Høringsnotat – Nordområdemeldingen

Nord-Troms Regionråd viser til høring Nordområdemelding med frist 13. januar for innsending av høringsnotat til komiteen.

Dette notatet er utarbeidet i samarbeid med det regionale ungdomsrådet i Nord-Troms (RUST) og Arena Nord-Troms (næringspolitisk forening).

Bo-attraktivitet, jobb og verdiskaping gjennom økt samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner er utpekt som sentrale satsingsområder for regjeringens nordområdepolitikk og er særlig vektlagt i meldingen.

Nord-Troms er midt i nordområdene. For at det fortsatt skal være attraktivt å bo og bli i regionen forutsetter det;

• de unges deltakelse i samfunnsutviklingen,
• god infrastruktur og kommunikasjonsløsninger for verdiskaping og befolkning,
• tilrettelegging av gode rammebetingelser for bedriftsetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv,
• et tjenestetilbud på nasjonalt nivå,
• opprettholdelse av tiltakssonen,
• tilgang til dagsaktuelle og relevante kompetansetilbud gjennom fleksible og digitale løsninger,
• at forskning trekkes ut i regionen og regionen inn i forskningen, samt
• et allsidig kultur- og fritidstilbud.

Vi har valgt å gi konkrete innspill med referanse til de ulike kapitelene i meldingen.

KAP 4 SAMFUNNSUTVIKLING I NORD

Ungdomsmedvirkning

RUST – Regional ungdomsmedvirkning i Nord-Troms har ført til større involvering i lokal samfunnsutvikling og er en etablert modell for samarbeid både på regionalt og lokalt nivå. Det er flere tilfeller der RUST-representanter har gått hele veien fra start i kommunalt ungdomsråd, RUST og ungdommens fylkesråd, til å sitte i kommunestyret i hjemkommunen.

RUST inkluderer ungdom i fremtidsrettet planlegging i regionen. Dette skaper samfunnsengasjement, bolyst og blilyst, og vi ser det verdifulle i å dele Nord-Troms sine positive erfaring med andre regioner. Anbefaling fra ungdomspanelet for Nordområdemeldingen s.21: «De regionale samarbeidsordningene bør styrkes. Alle regioner burde ha regionale ungdomsråd slik som RUST i Nord-Troms, som styrker samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av kommunegrensene»

Forslag til tiltak:

• Sekretariat for regionalt nordområdeforum UNG legges til Nord-Troms. (ref meldingen s. 78) «Styrke Sekretariat for Regionalt nordområdeforum med en treårig prosjektstilling med ansvar for blant annet koordinering av ungdomsarbeid som oppfølging av ungdomspanelet til meldingen, totalt tre mill. kroner.»
• «Videreutvikle muligheten for kontakt og samarbeid mellom ungdom på tvers av landegrensene, blant annet gjennom Barents-samarbeidet og EUs programmer som Interreg og Erasmus+», forslag til tillegg: og gjennom samarbeid på Nordkalotten gjennom Tornedalsrådet.

Grensetjenesten

Nordkalottens grensetjeneste er viktig som en ressurs for næringsutvikling, rekruttering og samarbeid over landegrensene. Kontoret i Skibotn ble etablert i 2011 gjennom et nordisk samarbeid, og er den eneste av grensetjenestene i Norge som betjener tre land i tillegg til å ivareta det samiske og kvenske perspektivet gjennom sitt arbeid. Grensetjenesten besitter spesialkompetanse innen grenseoverskridende aktivitet, og i et nordområdeperspektiv er deres kompetanse og nettverk en viktig bidragsyter for rekruttering av kompetanse og arbeidskraft til både privat og offentlig sektor.

Forslag til tiltak:

• Nordkalottens grensetjeneste i Skibotn må forsterkes og sikres en nasjonal medfinansiering for å besvare en stor økning i antall henvendelser, og bidra til økt mobilitet på tvers av landegrensene mellom Finland, Sverige og Norge.
• Videreutvikle Nordkalottens grensetjeneste innen kompetanse, næringsutvikling og rekruttering, som alle er viktige fokusområder for å sikre tilstrekkelig og rett arbeids- kraft i nordområdene.

