Høringsnotat PION
Justiskomiteen
Statsbudsjettet kapittel 440, post 70.
PION er tilskuddsmottaker til to av Justis- og beredskapsdepartementet tilskudd, henholdsvis tilskudd til tiltak i prostitusjon- og menneskehandelfeltet, kap. 440, post 70 og tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, kap. 470, post 72, som er forvaltet av Statens sivilrettsforvaltning.
Om PION
PION – Prostituertes interesseorganisasjon i Norge, ble etablert i 1990, og er rettighetsorganisasjon, kontaktsenter og politisk talerør for kvinner, menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester i Norge. PION driver oppsøkende virksomhet og peer-support arbeid (likepersonsarbeid) som primært er basert på erfaring med sexarbeid, men også andre relevante erfaringer som tilhørighet til seksuelle minoritetsgrupper, kjønnsuttrykk og erfaring med migrasjon. I tillegg besitter staben annen fagkompetanse relatert til juss, helse og samfunnsvitenskap m.m.
PION jobber for å sikre sexarbeideres helse og rettigheter. PIONs arbeid er fundamentert i skadereduksjonstenkningens prinsipper. Helse og rettigheter er gjensidige variabler. Retten til helse er en forutsetning for å realisere andre rettigheter, og andre rettigheter er en forutsetning for å realisere retten til helse.
PION jobber for avkriminalisering, finne alternativer til strafferettslig regulering, og redusere konsekvensene som følger av kriminalisering, stigmatisering og marginalisering. Deriblant forebygge smitte av hiv- og seksuelt overførbare infeksjoner, og redusere sårbarhet for vold, overgrep og utnyttelse.
PION gir juridisk hjelp og veiledning på områder som er relatert til lovgivning som regulerer sexarbeid og andre rettsområder som avtalerett, gjeldssaker, skatt, bolig, trygd, sosialrett og familierett.
PION har siden tilskuddsordningen ble opprettet av stortinget samarbeidet med justismyndighetene. Tilskuddet skulle demme opp for uintenderte effekter av straffeloven §316, forbudet mot sexkjøp. Da tilskuddsordningen ble etablert i 2009 ble det oppgitt at tilskuddet skulle øremerkes prosjekter og tiltak som kan bedre situasjonen for prostituerte, og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjonen. Samtidig ble det etablert en tilskuddsordning øremerket bekjempelse av menneskehandel. I 2016 ble disse to ulike tilskuddsordningen slått sammen til en tilskuddsordning der formålet oppgis å støtte prosjekter som kan bedre
situasjonen for prostituerte, og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon, redusere etterspørselen etter prostitusjon og bekjempe menneskehandel. I dag oppgis formålet med tilskuddsordningen «å hjelpe mennesker ut av prostitusjon gjennom å redusere etterspørselen etter prostitusjon og støtte ofre utsatt for menneskehandel gjennom økt kunnskap om menneskehandel i Norge slik at flere ofte kan identifiseres.»
Vi er kjent med at menneskehandelfeltet i dag omfatter mer enn prostitusjonsfeltet, som var gjeldende det første tiåret etter at Norge signerte og ratifiserte FN konvensjonen mot transnasjonal organisert kriminalitet i 2000. Da var menneskehandelbegrepet ofte brukt synonymt med det som omtales som grensekryssende og migrasjonsrelatert prostitusjon; utenlandske borgere som kommer til Norge for å selge sex. I dag har man inkludert menneskehandel i det øvrige bildet av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og noe som kan forekomme både i service-, handel- og renholdsbransjen, byggebransjen, fiskerinæringen, verftsindustrien, jordbruksindustrien m.m.
Samtidig har vi vært vitne til at politiarbeidet i prostitusjonsfeltet har tatt stadig sterkere form av migrasjonskontroll der straffelovens bestemmelser om prostitusjon brukes til å håndheve utlendingsloven med mål om å bortvise/utvise personer i den grensekryssende og migrasjonsrelaterte prostitusjonen.
Det bekymrer PION at justissektorens dominerende posisjon i feltet benyttes til andre formål enn det som ble uttalt da sexkjøpsloven ble innført; gjøre det lettere for politiet å bekjempe utnyttelse i form av hallikvirksomhet og menneskehandel. I dag kan det synes om at målet er å bekjempe parten som selger seksuelle tjenester, spesielt utenlandske sexselgere. Mennesker som tjener til livets opphold med salg av seksuelle tjenester er i en sårbar situasjon forårsaket av både strukturelle og individuelle forhold. At virksomheten operer i gråsonen av samfunnet øker risikoen for ulike former for utnyttelse deriblant menneskehandel.
Prostitusjonsfeltet er også påvirket av andre samfunnsmessige forhold, og som beskrevet i Pro Sentrets rapport Oversett og etterlatt, rammer Covid-19 pandemien sexselgere hardt økonomisk. Det bekymrer derfor PION også at justisdepartementet har foreslått en reduksjon av tilskuddsordningen på dette feltet fra rundt 37 millioner i 2020 til litt over 35 millioner i 2021. PION mener at tilskuddsordningen bør styrkes, og at det spesielt er behov for å styrke det helse- og sosialfaglige arbeidet i prostitusjonsfeltet for å forebygge alle former for utnyttelse inkludert menneskehandel.
Vi vil derfor anmode Justiskomiteens medlemmer til å tale prostitusjonsfeltets sak i videre budsjettbehandling med særlig vekt på å styrke det helse- og sosialfaglige arbeidet blant mennesker som selger sex for å på den måten redusere risikoen for utnyttelse av tredjepart. Mennesker som tjener til livsopphold med salg av sex gjør det av økonomiske årsaker og behov, og målet må være å bedre situasjonen gjennom å redusere skader av sexsalg og sikre at individets rettigheter ivaretas.
Oslo 26.10.2020
Astrid Renland
Adm. ansvarlig for PION