Høringsinnspill fra Hjernesvulstforeningen

Høring: Videokonferansehøring for representantforslag om å stoppe privatisering og forhindre en todelt helsetjeneste
Innspillsdato: 01.12.2020

Hjernesvulstforeningens høringssvar

Hjernesvulstforeningen er for et sterkt offentlig helsevesen, men er samtidig ikke mot et privat tilbud av en viss størrelse. Et todelt helsevesen med en privat kapasitet gir også adgang til at pasienter som i dag nektes behandling pga kostnad kan få livsforlengende og kurativ behandling gjennom private forsikringer eller egenbetaling. Det å forby tilbud om behandlinger som Beslutningsforum vil ta i bruk, men ikke finner økonomisk bærekraftig for en hel gruppe er feil vei å gå inn i tiden som ligger foran oss med økt fokus på persontilpasset medisin. Det er etter vårt syn i strid med menneskerettigheter å nekte noen behandling.

Det todelte helsevesenet er i realiteten innført ved etableringen av Nye metoder. Nye metoder har i 2020 sagt nei til å fremme MR-veiledet laserablasjon, en teknikk som er minimalt invasiv og skånsom for pasienten, for beslutning. Det kreves i Norge en egen klinisk studie for at denne teknikken som i ett år har blitt anvendt ved Karolinska universitetssjukehuset og andre sykehus det er naturlig å sammenligne den norske spesialisthelsetjenesten med, skal tas i bruk i Norge. Videre har Nye metoder sagt nei til å ta i bruk elektrisk feltterapi (Optune) som behandling for høygradige gliomer, som er en diagnose med kortest overlevelse i Norge, utelukkende basert på at prisen er for høy.  

Hjernesvulstforeningen har medlemmer som gjennom sine forsikringer har nytt godt av kortere ventetid på utredninger og med dette redusert sykdomsbyrde. Dette til en for dem akseptabel pris. Medlemmenes behov for medisinske tjenester kan ikke alltid løses av det offentlige helsevesenet, spesielt er dette synlig når det f.eks. pga. koronapandemien settes en effektiv stopper for enkelte typer undersøkelser og behandlinger. Avtalespesialister innenfor flere områder har også opplevd at det ikke har blitt kjøpt like stort volum av timer hos dem, slik at de også har lengre ventetid. For mange av dem som opplever kroniske hodepinesykdommer eller andre smertefulle lidelser, er det en enorm påkjenning å skulle vente 3-9 måneder lengre på en offentlig time når det finnes ledig kapasitet hos akkurat samme lege ved f.eks. Sandvika Nevrosenter. Gjennom private avtaler vil det også være mulig for pasienter å i større grad kunne få tilgang til utprøvende behandling med forventet god effekt, enn i det offentlige. F.eks. botox som i dag kun dekkes av det offentlige ved et fåtall indikasjoner kan man lettere få behandling med hos en privat nevrolog som også deler av tiden er avtalespesialist.

Hjernesvulster har det til felles at de til tross for svært heterogen biologi, gjerne har de samme tilleggsutfordringene. Vi som pasientforening kan ikke se at det er etisk rett å sette begrensinger for behandling av disse og best mulig livskvalitet for noen, selv ikke de som er villig til å betale for det selv gjennom privat forsikring eller direkte betaling. Private helsetjenester er også en solid inntektskilde for det offentlige med skatter og avgifter. At noen får tilgang på ledig kapasitet når den finnes, er også en mulighet for besparelse av utgifter til sykepenger og undersøkelser ved den offentlige helsetjenesten.

Når det gjelder forslaget om å sette et pristak på tannhelsetjenester som har offentlig stønad, så er Hjernesvulstforeningen for dette. Vi er imidlertid opptatt av at et slikt pristak og satsen for dekning harmonerer, slik at dette ikke medfører at det er et fåtall tannleger som er villige til å påta seg slike oppdrag. Som en hovedregel frem til full dekning av tannhelsetjenester er mulig, må det være slik at det offentlige tilskuddet til behandling innenfor det som dekkes, dekkes fullt ut innenfor ordningen med egenandeler som i resten av helsetjenesten.