Advokatforeningens synspunkter til forslag i Prop. 143 L (2019–2020)

1. Omorganisering av kriminalomsorgen – inndeling i to nivåer

Overordnet støtter Advokatforeningen inndelingen i to forvaltningsnivåer. Innføringen vil forhåpentligvis virke avbyråkratiserende. Forslaget kan sikre ensartet praksis som fremmer likebehandling og rettssikkerhet. Det er forutsatt at KDI med den nye strukturen lettere vil utøve god intern styring, noe Advokatforeningen mener er helt sentralt for innsattes rettsikkerhet. Omorganiseringen vil videre kunne gi en bedre helhetlig behandling av progresjonen til de innsatte, og bedre oppfølging gjennom hele gjennomføringen.

I proposisjonen s. 17 fremgår at det ved etablering og styrking av lokalt nivå vil bli enklere å lage forsvarlige rutiner for slike avgjørelser lokalt. Advokatforeningen mener dette forutsetter at nasjonalt regelverket er tilstrekkelig klart formulert til å forhindre vilkårlighet ved utarbeidelse av lokale rutiner.

Det er fremmet flere forslag om varslingsfrister og ansvarsfordeling for tiltakene utelukkelse, sikkerhetsseng og sikkerhetscelle. Felles for reglene dette gjelder er at praktiseringen av dem har vært gjenstand for årelang kritikk, og at departementet fremholder at det arbeides med nye regler.

Et av Advokatforeningens hovedfokus gjennom en årrekke har vært nettopp bruken av utelukkelse og tvangsmidler i norske fengsler. Ettersom departementet varsler en parallell gjennomgang av regelverket for utelukkelse og tvangsmidler, vil foreningen komme nærmere tilbake til betydningen av nivåinndeling og fordeling av ansvar for de mest inngripende tiltakene når forslagene foreligger. En forutsetter imidlertid et klarere formulert regelverk som er harmonert med internasjonale menneskerettsstandarder, sentrale retningslinjer og en styrket internkontroll.

2. Overføring til fengsel nært utreisested

Advokatforeningen er kjent med at kriminalomsorgen i dag, med hjemmel i straffegjennomføringsloven § 14 første ledd jf. Rundskriv KSF-2010-9001 punkt 3.10, praktiserer regelverket slik at overføring til fengsel med høyere sikkerhetsnivå kan skje i forbindelse med uttransportering. Advokatforeningen mener det er positivt at det sikres en klar hjemmel for en inngripende beslutning om ufrivillig overføring til annet fengsel, især til fengsel med høyere sikkerhetsnivå. Advokatforeningen har advart mot utglidning og forutsetter en praksis med konkret vurdering av nødvendighet og forholdsmessighet.

3. Pust- og bevegelsessensor i fengselsceller

Advokatforeningen viser til at andelen innsatte som sliter med fysisk og psykisk sykdom er vesentlig høyere enn normalpopulasjonen, og at bruken av varetektsfengsling og isolasjon av psykisk syke innsatte er en del av problemet. Advokatforeningen mener at tiltaket i noen tilfeller kan være egnet til å avverge de mest alvorlige konsekvensene av frihetsberøvelse for psykisk og fysisk syke. Hovedvirkemiddelet må fortsatt være at alle innsatte sikres god og nødvendig helsehjelp, hyppig tilsyn, begrensning i bruken av isolasjon og at de innsatte sikres beskjeftigelse og aktivitet som bidrar til bedre fysisk og psykisk helse.

4. Særskilt om å senke terskel for bruk av mindre inngripende tvangsmidler

Advokatforeningen er kritisk til å benevne mekaniske tvangsmidler som bodycuff som «lettere». Spyttbeskytter vil presumtivt benyttes sammen med håndjern, som gjør det svært inngripende. Advokatforeningen er bekymret for en mulig økt bruk av tvangsmidler når terskelen senkes. Den i utgangspunktet høye terskelen i strgjfl. § 38 (sikkerhetsseng, sikkerhetscelle) har ikke forhindret alvorlig svikt. En gjennomgang av bruk av sikkerhetscelle og -seng i  Bergens tidende sin reportasje fra 2017 avslørte at praktiseringen av tiltakene har alvorlige mangler. Det samme fremgår av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet sin rapport fra mai 2020, der Sivilombudsmannen anbefalte å avskaffe muligheten til å benytte sikkerhetsseng i norske fengsler. Nylig ble Danmark domfelt i Menneskerettsdomstolen for beltelegging av en psykiatrisk pasient i 23 timer. Samtidig synes ikke de norske reglene å sikre mot tilsvarende.

