Norges Forskningsråd

Norge må investere i forskning og innovasjon på linje med det andre europeiske land og OECD-land investerer. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon, men Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. NHO har nylig tatt til orde for 1,30 %, og Europakommisjonen har nylig anbefalt 1,25 % for alle EU-land. For å nå det nivået, mangler det 5-6 mrd. FoU kroner i budsjettet. Vi mener det er nødvendig å komme opp på 1,25 prosent i lys av de omstillingene vi skal gjennom, både nasjonalt og globalt.

Tilsynelatende er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 et godt forskningsbudsjett. Det er en 2,1 prosent realvekst (5 prosent nominelt) til forskning i 2021; totalt er rammen på 40,9 milliarder. I åtteårs-perioden har det samlet vært 23 prosent realvekst, men det har vært under 1 prosent samlet realvekst de siste fire årene. Dette, og flere av grepene i budsjettet, gir grunn til bekymring.

Barne- og familiedepartement

Det er skuffende at BFD ikke leverer et budsjettforslag som kan sikre at politikk og forvaltning innenfor deres sektorområder får et mer forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Med dette forslaget til statsbudsjett forblir BFD et forskningssvakt departement. Dette er særlig skuffende i lys av at BFD foreslår en rekke tiltak og prøveprosjekter for utsatte barn og unge, særlig for lavinntektsfamilier, uten at det framgår at det er planer om evaluering eller systematisk gjennomgang av tiltakene, verken før, underveis eller etter at de er iverksatt.

Den aktørdrevne strategiprosessen BarnUnge21 leverer sin rapport 10. februar neste år. Dette er en nasjonal kunnskapsdugnad for utsatte barn og unge. BU21 kan konstatere at endringsprosesser og reformer som pågår er løst koblet og gjennomføres uten forskningsstøtte. Bedre kapasitet i betydningen kompetanse og ferdigheter er nødvendig forutsetning for å oppnå forbedringer og realisere forbedringer i tjenestene. Den må følges opp med midler til implementering på tvers av flere departementer. Kvalitet, kapasitet og samhandling i helse- og velferdstjenestene har stor betydning for utsatte barn og unges oppvekstvilkår. BFD må, i lys av sitt sektoransvar, ta en lederrolle når det gjelder å styrke kunnskapsgrunnlaget for tjenestene rettet mot utsatte barn og unge - og det tverrsektorielle samarbeidet mellom disse. Det er derfor svært uheldig at BFD ikke har avsatt midler til oppfølging av BarnUnge21 i sitt budsjett for 2021, selv om strategien omtales. Vi forventer at strategien blir utgangspunkt for en langsiktig styrking av kunnskapssystemet (forskning, utdanning og innovasjon) med BFD i førersetet.

Kulturdepartementet

Det er positivt at KUD har satt i gang et arbeide med sikte på en tverrsektoriell FoU-strategi på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet – som en del av oppfølgingen av Langtidsplanen. Det er etablert et samarbeid med Forskningsrådet, som i første omgang skal munne ut i en tverrsektoriell kartlegging av foreliggende FoU, og kunnskapsmangler. Kartleggingen etterfølges av et strategiarbeid med bred involvering av berørte aktører, herunder myndigheter, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet. Det er en kompleks utfordring å sikre inkludering - like rettigheter og muligheter for alle - i et stadig mer mangfoldig og heterogent samfunn. Det er derfor viktig med rekruttering til og fornyelse av forskningen på dette feltet. En tverrdepartemental FoU-strategi kan legge grunnlaget for det.

KUDs bevilgning til Forskningsrådet foreslås ikke økt (kun prisjustering). Forskningsinnsatsen vil med det forbli lav innenfor flere av de sektorområdene KUD har ansvaret for. Digitalisering har medført en gjennomgripende endring i medie- og kultursektoren. Produksjon, distribusjon og bruk av medieinnhold og kulturuttrykk skjer i stor grad digitalt, og dette preger også analog kommunikasjon og formidling. Forskningsrådet har foreslått en styrking av medieforskningen på dette området, med sikte på økt forståelse av sammenhengene mellom teknologi, kultur og medier.