Mulighet for bruk av alle eiendommens ressurser

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. De vil legge til rette for at bærekraftig utnyttelse av naturressursene også gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.

 

Dette er noe NORSKOG har arbeidet for i en årrekke.  Skal man lykkes med dette må noe lovverk endres slik at det gis mulighet for bedre utnyttelse av flere av eiendommens ressurser.

Verdiskaping i landbruket vil i mange tilfeller være avhengig av infrastruktur: Man er avhengig av vei, bygg eller installasjon for å kunne utnytte naturressursen eller å kunne utnytte den på en måte som gir større verdiskaping. Samtidig er landbruket i utvikling. Både produksjoner og verdiskaping innen turisme o.l. krever andre investeringer enn før.

Vi vil peke på tre områder der vi mener det er viktig å gjøre endringer for å oppnå det som det skrives om i meldingen – økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

 

1. Jakt og fiske må regnes som en landbruksnæring på lik linje med jordbruk og skogbruk.

Den gjennomsnittlige jord- og skogeiendom i Norge er nokså liten. Det innebærer at man svært sjelden vil oppleve at det er grunnlag for å bygge sagbruk, butikk eller serveringslokale som i det vesentlige er basert på eiendommens egne ressurser. Når det gjelder utnyttelse av utmark gjennom jakt, fiske og overnatting, ligger en vesentlig del av verdiskapingen i opplevelsen. Dersom man skal innskrenke verdiskapingen til at eieren selv skal høste ressursen for å selge den, vil landbruket gå glipp av store verdier.

Dette handler om landbruksbegrepet i Plan- og bygningsloven. Ved utnyttelse av utmark gjennom jakt og fiske ligger mye av verdiskapingen i tilretteleggingen og opplevelsen. Dagens utnyttelse skjer primært gjennom utleie. Når man regelmessig avslår søknader om oppføring av bygg til utmarksturisme fordi de skal utnyttes gjennom utleie, er man fullstendig i utakt med hvordan slike ressurser faktisk utnyttes. Dersom man skal få til denne type verdiskaping på bygdene, må lovverket åpne for å kunne oppføre bygg som kan medvirke til å skape slike verdier. Utnyttelse av utmarka må være en del av landbruksbegrepet.

 

1. Mulighet til noe motorisert ferdsel for tilrettelegging.

Motorferdsellovens § 4 annet ledd bokstav c gir unntak for motorferdselsforbud for «nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse». Primært ønsker NORSKOG å knytte unntaket fra motorferdsel til et utvidet landbruksbegrep som inkluderer naturbasert reiseliv, jaktturisme, fisketurisme, m.m.

 

• - Motorferdsel i utmark burde godtas når kjøringen har samfunnsnytte, etter en søknad.
• - Hensynet til naturmiljø, herunder det biologiske mangfoldet og trivsel, må opprettholdes. NORSKOG er ikke for fri fritids- og lekekjøring.
• - Lovverket burde også hensynta de som ønsker å drive næring i en mindre skala.
• - Det burde også legges opp til en forutsigbarhet, slik at tillatelser gis for en lengre periode.

Motoriserte fremkomstmidler i utmark og vassdrag kan i mange tilfeller tjene åpenbare nytteformål i dagens samfunn. I den forbindelse vil det være hensiktsmessig at jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes som næring etter § 4 (2) c. Alternativt burde regelverket omkring tillatelse etter søknad eller forskrift liberaliseres i en viss grad. Målet er å legge opp til en bruk som ikke medfører noen skade eller ulempe for miljøet, samtidig som livskvalitet og næringsutøvelse fremmes i distriktene.

 

 

1. Skogbruket som utgangspunkt for Levende lokalsamfunn

 

• - Satsing på infrastruktur, helt fra skogsbilveg og fram til jernbane og kai. Skogbruket skal frakte mye, tungt og langt. Da er infrastruktur avgjørende, både for klima, miljø og økonomien.
• - Båndlegging av areal. Skal skogbruket bidra med råstoff til alt som samfunnet ønsker å bruke skogen til i stedet for oljen, så må vi hogge mer, ikke mindre. Det er ikke råstoff «til overs» i dag. Det er derfor viktig å tenke nøye gjennom hva som må vernes og hvorfor. I Granavolden-erklæringen står det: Vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. Dette må tas på alvor.