Legeforeningens innspill til representantforslagene 130 S (2019 – 2020) og 49 S (2020 – 2021)

Legeforeningen støtter det overordnede målet i forslagene om at tilbudet til pasienter med ruslidelser og/eller alvorlig psykisk lidelse må styrkes. Dette krever en helhetlig tilnærming med individuelt tilpasset oppfølging, økt satsing på bo- og aktivitetstilbud, samhandling mellom tjenestene og økt fokus på å sikre utredning og behandling av somatisk helse. Det er avgjørende at normerende retningslinjer og eksisterende strukturer benyttes, og at innføring av nye ordninger unngås.

Representantforslag 130 S

 

Informasjons- og varslingssystem mellom etater som behandler rus- og psykiatripasienter (ROP).

Legeforeningen mener det ikke er behov for et nytt, nasjonalt system, særegent for ROP-pasienter. Rutiner for utveksling av informasjon mellom ulike nivåer i helsetjenesten finnes, og er satt ytterligere i system med pakkeforløp i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) og psykisk helsevern (PHV), med en egen ROP-modul under utarbeiding.

Utfordringen er at behandlingstilbud som hovedregel er basert på frivillighet og samarbeid med pasienten. Behandlingstilbudet må tilpasses pasientens behov, men helsevesenets ønske om å gi god behandling kan komme i konflikt med hensynet til pasientenes rett til å bestemme over eget liv. Resultatet kan bli at pasienter ikke får et helhetlig behandlingstilbud, men ender opp som "svingdørspasienter", med hyppige kontakter med legevakt og kortvarige sykehusopphold, ofte på tvang. Legeforeningen støtter et arbeid for å bedre samarbeid og informasjonsflyt for disse pasientene. Det beste tilbudet til denne pasientgruppen er ambulante koordinerte tilbud over tid, som ACT- eller FACT-team.

Kartlegging av boligtilbud og hjelpetjenester til ROP-pasienter.

Legeforeningen støtter et differensiert botilbud, med flere tilbud til pasienter med dårlig boevne. Helsetilsynets ROP-tilsyn 2017-2018 påpekte svikt i kommunenes tilbud om veiledning og hjelp til å mestre å bo. Mange innleggelser kunne vært unngått eller forkortet hvis flere botilbud med et tilstrekkelig høyt omsorgsnivå hadde eksistert. I flere botilbud er det beboere i aktiv rus, noe som kan bidra til å øke fare for tilbakefall til rusbruk. Det bør etterstrebes skreddersydde løsninger med tilpasset grad av oppfølging. Tilgang til meningsfulle aktiviteter er svært viktig for bedring og god boevne.

Rutiner for varsling av kommunehelsetjenesten ved utskrivelse etter overdose/selvmordsforsøk.

Forslaget støttes. Oppfølging etter slike hendelser avhenger av hvordan hastegrad vurderes av utskrivende lege, og pasientens egne ønsker. Det foreligger et system for varsling, epikriser, som alltid går til fastlegen. Innleggelser i somatikken etterfølges ofte av tilsyn fra psykiatrisk avdeling med en vurdering av nødvendige videre tiltak. Å varsle andre kommunale helsetilbud vil kreve samtykke fra pasienten. Tydeligere føringer for oppfølging etter slike hendelser kan bidra til bedre behandling, blant annet skal nytt pakkeforløpskapittel om oppfølging etter overdoser sikre bedre rutiner. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord er under revisjon og skal i ny utgave også omfatte pasienter i TSB.

Avklare oppgave- og ansvarsfordeling mellom helseforetak, kommunehelsetjenesten og andre kommunale etater.

Forslaget søttes. Det er i mange saker stor risiko for ansvarsfragmentering. Individuell plan (IP) er et samarbeidsverktøy som pasienten har rett til og som skal sikre koordinering av tjenester og avklare ansvarsfordeling, men brukes i altfor liten grad. Det er behov for gode tiltaksplaner for den enkelte pasient, som det er kommunens ansvar å utvikle i samarbeid med de andre tjenestene.  

Levekårsundersøkelse for ROP-pasienter.

Forslaget støttes. Denne gruppen har betydelig kortere gjennomsnittlig levealder enn resten av befolkningen, bl. a. pga. livsstils-relatert somatisk sykdom og et dårligere medisinsk tilbud når de blir syke. Det er for lite kunnskap om hvordan bosituasjon, hjelpetilbud og levekår henger sammen. Det er stort behov for forskning på dette feltet og midler bør øremerkes til dette.

