Statsbudsjettet for 2021 glemmer slagrammede

I et år der helsefeltet har vært viktigere enn noensinne er det skuffende å se at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke tar tilstrekkelig tak i utfordringene på hjernehelsefeltet og spesielt hjerneslagområdet. Tusenvis av mennesker får av ulike årsaker ikke den hjelpen de trenger og kvaliteten og tilgangen på den hjelpen man får er alt for ofte bestemt av hvor man bor i Norge.

Slagforum krever en tydeligere satsning på hjernehelsefeltet for å bedre ruste oss mot utfordringene som vil stå i kø når Covid-19-pandemien er over. Informasjonsarbeid, kompetanse i kommunene og brukerorienterte tjenester er hovedområdene Slagforum mener det er viktig at regjeringen strekker seg lengre på.

I kapittel 740, Helsedirektoratet ønsker Slagforum at regjeringen øker Helsedirektoratets bevilgning med 1 million kroner for å videreføre symptomkampanjen Prate, Smile, Løfte i 2021. Begrunnelsen for dette er at det over flere år har vært en utvikling i retning av raskere innleggelse av pasienter med akutt hjerneslag. Denne utviklingen har nå, ifølge årsrapporten til Norsk Hjerneslagregister, stagnert, og andelen som innlegges innen 4 timer lå i 2019 på 44,8 prosent, mot 45,9 prosent i 2018. En medvirkende årsak til forsinket innleggelse er at personer med symptomer på slag venter med å ringe AMK 113. Symptomkampanjen Prate, Smile, Løfte må gjentas også i 2021.

I samme kapittel vil Slagforum at regjeringen øker Helsedirektoratets bevilgning med en 1 million kroner til implementering av pakkeforløp hjerneslag fase 2. Implementeringen av pakkeforløp hjerneslag fase 2 har ikke vært tilstrekkelig, jfr. tilbakemeldinger til Slagforums medlemsorganisasjoner, og den er forsinket som følge av Covid-19-situasjonen. Det er viktig at det tilføres ekstra midler til satsningen slik at alle kommuner implementerer pakkeforløpet i tråd med intensjonen.

I kapittel 762, primærhelsetjenester ønsker Slagforum at det bevilges 1,5 millioner for å lage et veikart for å implementere logopedi som en skal-tjeneste i kommunene. Per i dag mangler majoriteten av kommunene et tilstrekkelig logopedtilbud for voksne brukere med nevrologiske skader og sykdommer. Svært mange mangler derfor essensiell kompetanse i pasientenes habiliterings- og rehabiliteringstilbud. Samtidig er det nødvendig å øke antallet logopeder som utdannes i Norge for å møte et stadig økende behov i kommunene.

Manglende logoped i kommunene er også relevant under ernæringsstrategien i kapittel 761 der det bevilges midler for kompetansebygging og klinisk ernæringsfysiologi som en del av kommunenes satsningsområde, men unnlater å spille på kompetanse logopeder har innen dysfagi (svelgevansker). En ernæringsstrategi som mangler en viktig faggruppe med tanke på en av de vanligste følgevanskene blant nevrologiske sykdommer og skader samt en vanlig problemstilling innen geriatri er svært uheldig.

Slagforum ber avslutningsvis om at det bevilges 1,5 millioner kroner til et pilotprosjekt med hjerneskade/hjerneslagkoordinator i Oslo. Svært mange slagrammede får ikke den rehabiliteringen og oppfølgingen de har behov for, spesielt i kommunene, samt at mange sliter med å orientere seg i forløp, rettigheter, tilbud osv. Vi foreslår en koordinator etter mønster fra København. Vår forståelse av en slik koordinatorrolle er å bistå den slagrammede og dens nærmeste pårørende gjennom hele forløpet, fra umiddelbart etter innleggelse ved sykehus til videre rehabilitering og oppfølging i kommunen. Koordinatoren skal bistå i å koordinere forløp og samarbeid mellom sykehus, kommune og andre relevante tilbud, samt rådgi og veilede den slagrammede og dens nærmeste pårørende. Et slik prosjekt må evalueres, og ses i sammenheng med «Langtidsoppfølging etter hjerneslag. LAST-long studien», som starter senere i forløpet: Høsten 2018 tildelte Norges Forskningsråd midler til nevnte forskningsprosjektet. Formålet er blant annet er å undersøke effekten av en kommunalt ansatt hjerneslagkoordinator. Prosjektet gjennomføres etter beste forskningspraksis som en randomisert kontrollert studie hvor pasienter som har vært innlagt ved slagenheten ved utvalgte sykehus og som er hjemmeboende i utvalgte kommuner i disse sykehusenes dekningsområde, blir forespurt om deltakelse når de kommer til den obligatoriske polikliniske kontrollen tre måneder etter sykehusoppholdet og 18 måneder framover. Så langt er 88 av i alt 420 personer inkludert i studien. Etter planen skal datainnsamlingen avsluttes våren 2024.

Det vises til brevet «Bedre finansiering av etterkontroll for slagrammede» til Stortingets helse- og omsorgs fra LHL Hjerneslag av 19. oktober, og Slagforum ber om at intensjonen i brevet følges opp i budsjettbehandlingen: Gi Helse- og omsorgsdepartementet politiske føringer for at etterkontrollen for slagrammede må styrkes, og at departementet følger opp dette overfor Helsedirektoratet.