilbud i møtet med kriser.

Dette betyr samtidig at helsefrivilligheten må sikres finansiering. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i de organisasjonene som representerer grupper som er i risikogruppene når smittsomme sykdommer rammer oss. Dette er i stor grad sammenfattende med organisasjonene som utgjør NCD-alliansen (Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Diabetesforbundet og LHL).

Vi ber derfor Stortinget om å anmode regjeringen om å komme tilbake til stortinget med en helhetlig plan for hvordan helsefrivilligheten kan bidra som en del av pandemiberedskapen fremover, og hvordan organisasjonene kan sikres økonomisk slik at vi kan stå klare også når den neste krisen rammer oss.

 

Vi spiller også dette inn til Helse- og omsorgsdepartementet, og det er kanskje mest naturlig at finansieringen av helseberedskapene legges til dem, men det er viktig at dere også er kjent med denne problematikken og tar ansvar for den helhetlige beredskapspolitikken.