Bruk av §10-2.

Forslaget støttes ikke. Denne muligheten eksiterer. Det er et problem at spesialisthelsetjenesten ikke har noen formell rolle i disse vurderingene. Vedtak om tilbakehold uten samtykke er bl.a. hjemlet i alvorlig helseskade, uten at det er krav til personlig eller nylig legeundersøkelse. §§10-2 og 10-3 gir langt svakere rettssikkerhet for pasientene enn §§3-2 og 3-3 i PHL, pasienten har bl. a. ikke klagerett. Det stilles ingen krav til innhold i behandling og loven hjemler heller ikke behandling uten eget samtykke. For mange av ROP-pasientene vil tvungent psykisk helsevern (TPH) være aktuelt i perioder med forverring av alvorlig psykisk lidelse, og da er det dette lovverket som skal brukes.

 

Representantforslag 49 S

 

Oppfølging etter døgnbehandling i TSB.

Oppfølging etter døgnbehandling på institusjon er viktig. Forslaget tolkes som at tilbyderne av døgnbehandling også skal tilby oppfølging etter utskrivelse. Dette støttes ikke. Alle døgninstitusjoner skal samarbeide med pasientens hjemkommune mens behandlingen pågår, men poliklinisk behandling etter utskrivelse skal være lokalbasert og i direkte samarbeid med pasientens hjemkommune og bør skje ved pasientens lokalsykehus. En individuell plan med mål for tiden etter utskrivelse er et godt verktøy og bør brukes. Avbrudd av behandling vil vanskeliggjøre å få på plass god oppfølging.

Finansieringsnøkkel for å fordele kostnadene til ettervern.

Forslaget støttes. Spesialisthelsetjenesten trenger økonomisk uttelling for ambulant virksomhet og tilbud utenfor sykehusene i samarbeid med kommunen. Dette ville styrke samarbeidet rundt enkeltpasienter og gjøre spesialisthelsetjenesten mer tilgjengelig for førstelinjen.

Sikre rusfrie botilbud.

Forslaget støttes. Det skjer ikke sjelden at personer som kommer ut av lange, kostbare rusbehandlingsopphold plasseres i samme bomiljø som personer i aktiv rus. Dette er uheldig.  Større variasjon i boliger som tilbys av kommunene er et viktig satsingsområde. Dette er et komplisert felt – det er ikke lett å sikre "rusfrie" boliger. Det kan være uheldig å etablere mange kommunale boliger samlet dersom det ikke er god oppfølging. Mange med et alvorlig rusproblem vil trenge botilbud som omsorgsbolig eller kommunal institusjon med bemanning.

Ruskoordinator.

Forslaget støttes ikke da funksjonen eksisterer. Pakkeforløpene skal sikre at det er en koordinator for rusbehandling både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Gjennomgå ordningen med LAR.

Forslaget er overflødig  – LAR-retningslinjen er under revisjon, og kommer våren 2021.

Styrke tilbudet til medikamentell rehabilitering i døgnbehandling for rusavhengige.

Forslaget er overflødig. Det finnes et stort tilbud av institusjoner for døgnbehandling av rusavhengige pasienter der medikamenter inngår i behandlingen.

Sikre at rusavhengige også får dekket sine somatiske behandlingsbehov.

Forlaget støttes. Det er stort forbedringspotensial på dette området. Samtidig er dette utredet og beskrevet i pakkeforløp for TSB og PHV, samt i pakkeforløp for somatisk helse og levevaner. Et viktig tiltak for å sikre god somatisk behandling er tilstrekkelig legedekning i tjenestene, samt å skjerme rusavhengige mot egenandeler hos fastlegen.

Behandlingsreform for rusavhengige.

Forslaget støttes ikke slik det er formulert. Rusreformen må ledsages av et godt behandlingstilbud. Dette sikres ved at helseforetakene har etablert de sentrale basistjenestene i TSB: Akuttilbud 24/7 med spesialistkompetanse, abstinensbehandling for pasienter med komplikasjoner i avrusningsfase, poliklinisk tilbud med ambulant virksomhet og døgnbehandling for pasienter med komplekse tilstander. Utvikling av behandlingstilbud må følge arbeid med pakkeforløp og nasjonale veiledere. Behandlingstilbudene tilbyr svært ulik behandling, og vi vet for lite om hva som virker. Det må satses på klinikknær forskning så vi får mer kunnskap om hva som er god behandling for rusavhengige pasienter.