Pengespillavhengighet som helseproblem og helsefrivillighetens arbeid mot ensomhet og isolasjon

Kapitlene 702, 714, 761, 765

Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Stiftelsen har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering. Vi mener rollene som helsestiftelse og overskuddsmottaker forplikter oss til innsats mot de negative følgende av pengespill.

Spillavhengighet er et helseproblem

En undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at det har blitt vesentlig flere problemspillere i Norge siden 2015. Det estimeres at 55.000 nordmenn er problemspillere, mens ytterligere 122.000 er moderate risikospillere. Problemspilling kan føre til angst, depresjon, gjeld og økt fare for selvmord. Det går ut over jobb, familie og vennskap. For hver spillavhengig berøres mellom fem og 15 andre personer (Pallesen et al., 2020). Velger vi medianen vil det si at over en halv million nordmenn berøres negativt av spillavhengighet.

Kartlegginger utført av KoRus-øst (2017) og Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (SPILLFORSK) ved Universitetet i Bergen (2018) viser et behandlingstilbud av varierende kvalitet, som er geografisk betinget og med behov for standardisering. På forskningssiden har nevnte SPILLFORSK ved UiB hevet norsk spillforskning, men senteret er nyopprettet (2017), har ingen egne ansatte, og hviler på et relativt lite miljø ved psykologisk fakultet.

I denne konteksten er det bekymringsverdig at spillavhengighet knapt er nevnt i kapitlene fordelt helse- og omsorgskomiteen. Unntaket er Tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats, men bare tre av 32 tildelinger i 2020 gikk til formål relatert til spillavhengighet.

Stiftelsen Dam mener utfordringene med spillavhengighet krever et økt helsepolitisk engasjement, og minner om at ansvaret for forebygging og behandling av spillproblemer ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. 

• Forslag: Sette av midler til utredning av hvordan man kan styrke forebygging og behandling av spillavhengighet, samt styrke forskningsmiljøet på pengespillavhengighet ved Universitet i Bergen.

Helsefrivilligheten bidrar i dugnaden mot ensomhet

De siste månedene har vist hvor viktige de frivillige helseorganisasjonene er for landets beredskap i krisetider. Etter at Covid-19 traff Norge har helsefrivilligheten bidratt med ekstra kapasitet i tjenestene som har førstelinjekontakt med smittede, og fulgt opp grupper som er særlig sårbare for smitte. Mange av disse har mistet sitt ordinære tilbud og opplever ensomhet og isolasjon. Stiftelsen Dam er derfor glade for at regjeringen vil bruke kunnskapen og kompetansen i frivilligheten, og setter av 60 millioner kroner til tiltak for økt aktivitet og deltakelse for eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

Vi vil samtidig minne om at smittefaren begrenser aktiviteten og handlingsrommet til mange mennesker med kroniske sykdommer. Disse vil trenge hjelp fra frivilligheten og det offentlige i lang tid fremover.

Stiftelsen Dam behandler årlig et firesifret antall prosjektsøknader fra frivillige organisasjoner i hele landet gjennom våre ordinære programmer. I 2020 har stiftelsen i tillegg drevet tre ekstraordinære programmer for tiltak mot effektene av Covid-19. Et på initiativ fra stiftelsen selv, og to på oppdrag fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Fordeling av midler til helsefrivilligheten er vår kjerneoppgave, og stiftelsen står ved behov klar til å bidra til utdelingen av midlene til økt aktivitet og deltakelse for eldre.

• Forslag: Involvere Stiftelsen Dam eller andre frivillige aktører i fordelingen av midlene til økt aktivitet og deltakelse for eldre.

Ut over dette er Stiftelsen Dam positiv til at frivilligheten skal involveres i programmet et Aldersvennlig Norge, at det settes av midler til informasjons- og kontaktsøkende arbeid og at frivillige aktører kan søke om midler til å etablere lindrende enheter.

Kilder:

KoRus-øst (2017). Problematisk spilleatferd i penge- og dataspill: Kartlegging av behandlingsmetoder og behandlingssteder

Pallesen et al. (2020). Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2019. Universitetet i Bergen 

Torvund, Flemmen, Mentzoni, Pallesen (2018). Kartlegging av behandlingsmetoder og behandlingssteder for penge- og dataspillproblematikk i Norge. Universitetet i Bergen