Barentssekretariatet – Norges mekanisme for prosjektsamarbeid med Russland
Barentssekretariatet – Norges mekanisme for prosjektsamarbeid med Russland
Prosjektsamarbeidet med Russland og folk-til-folk samarbeid omtales i Nordområdemeldingen uten at det beskrives hvordan dette har blitt institusjonalisert i form av Barentssekretariatet.
Barentssekretariatet er en viktig norsk mekanisme som har bidratt til fredelig utvikling i nordområdene siden 1993, og som vekker internasjonal anerkjennelse og oppmerksomhet.
Barentssekretariatet støtter og finansierer 150-200 norsk-russiske samarbeidsprosjekter hvert år.
Samarbeidet rammes av uforutsigbar økonomi, og har behov for mer forutsigbarhet i drift og prosjektmidler, for eksempel i form av en fast bevilgning over statsbudsjettet.
1.Prosjektsamarbeid med Russland, folk til folk-samarbeid og Barentssekretariatet
I form av Barentssekretariatet har Norge en mekanisme som systematisk setter i gang og finansierer sivilt samarbeid mellom nordmenn og russere i nordområdene. Barentssekretariatet forvalter midler for prosjektsamarbeid med Russland for Utenriksdepartementet, pr 2020 utgjør midler til drift og prosjekter totalt 40 millioner kroner årlig. Beløpet har variert gjennom årene, noe som har bidratt til en uforutsigbar situasjon for Barentssekretariatet. I tillegg forvalter sekretariatet også midler fra KMD og Kulturdepartementet til målrettet samarbeid rundt ungdom og kultur.
I et gjennomsnittlig og koronafritt år resulterer dette i 150-200 samarbeidsprosjekter som involverer 30-35 000 personer som deltakere, arrangører og tilskuere. Noen av prosjektene som mottar støtte er Riddu Riddu, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Barents Games og journalistsamarbeidet Barents Press.
Det unike er at det ikke finnes andre internasjonale eksempler på tilsvarende ordninger. Dette er en særnorsk ordning som har skapt internasjonalt samarbeid, og har gjort det siden 1993.
Internasjonal interesse for mekanismen som Barentssekretariatet utgjør er noe vi ser gjennom regelmessige besøk fra ambassader, delegasjoner fra EU, USA og Russland og EØS-prosjekter vi deltar i. Verden er nysgjerrig på hvordan Norge har sikret et aktivt samarbeid i nordområdene. Barentssekretariatet som samarbeidsmekanisme har blitt en eksportvare i en verden som ønsker mer internasjonal tillit og samarbeid.
Vi opplever at oppmerksomheten rundt dette samarbeidet har økt siden 2014. I samme periode har vi sett at antallet samarbeidsprosjekter har holdt seg forholdsvis stabilt med en liten oppgang.
På regionalt nivå ser vi at norske og russiske fylkesledere møtes på flere ulike arenaer og blir kjent på grunn av den store bredden av samarbeidsprosjekter. Vi ser også at dette smitter over på nasjonalt nivå, ikke minst på grunn av den felles interessen både Norge og Russland har av å utvikle bolyst og arbeidsplasser i nord. Dette skaper møteplasser som bidrar til mer internasjonal dialog og reduserer internasjonal politisk spenning.
2. Hvordan har dette samarbeidet en funksjon og verdi for samfunnet?
Verdien for nordområdene kan oppsummeres i tre stikkord:
Samarbeid – tillit – kunnskap.
Gjennom samarbeid over den grensa i Europa som nok fortsatt har størst sosioøkonomiske ulikheter, får norske og russiske mennesker kjennskap til og kunnskap om liv, kultur, holdninger og særegenheter ved nabolandet. Hyppig dialog og gjennomføring av felles folk-til-folkprosjekter skaper tillit og bryter ned stereotypier. Resultatet er internasjonal aktivitet, bolyst og utvidet kunnskap og kompetanse i nordområdene.
Også kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte hos Barentssekretariatet, og vi ser at dette skaper tett kontakt mellom lokale beslutningstakere på begge sider av grensa. Det gjør at det er kort vei for å snakke om relevante problemer og finne løsninger på utfordringer som er felles i nordområdene.
Finansieringsmekanismen ble evaluert av Institutt for By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet høsten 2020. (Rapporten i digital utgave: https://fagarkivet.oslomet.no/handle/20.500.12199/6465 ).
Hovedtemaene for evalueringen var om tilskuddsordningen forvaltes i henhold til mål og hensikt satt av Utenriksdepartementet og gjennomgang av måloppnåelsen ved ordningen i perioden 2018-19.
En tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2007-2008, og konklusjonen er at samarbeidet har blitt forbedret siden den forrige evalueringen.
Endringen til det bedre er mest tydelig på det som utgjør programmets kjerneformål, som er å utvikle tillit og ekte samarbeid.
Utveksling av kunnskap og kompetanse har alltid vært et mål for finanseringsmekanismen. I 2007 gikk mesteparten av kunnskapsoverføringen fra Norge til Russland, men i 2020 er det omvendt. På områder som kultur, idrett, utdanning og mange andre, får nordnorske aktører økt sin kompetanse gjennom samarbeidet med sine russiske partnere. Gjennom anbefalingene i rapporten fra NIBR vil det norske Barentssekretariatet være i stand til å forbedre og utvikle det norsk-russiske folk-til-folk-samarbeidet.
3. Forutsigbarhet og finansering av Barentssekretariatet.
Overføringer til Barentssekretariatet skjer gjennom Utenriksdepartementet over postene 21 og post 70 Nordområdene, samarbeid med Russland og atomsikkerhet.
Barentssekretariatet er avhengig av forutsigbarhet i driften. I nordområdemeldingen side 15 står det oppført at 165 millioner kroner går til samarbeid med Russland hvert år. Teksten kan nesten forstås som at Barentssekretariatet mottar alt dette. Situasjonen for Barentssekretariatet er at vi per i 13. januar 2021 ennå ikke har signert noen avtale om drifts- og prosjektmidler for dette året. Slik har det vært i januar mange år. Det kan ta flere måneder før driftsavtalen er på plass og driftsmidlene er på konto. I mellomtiden kan støtte ikke utbetales, noe som rammer mange samfunnsaktører i nord.
Barentssekretariatet har god og løpende dialog med Utenriksdepartementet og eierfylkene, men ser at samarbeidet rammes av at vi ikke har en større forutsigbarhet i driften.
På denne bakgrunn anmodes det om at Barentssekretariatet får en fast bevilgning over statsbudsjettet fra 2022.