5. Bruk av spyttbeskytter

Advokatforeningen registrerer at departementet nå har vurdert forholdet til EMK artiklene 3 og 8 i spørsmålet om spyttbeskytter. Det er videre positivt at departementet innfører klare vilkår, krav om tilsyn samt krav om en skriftlig begrunnelse som vil sikre etterprøvbarhet og gi et grunnlag for administrativ kontroll.

Advokatforeningen er likevel sterkt kritisk til innføring av spyttbeskytter per nå. Fagmiljøet på KRUS (Kriminalomsorgens utdanningssenter) er ansvarlig for å utdanne betjenter i bruk av tvangsmidler, og har ytret sterk motstand. KRUS viser til kunnskap tilkommet etter høringsrunden, og advarer om at alvorlige og sannsynlige skadevirkninger ikke er utredet. Videre fremholder KRUS at det er vanskelig å se situasjoner der spyttbeskytter er nødvendig. Mest alvorlig er likevel at tiltaket kan bryte med EMK artikkel 2 om retten til liv. Mulighet for posisjonell kvelning og død synes ikke utredet. Spyttbeskyttere har ledet til dødsfall ved bruk i andre land. KRUS sin hovedinstruktør for tvang endret mening etter å ha prøvd hetten selv.

Advokatforeningen mener tiltaket ikke sees i sammenheng med regimet det settes inn i, den pressede situasjonen til de ansatte eller den sårbare populasjonen det skal anvendes på. Over en tidsperiode der det er beskrevet økt utagering blant innsatte er det samtidig rapportert om alt for mye isolasjon, om kutt i helse og aktivitetstilbud og om mangelfull rettssikkerhet og kontroll. Det er varslet høylytt fra ansatte om at bemanningssituasjonen og budsjettkuttene regjeringen har foretatt ødelegger for den dynamiske sikkerheten, og fjerner «omsorg» fra kriminalomsorgen.

Der innsattes utagering og spytting kan være uttrykk for velbegrunnet frustrasjon eller psykiske vansker forsterket av utelukkelse, vil tiltaket fremstå adekvat begrunnet samtidig som den reelle årsaken forblir skjult. Nåværende budsjetts- og bemanningssituasjon i fengslene gjør at de ansatte må anses ressursmessig forhindret fra å fullt ut iverksette mindre inngripende tiltak jf. strfgjl. § 38 2.ledd.

Det er uheldig at fengselsansatte med en allerede krevende arbeidshverdag får utlevert tvangsmidler som verktøy, der de skulle fått høyere bemanning og ytterligere ressurser til aktivitetstilbud og programvirksomhet.

Under høring om særskilt melding om isolasjon i januar 2020, uttalte NIM at det er et tidsspørsmål før Norge blir dømt for krenkelse av det absolutte forbudet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling. I 2020 erkjente staten krenkelse av torturforbudet etter overdreven bruk av sikkerhetsseng ovenfor klienten til Advokatforeningens isolasjonsgruppe. I 2020 har ulike domstoler (herunder Høyesterett) slått fast at praksis med nedverdigende nakenvisitasjoner i norske fengsler krenker samme forbud. I 2019 avsa Høyesterett dom som endret praksis med ressursbegrunnet isolasjon. Flere rettslige oppgjør er på trappene. Inntil regelverket har gjennomgått en menneskerettslig revisjon og fengslene fått midler til å drive dynamisk sikkerhetsarbeid i tråd med lovens formål, bør det ikke innføres ytterligere mekaniske tvangsmidler. Norge kan ikke være bekjent av at grensene for tvangsinngrep i norske fengsler i praksis reguleres av domstolene.

Advokatforeningen ber om at forslaget avvises, eller utsettes og sendes tilbake for ytterligere utredning.