Høringsnotat fra Norsk Tjenestemannslag til Politimeldingen - et politi for fremtiden
Nærheten til befolkningen, eller rettere sagt fraværet av dette, er det reformen har fått mest kritikk for. NTL deler kritikken. Samtidig er digital satsing, digitalt tilgjengelige publikumstjenester og etterforskning av kriminalitet på nett viktig.
NTL mener at nærhet til befolkningen er viktig. Vi ønsker et operativt, synlig og lokalt tilstedeværende politi med et sivilt preg. Dette er viktig i et forebyggingsperspektiv, som skal være politiets primærstrategi. Befolkningen skal oppleve fysisk trygghet når vi løser vårt samfunnsoppdrag.
Befolkningen og kommunene var neppe klar over at «nærpolitireformen» dreide seg om at politiet skulle bli mer tilgjengelig på nett. «Fra gata til data» sies det, men det må ikke være enten eller. Politiet er avhengig av tillit i befolkningen, og det er avgjørende at disse to hensynene (nett vs. befolkningen) balanseres, og kommuniseres i samfunnsdebatten. Statusrapport for 2020 fra DFØ skal eksplisitt se på tilgjengelighet og lokal tilstedeværelse, dette er positivt.
Forebyggende arbeid er viktig. NTL mener forebyggende virksomhet er noe av det som har lidd mest etter reformen, til tross for at dette skal være politiets primærstrategi. Nærhet til befolkningen og kunnskap om lokalmiljøet er viktig i et forebyggingsperspektiv. Meldingen peker også på nødvendigheten av økt samarbeid med andre etater.
Målet om 2 politi per 1000 innbyggere ligger fast og skal følge befolkningsveksten framover. NTL er svært kritisk til dette målet. I meldingen framkommer det at bemanningsmålet har ført til at handlingsrommet til politidirektør og politimestre er redusert, og binder opp ressurser slik at fleksibiliteten reduseres og det blir vanskeligere å ivareta andre behov. Dette er kun en av mange negative konsekvenser «2 per 1000» har gitt.
Til tross for lovnader i 2008 om at andre funksjoner/stillinger i politiet måtte bemannes opp proporsjonalt med politistillingene, har ikke dette skjedd. I stedet ser vi at ansatte med annen kompetanse nedbemannes, for at politidistrikt og særorgan skal ha råd til å ansette i henhold til målkravet. Politiansatte blir satt til sivile oppgaver, og sivilt ansatte fagpersoner bruker mer tid på å lære opp stadig nye politibetjenter, enn å utføre sine ordinære oppgaver. Et eksempel er grensekontroll, hvor det primært skal være sivile grensekontrollører. Begrepet "operativ grensekontrollør" er oppfunnet for at arbeidsgiver skal kunne stille krav om politiutdanning i disse stillingene. Dette er ett av mange eksempler på kreative løsninger for å nå måltallet.
Tverrfaglig kompetanse er politietaten avhengig av. Bred og sammensatt kompetanse er en forutsetning for å utvikle et godt, effektivt og moderne politi. Behovet for slik kompetanse vil øke i årene som kommer. Mye av spesialkompetansen rekrutteres blant medarbeidere som ikke har politifaglig utdanning, det være seg jurister, økonomer, IKT-personell, psykologer, for å nevne noen. På lik linje med de politiutdannede må også de sivile gruppene få tilbud om tilleggsutdanning ved PHS. Dette behovet er meldingen tydelig på. Dessverre ser vi at også her har «2 per 1000» en sterkt begrensende effekt. Det bemannes opp på bakgrunn av et måltall, ikke på bakgrunn av kompetansebehovet. Dagens ansettelsespolitikk fører til at politiutdannede blir satt til sivile oppgaver, som ikke bidrar til mer synlig politi, og spesialkompetansen "alle" er enige om at vi trenger uteblir. NTL etterlyser en strategi på hvordan disse utfordringene skal løses.
Arbeidsro trekkes i politimeldingen fram som viktig framover. Dette er NTL enige i, organisasjonen preges av endringstretthet og reformen må få tid til å sette seg. Endringstakten- og presset har vært for høyt. Til tross for at reformen først skal evalueres i 2022, er flere distrikt i gang med "reform i reformen". I Møre og Romsdal PD ble det nylig gjennomført en reduksjon av antall geografiske driftsenheter fra 4 til 2 på tross av uenighet, og på tross av innspill fra en rekke kommuner. Også i andre politidistrikt gjøres det samme; man reduserer enheter og sentraliserer egne distrikt, uten målbare gevinster verken i form av midler eller ressurser. Vi viser til for eksempel prosesser i Troms Politidistrikt.