KAP 5 NÆRINGSLIV OG KOMPETANSE

Næringsliv

Nord-Tromsregionen har høy verdiskaping i forhold til folketallet, både innen sjømatnæring og landbruk. De marine næringene er spesielt viktige for sysselsettingen i kommunene i regionen. Fylkene i nord har store oppdrettsvirksomheter som dekker hele verdikjeden fra stamfisk til marked, de eksporterer til hele verden, samarbeider med store aktører og FoU- miljøer og inngår i klyngesamarbeid. Sjømat er stort i Nord-Troms, og tall fra 2018 viser at det i regionen produseres 1,2 millioner måltider per dag til en verdi av 6,6 milliarder kroner årlig. Tre av Troms sine åtte lakseslakterier er lokalisert i Nord-Troms. I 2018 slaktet disse  64 % av laksen som ble slaktet i Troms.

Forslag til tiltak:

• Utvikle en pilotmodell i Nord-Troms for økt forskning og utvikling på kyst- og sjømatrelaterte områder. Målet er å etablere et kystlaboratorium på Skjervøy der man ser for seg følgende innhold:
• Fokus på studie av kyst- og fjordøkosystemer i regionen
• Utvide arbeidet med marin bunnkartlegging i pilotområdet Nordreisa/ Skjervøy/ Kvænangen
• Økt forskning på sameksistens for havbruk, hvitfisk og reker
• Samhandling med kompetansemiljøer på alle nivå
• Kurstilbud/ kompetanseheving innen rømmingsproblematikk tilknytta havbruk
• Utvikle et analyselaboratorium bl.a. innenfor området fiskehelse/ vannkvalitet
• Bidra til å iverksette et nasjonalt program for marin bunnkartlegging med oppstart 2023, der Nord-Norge kartlegges først.

Kompetanse

I Nord-Norge har det lenge vært en utfordring å skaffe den nødvendige kompetansen til landsdelen, samt å holde på den. I regionsentre som Bodø, Tromsø og Alta er ikke dette et stort problem, men på mindre plasser med stor avstand til regionsentrene er det en reell utfordring å skaffe kvalifiserte lærere, leger, sykepleiere, ingeniører og annen kompetansearbeidskraft.

Et viktig verktøy for å sikre spredning av viktig kompetanse er å ha et desentralisert utdanningstilbud med læresteder tilpasset lokal næringsprofil og samfunnsmessige behov, hvor folk i distriktene kan ta høyere utdanning nærmere der de bor.

Forslag til tiltak:

• Utvikle pilotmodellen Campus Nord-Troms, med utgangspunkt i Nord-Troms Studiesenter. Dette er viktig for regional utvikling og kompetanseheving og må gjøres i samarbeid med næringslivet. Campus Nord-Troms skal være en modell for høyere utdanning, forskningsbasert næringsutvikling og innovasjon. Sentralt i campus-modellen er motorrollen for samfunnsutvikling og koordinering av felles utviklingstiltak i regionen.

Satsinger som vil inngå i campus-modellen:

• Videreutvikle studiesentermodellen som kompetansepilot i nord i samarbeid med UiT og nærings- og arbeidsliv i regionen, og gjerne i samarbeid med regioner med tilsvarende muligheter og utfordringer som Nord-Troms (for eksempel Øst-Finnmark).
• Videreutvikle kompetansesenter og lokale læringsarenaer for livslang læring i hver kommune som del av studiesentermodellen. Være pådriver for digitale løsninger som muliggjør videreutdanning der du bor.
• Etablere skreddersydde studier med høy aktualitet i samarbeid med næringsliv og UiT.
• Samarbeide med Arena Nord-Troms om en helhetlig modell for mastergrads- stipend og traineeordning for å styrke fokuset på felles målsetting om rekruttering og kompetanseheving.
• Forskningsnode Nord-Troms, som trekker forskningen ut i distriktet og distriktet inn i forskningen.

KAP 6 INFRASTRUKTUR

Infrastruktur er viktig for landsdelen både med hensyn til sysselsetting, verdiskaping og produksjon. Godt utbygde kommunikasjonstilbud er avgjørende for nærings- og befolkningsutviklingen i nord, og transportkorridorene gjennom Nord-Troms er sentrale for å binde de ulike regionene i fylket, Nord-Norge og grenseovergangen til Finland/Sverige tettere sammen. God kommunikasjon også sjøveien, med hurtigbåt og ferger, rassikring, lufthavn og godt utbygd telekommunikasjon, er også viktig for å kunne møte behovet til næringslivet og befolkningen.

Forslag til tiltak:

• Videreføre satsingen med å utvikle veinettet i nord med fokus på næringstransporter. Det må settes av tilstrekkelig midler til tiltak på fylkesvegnettet i denne satsingen.

 

Ørjan Albrigtsen Rådsordfører (leder), Ordfører i Skjervøy

Johannes Lundvoll, leder RUST

Ramona Thomassen, Nestleder RUST    

Håvard Høgstad, leder Arena Nord-Troms