Høringsinnspill fra Jussbuss på statsbudsjettet 2021 (Prop. 1 (2020-2021))
Justisdepartementets budsjett, kapittel 470, post 1 og 72 (Driftsutgifter og Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak)
Om Jussbuss og gratis rettshjelp
Jussbuss er et studentdrevet rettshjelptiltak som gir gratis rettshjelp til økonomisk og sosialt vanskeligstilte mennesker. Rettshjelp er et grunnleggende velferdsgode som skal sikre lik tilgang på rettigheter uavhengig av økonomiske og sosiale ressurser. Sammen med de andre tiltakene som søker Statens sivilrettsforvaltning om midler post 72 er vi et supplement til den offentlige rettshjelpsordningen. I 2019 fikk Jussbuss 5898 henvendelser. På bakgrunn av den saksbehandlingen vi gjør for utsatte grupper i samfunnet ønsker vi å kommentere forslaget til neste års statsbudsjett.
Jussbuss gir rettshjelp i saker innenfor fengselsrett, gjeldsrett, husleierett, trygderett, sosialrett, arbeidsrett og utlendingsrett. Dette er saker som ikke dekkes av den offentlige ordningen, og hvor det velferdsmessige behovet for hjelp er stort. For eksempel bistår vi arbeidstakere i arbeidstvister med useriøse arbeidstakere. Skjevheten i styrkeforholdet i disse sakene er stor, og gjør at klienten ofte trenger juridisk bistand for å ivareta helt grunnleggende behov. Så lenge den offentlige ordningen ikke dekker det reelle behovet, må det gis tilstrekkelige midler til å drive alternative rettshjelpstiltak på en måte som sikrer at klientene får hjelp.
Om post 1 (Driftsutgifter)
Jussbuss stiller seg kritiske til at den samlede potten for driftsutgifter i saker om fri rettshjelp kuttes.
Dagens ordning om fri rettshjelp oppfyller ikke lenger sitt formål. Det er lenge siden ordningen sikret nødvendig juridisk bistand til personer som ikke har økonomiske forutsetninger for å ivareta sitt rettshjelpbehov i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Inntektsgrensen for behovsprøvd rettshjelp har siden 2009 vært på kr 246 000. Indeksjustert til dagens prisnivå utgjør det om lag kr 310 000. I dag oppfyller kun 9 % av befolkningen de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, og den andelen av befolkningen minker årlig. Rettshjelp er et grunnleggende velferdsgode, som må gjøres tilgjengelig til befolkningen.
Det å ikke justere inntektsgrensen etter konsumprisindeksen innebærer et reelt kutt. Det har blitt kuttet hvert år siden 2009. Inntektsgrensen burde indeksjusteres umiddelbart. Det er ikke behov for å vente på ytterligere endringer som følge av NOU 2020:5 «Likhet for loven».
Om post 72 (Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak)
I årene før 2020 hadde Jussbuss en øremerket pott på statsbudsjettet. I år har vært første år med den nye ordningen hvor Statens sivilrettsforvaltning forvalter en felles pott, som alle spesielle rettshjelptiltak søker på. Jussbuss frykter konsekvensene av denne nye ordningen dersom den videreføres i 2021.
En øremerket post i statsbudsjettet utgjorde en trygghet for driften av Jussbuss. Overgangen til en felles pott innebærer en lite heldig konkurranseutsetting av rettshjelp. De ulike rettshjelptiltakene dekker svært ulike behov i samfunnet og er derfor lite egnet til å konkurrere mot hverandre.
Jussbuss og de andre studentdrevne rettshjelptiltakene mye med oppsøkende virksomhet og rettspolitisk arbeid i tillegg til vår saksbehandling. Rettshjelpsundersøkelser viser at oppsøkende virksomhet senker terskelen for å oppsøke hjelp. Vi besøker klienter der de er, på voksenopplæringssentere, utdanningsinstitusjoner og lavterskeltilbud rundt i byen. Vi drar til fengsler på Østlandet hver uke for å nå ut til fangebefolkningen. I det oppsøkende arbeidet gir vi informasjon og tar inn saker fra mennesker som ellers ikke vet at de trenger, eller kan få, hjelp.
Ved å endre tildelingsprosessen fra å være en politisk prosess til å bli en byråkratisk prosess, er vi bekymret dette arbeidet ikke vil bli verdsatt i like stor grad. Vi opplever at det er en høy terskel for å søke juridisk hjelp. Derfor er oppsøkende arbeid og rettspolitikk en verdifull del av den rettshjelpen Jussbuss gir, selv om det er vanskelig å måle hva slags måloppnåelse slikt arbeid har.
Når Jussbuss tidligere har blitt utsatt kutt har vi kunnet jobbe politisk for å snu dette. Den muligheten begrenses sterkt når det er Statens Sivilrettsforvaltning, som står for forvaltningen av midlene. Tildeling av midler til rettshjelptiltak, som fungerer som et supplement til den offentlige ordningen, bør fastsettes av Stortinget og ikke overlates til forvaltningen. 2021 blir andre år med den nye ordningen. Jussbuss er bekymret for at en økt konkurranse om midler vil gå ut over vår drift og våre klienter. Derfor ber vi om at det gjeninnføres en øremerket post på statsbudsjettet.
***
Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker å vite mer om vår drift, vårt forhold til den offentlige rettshjelpsordningen eller rettsområdene vi jobber med.
Vennlig hilsen
For Jussbuss
_________________________
Jonathan Leifsson de Lange
Daglig leder