Utrykningspolitiets (UP) framtidige eksistens skal utredes i samarbeid mellom POD og Statens Vegvesen. NTL er bekymret for konsekvensene det vil få hvis UP legges ned som et særorgan. Trafikksikkerhet må prioriteres. Det er et uttalt mål fra regjeringen å få ned antall drepte i trafikken i Norge. UPs eksistens er avgjørende. NTL mener vi trygt kan legge til grunn at dette arbeidet ikke vil bli prioritert høyt nok i et politidistrikt.
Politiutdanningen vil fortsatt være grunnstammen i norsk politi, generalisten er viktig. Samtidig er NTL fornøyd med at meldingen presiserer behovet for å få inn annen kompetanse for å løse framtidens oppgaver. Det skal utvikles en strategi for å sikre at politiet blir en attraktiv arbeidsgiver også for andre yrkesgrupper. Sivile med annen utdanning skal få tilbud om et kortere studie ved PHS, som en sidestilt inngang til polisiære kjerneoppgaver. Det skal satses på utdanningstilbud ved PHS som sikrer at ansatte med annen kompetanse får tilleggskompetanse i politifag. Meldingen er lite konkret utover dette, men NTL støtter forslagene. Vi har tidligere pekt på at det er et paradoks at sivile i politiet for eksempel etterforsker de største og tyngste økonomisakene, men ikke kan etterforske for eksempel innbrudd i en bod eller et sykkeltyveri.
Etterforskingsløftet skal videreføres og utvikles. Dette er bra, det er viktig at satsingen på etterforskning fortsetter. Vi må evne å tiltrekke og beholde gode etterforskere, dette er avgjørende for å sikre en god kvalitet på etterforskningen.
Oppgavene med fangetransport mm. skal dessverre igjen utredes. På nytt vil man se på muligheten for at andre offentlige etater eller private kan bistå politiet med disse oppgavene. Begge deler er forsøkt tidligere, uten hell. Senest i fjor ble "fangetransportprosjektet" avsluttet, ettersom det åpenbart ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt å overføre oppgavene til kriminalomsorgen. Over 200 millioner ble brukt til prosjektet. Hadde man i stedet brukt en disse pengene til en oppbemanning av arrestforvarere, hadde det i dag ikke vært nødvendig å benytte politiutdannede til disse oppgavene. NTL foreslo dette den gang, men ble dessverre ikke hørt. Vi er enige med departementet i at det ikke skal brukes politiutdannede til disse oppgavene. Men varetektsfanger er politiets ansvar, og således er dette en politioppgave. Nettopp derfor er det ansatt arrestforvarere som har dette som sin primæroppgave. Disse har begrenset politimyndighet, og er med unntak av pistol satt opp med det samme utstyret som politibetjenten.
Det er resultatet av en villet politikk at politiutdannede utfører disse oppgavene i dag. Vi reagerer sterkt på at regjeringens tiltak for å rette opp egen, feilslått politikk er å sette ut oppgavene til andre.
NTL mener maktmonopolet må forbli i politiet. Bare slik kan myndighetene sikre tillit i befolkningen og til politiet. Bruk av makt kan ikke outsources til private aktører. Vi registrerer at NHO ikke kaller det en overgivelse av maktmonopol, men heller bistand til statsapparatet. Vi mener at outsourcing til private er overgivelse av makt i praksis. I det man plasserer en varetektsfange i bilen, er dette frihetsberøvelse. Fangen sitter der mot sin vilje, i kraft av å være pågrepet. Kan en fange i vekterens varetekt velge å gå derfra? Dersom svaret på dette er nei, må det innvilges begrenset politimyndighet til den private aktøren, noe vi er sterkt kritiske til.
Vi reagerer på at det nok en gang vurderes en utsetting, uten at andre reelle alternativer er vurdert. Ved å benytte egne ansatte arrestforvarere kan disse bidra med å løse andre oppgaver i politiet, for å frigjøre enda mer politiressurser. Slik oppnår vi en reell økning av politikraften, og slik oppnår vi et synlig politi som alle er opptatt av at vi skal ha.