Høringsinnspill fra Amnesty International Norge

Amnesty International takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 32 om Statens pensjonsfond. Vi ønsker å rette søkelys mot de menneskerettslige utfordringene Statens pensjonsfond utland (SPU) står overfor, og viktigheten av å sikre et sterkt etisk rammeverk for fondsforvaltningen. De siste årene har SPU økt investeringene i land der menneskerettighetene er under sterkt press, og der tilgangen på kritisk informasjon om lokale selskaper er liten eller fraværende – blant annet på grunn av mangel på ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Investeringer i slike markeder utfordrer fondets etiske rammeverk. Amnesty International foreslår derfor konkrete grep for å styrke det etiske rammeverket til SPU (se merknadsforslagene som følger under).

Det regjeringsnedsatte Etikkutvalget for Statens pensjonsfond utland foreslår i NOU 2020:7 endringer i retningslinjene for observasjon og utelukkelse og Norges Banks mandat for ansvarlig forvaltning. Amnesty International deler langt på vei utvalgets analyse av de menneskerettslige utfordringene som fondet står overfor. Likevel mener vi at løsningene som utvalget skisserer ikke er tilstrekkelige for å møte disse utfordringene. Dette gjennomgår vi i vårt høringsinnspill til NOU 2020:7. 

Årets fondsmelding tar ikke stilling til anbefalingene fra Etikkutvalget, men peker mot at det skal behandles i neste års fondsmelding. Vi oppfordrer Finanskomiteen til å benytte muligheten nå til å markere komiteens forventninger til regjeringens behandling av NOUen og de nødvendige endringene i det etiske rammeverket. Amnesty International har følgelig konkrete merknadsforslag på innføring av forhåndsfiltrering og utviklingen av en etisk forsvarlig indeks.

Forslag til merknad om forhåndsfiltrering

Amnesty International mener at det bør åpnes for å filtrere bort selskaper fra referanseindeksen basert på analyse av risiko for medvirkning til alvorlige brudd på menneskerettighetene i forkant av investeringen. Slike risikovurderinger kan gjøres på bakgrunn av tilgjengelig informasjon om selskapene og konteksten de opererer i, for eksempel ved bruk av ulike ESG-indekser. Etikkutvalget drøfter forhåndsfiltrering, men mener det vil være krevende gitt feilmargin knyttet til eksisterende ESG-indekser. Det mener vi ikke er tilstrekkelig begrunnelse for å avvise forhåndsfiltrering som verktøy, av to grunner: I dag forbedres ESG-indekser fortløpende, og flere andre investorer med store porteføljer benytter slike verktøy til siling av investeringsobjekter. Eksempler på dette er Storebrand, KLP og internasjonale indeksleverandører som Sustainalytics og Arabesque. Dessuten baserer Norges Bank i dag sin landgodkjenning på nettopp slike rangeringer og indekser.

Forskjellen på Amnestys posisjon og Etikkutvalgets forslag er ikke vesentlig. Forskjellen er at den risikobaserte tenkningen som utvalget legger opp til, ved å åpne for at man kan ekskludere selskaper basert på risiko og manglende informasjon, bør utvides til å omfatte en systematisk risikovurdering, med andre ord aktsomhetsvurderinger, av selskaper før man går inn i nye selskaper og markeder. 

Amnesty vil konkret foreslå at finanskomiteen markerer dette som en forventning til regjeringen i oppfølgingen av Etikkutvalgets arbeid i fondsmeldingen våren 2021.

Vi foreslår derfor følgende merknad:

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at SPU, i forkant av investeringer i markeder med høy etisk risiko, alltid skal gjennomføre en systematisk etisk forhåndsfiltrering av selskaper basert på vurdering av risiko for medvirkning til brudd på menneskerettighetene.

Forslag til merknad om utvikling av en etisk forsvarlig indeks

Amnesty foreslår at Norges Bank tar en ledende rolle i utviklingen av en ny referanseindeks for SPU som er bedre egnet til å ivareta fondets etiske forpliktelser. Utvalget diskuterer ikke dette, antakelig fordi utvalget mener det ligger utenfor sitt mandat. Finanskomiteen står dermed fritt til å be regjeringen utrede muligheten for å utvikle en etisk forsvarlig indeks. Amnesty minner om at Norges Bank har bidratt til utvikling av kunnskap og standarder på mange relevante områder. Utvikling av en etisk forsvarlig indeks kan være et ledd i bankens bidrag til å bedre verktøy og standarder for etiske investeringer. Prinsippet bør være at selskaper kan komme inn i indeksen dersom de forbedrer sin håndtering av menneskerettslig risiko og falle ut av indeksen hvis risiko knyttet til deres virksomhet øker. En slik indeks vil derfor være dynamisk. Den vil også kunne bidra til å motivere selskaper til å opptre mer ansvarlig.

Vi foreslår derfor følgende merknad:

Stortinget ber regjeringen om å sørge for at selskaper som ikke møter etiske minstestandarder, eller hvor informasjonstilgangen om selskapet er for dårlig, må ut av indeksen som SPU følger. Stortinget ber derfor regjeringen om å ta initiativ til å utvikle en ny indeks der slike selskaper er filtrert ut. 

Øvrige forslag

Til slutt vil vi vise til at Etikkutvalget har kommet med en rekke andre gode forslag til endringer som vil styrke den etiske forvaltningen. Det dreier seg blant annet om å inkludere autonome våpensystemer (såkalte drapsroboter) i det produktbaserte våpenkriteriet, å innføre et nytt kriterium om våpenhandel, styrket samhandling mellom NBIM og Etikkrådet, og at FNs veiledende prinsippet for næringsliv og menneskerettigheter skal inn i mandatet. Vi håper at Stortinget allerede nå vil signalisere tydelig støtte til disse gode grepene.

 

Vennlig hilsen, på vegne av Amnesty International Norge

Ina Tin, seniorrådgiver. E-post itin@amnesty.no, telefon 474 00 285

Tale Hungnes, politikk- og samfunnssjef. E-post thungnes@amnesty.no, telefon 958 33 431