Høringsuttalelse fra Norges Bondelag: Meld. St. 27 (2019 – 2020)
Sammendrag
Norges Bondelag er glad for at det nå er lagt fram en stortingsmelding om dagligvare og konkurranse. Norges Bondelag mener imidlertid at Meld. St. 27 (2019 – 2020) er fundamentalt for svak når det gjelder forslag til videre tiltak.
Norges Bondelag mener det er et klart behov for mer kraftfulle tiltak som kan stoppe videre utvikling av dominans, korrigere skjevheter i maktforholdene, og legge til rette for mer balanserte og rettferdige konkurransevilkår, horisontalt så vel som vertikalt, i dagligvaresektoren.
Norges Bondelag organiserer selvstendig næringsdrivende bønder i ei næring under sterk politisk påvirkning. De landbrukspolitiske målene slik de er vedtatt av Stortinget ligger til grunn for landbrukspolitikken og de virkemidlene som ligger i den. Handlingsrommet for denne politikken og rommet for styring i tråd med målene krymper imidlertid i møte med stadig at stadig mer av makta i verdikjeden fra jord til bord samles i «de tre sylinderne» vi nå ser. Dersom det ikke tas tydelige grep som virker raskt nå fortsetter denne utviklingen, og det blir innkjøpsavdelingene i disse tre store kjedene som avgjør hvor i landet vi skal ha landbruk og hva som kan produseres – ikke ressursgrunnlaget og bonden som et selvstendig ledd i denne verdikjeden.
Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité ved behandlingen av Meld. St. 27 (2019 – 2020) om å:
- gi Dagligvaretilsynet nok ressurser og bredere kompetanse til å følge opp saker innenfor sitt mandatområde og dagligvaresektoren for øvrig der Dagligvaretilsynet finner det hensiktsmessig.
- fremme forslag om å pålegge grossist å betjene tredjepart til rimelige og ikke-diskriminerende betingelser.
- å innføre et krav om at framforhandlede rabatter følger varen helt fram til kunden.
- støtte videreføring av kartlegging og forsterket kontroll av forskjeller i innkjøpspriser for dagligvarer, og innføre krav til begrunnelse fra leverandører som opererer med store forskjeller i priser. Dette kravet må gjelde alle leverandører. Norges Bondelag mener at de store forskjellene i innkjøpspriser i hovedsak er drevet fram gjennom kjedenes dominans og kjøpermakt, uten at forskjellene i innkjøpspriser gjenspeiler seg i pris i butikk.
- etablere en tilsvarende kartlegging og kontroll av innkjøps- og salgspriser for kjedenes egne merkevarer (EMV) sammenlignet med innkjøps- og salgspriser for tilsvarende merkevarer fra industrien, og innføre krav til begrunnelse fra handelen i den grad det avdekkes store forskjeller i marginpåslag.
- legge til grunn at Konkurransetilsynet av eget tiltak ikke godkjenner overføring av eierskap og ansvar for terminal- og lagerstruktur til Asko fra BAMA Dagligvare.
Dersom disse tiltakene ikke er kraftfulle nok til å gi ønsket effekt bør Stortingets næringskomité be Regjeringen vurdere strengere tiltak som for eksempel:
- Begrense den konsentrerte kjøpermakten gjennom oppdeling av grossist- og distribusjonsfunksjonen, og skille mellom disse leddene i verdikjeden.
- Ta særskilt grep innenfor frukt og grønt, der det i realiteten kun er to aktører på kjøpersida og en av disse har en markedsandel for grønnsaker, poteter, frukt og bær på samlet 65 – 70%.
- Pålegg om salg/utskillelse av profilkjeder[1] over en viss størrelse som uavhengig aktør. Dette vil etablere en ny aktør i norsk dagligvare og slik sett gi flere, mer likeverdige konkurrenter.
Norges Bondelag mener i tillegg at regjeringen skisserer flere viktige områder som krever oppfølging og tiltak, jf de 16 punktene på side 14-15 i meldinga, som f.eks. å se nærmere på de konkurransevirkninger av markedsmakten dagligvaregrupperingene har i flere markeder, tilgang på butikklokaler, lønnsomhet og selskapsstruktur i verdikjeden, og omfanget av eksklusivitetsavtaler.
[1] Butikkjeder som Coop Extra, Kiwi osv.
Fullstendig høringsinnspill med bakgrunn og vurderinger er sendt på epost som PDF.