Advokatforeningen har følgende innspill til Endringer i domstolloven (domstolstruktur) (Prop. 11 L (2020-2021))

Domstolenes funksjon i samfunnet, og kravene vi bør stille til domstolenes virksomhet, er viktige og vanskelige spørsmål som alt for sjelden er fremme i den politiske debatten. Det er Advokatforeningens inntrykk at den første og den andre statsmakt ikke ofte finner anledning til å diskutere den tredje statsmakt – utover nettopp et ønske om å spare penger. Derigjennom svekkes domstolens evne til å kontrollere de to første statsmaktene. Advokatforeningen mener ikke å antyde at dette gjøres bevisst, men savner en politisk bevissthet om det motsatte.  

Det er Advokatforeningens oppfatning at domstolen i Norge er preget av en systematisk underfinansiering gjennom mange år – fra en lang rekke regjeringer. Det er vårt inntrykk at domstolen i all hovedsak utnytter sine ressurser på en god måte, men at ressursene er for små.

Manglende ressurser til domstolen gjør at vi nok aldri får vite hvilke muligheter domstolen kunne hatt for å forene både bosetningsmessige og faglige hensyn – hvis ressurssituasjonen over tid hadde vært en annen.

Spredt bosetning er et mål det er bred politisk enighet om. Dette målet kan ikke vedtas i seg selv, men er et resultat av alle de politiske beslutninger som påvirker levekår og tjenestetilbud for hvert enkelt sted. Rettsstatens institusjoner og profesjoner tilhører den grunnleggende infrastrukturen for et moderne samfunn. Sett fra de av Advokatforeningens kretser som påvirkes av mulige strukturendringer, står mye på spill. Deres lokalmiljø kan miste et tjenestetilbud med stor betydning for levekår og livskvalitet. Der du finner en domstol finner du også et advokatkontor, kanskje også et lensmannskontor, tolker og andre profesjoner som inngår i domstolenes daglige virksomhet. De som bemanner disse tjenestene er ofte lokale ressurspersoner; de sitter i styrer i idrettslag og lokale bedrifter, de har et nettverk inn mot nasjonal politikk og storsamfunn, de engasjerer seg i kommunestyret osv. Vurderingstemaet avgrenses gjerne til domstolens kvalitet og struktur, sett fra storsamfunnet. Temaet er større, kanskje også mer gjennomgripende, sett fra de berørte lokalsamfunnene.

En god struktur er en av flere forutsetninger for at domstolen skal kunne fylle sin rolle. Når flertallet på Stortinget har besluttet at denne viktige forutsetningen i liten grad skal gjennomgås, må andre forutsetninger sees på med økt engasjement. Og samtidig; da må domstolens økonomi og øvrige ressurser styrkes desto mer.

Advokatforeningen vil særlig peke på:  

• Domstolen må tilføres de ressurser den behøver for å ivareta sitt samfunnsansvar fullt ut, og for å utvikle seg offensivt i møte med nye utfordringer. Innovasjon er noe man må investere seg til, ikke noe man kan spare seg til. Advokatforeningen ber Stortinget vektlegge hensyn til domstolens kvalitet og robusthet når eventuelle strukturendringer vurderes, og ikke innsparingshensyn. Den styrkingen av domstolen som ligger inne i forslaget til neste års statsbudsjett, må følges opp gjennom betydelig økte budsjetter i årene som kommer.
• I Prop. 11 L (2020– 2021) Proposisjon til Stortinget om endringer i domstolstrukturen forslår Justisdepartementet blant annet å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Dette forslaget går Advokatforeningen sterkt imot. Oslo tingrett er landets største domstol, og Oslo byfogdembete er den tredje største førsteinstansdomstolen i Norge. De spesifikke forholdene i Oslo, som klart skiller seg fra problemstillingene ellers i landet, er drøftet i svært liten grad i proposisjonen. Samtidig er det i liten grad lagt vekt på Oslo byfogdembete sin sentrale betydning som spesialdomstol, både som kompetansesenter for øvrige domstoler, og som en effektiv domstol med høy faglig anseelse hos advokatene. Som landets finansielle sentrum, er det Advokatforeningens oppfatning at Oslo behøver en domstol med spesialkompetanse hos både dommere og saksbehandlere. Advokatforeningen frykter at Oslo byfogdembetes spesialkompetanse kan gå tapt ved en sammenslåing. Advokatforeningen mener proposisjonen ikke gir Stortinget et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere en sammenslåing, og at spørsmålet i det minste må utredes langt grundigere før forslaget iverksettes.