Helsehjelp til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort
Representantforslag 46 S, Dokument 8:46 S (2020–2021), helsehjelp til alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort.
Norsk Folkehjelp takker for muligheten til å komme med innspill til høring på representantforslag om helsehjelp til alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilreisende EØS- borgere uten helsekort.
Organisasjonen ser positivt på endringsforslagene som er lagt frem og mener det er på høy tid at papirløse migranter og ureturnerbare får nødvendig helsehjelp basert på helsefaglige vurderinger.
Norsk Folkehjelp har som tidligere driftsoperatør av asylmottak fått innblikk i papirløse migranters situasjon som beboere på våre mottak. Selv om Norsk Folkehjelp la ned mottaksdriften i mars 2019, er erfaringene vi ervervet oss fra 30 år som driftsoperatør av mottak fortsatt relevante. Organisasjonen har hatt prosjekter rettet mot å bedre synlighet rundt papirløse sin tilværelse og deltar i flere samarbeidsfora med andre organisasjoner og instanser som i dag har direkte kontakt med papirløse som oppholder seg i Norge og som besitter god kunnskap om deres livssituasjon.
Endre § 5 bokstav a i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, slik at de som allerede er i landet, får primærhelsetjenester på linje med andre borgere.
Norsk Folkehjelp mener myndighetene har et ansvar ovenfor alle personer som befinner seg i landet uavhengig av deres oppholdsstatus. Det er viktig å lytte til anbefalinger fra internasjonale menneskerettighetsorganer, fagpersoner innen helsearbeid og institusjoner som jobber tett opp mot papirløse migranter. På bakgrunn av dette støtter Norsk Folkehjelp forslaget om å endre § 5 bokstav a i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, slik at de som allerede er i landet, får primærhelsetjenester på linje med andre borgere.
Det er bekymringsverdig at dagens lovgivning og praksis tar større hensyn til innvandringsregulerende argumenter enn en persons helsesituasjon. Retten til grunnleggende helsehjelp for alle mennesker er nedfelt i FNs konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I Konvensjonskomiteens anbefalinger til Norge i 2020 påpekes viktigheten av å treffe effektive tiltak for å sikre at alle som oppholder seg i Norge har tilgang til grunnleggende helsetjenester uavhengig av oppholdsstatus.
Dagens helsehjelp til papirløse migranter er begrenset til akutt hjelp og nødvendig helsehjelp som ikke kan vente i mer enn tre uker. Dette innebærer at mange personer som oppholder seg i Norge ikke får den helsehjelpen de har behov for. Lovgivningen forskjellsbehandler og ekskluderer papirløse fra grunnleggende helsehjelp. Mangelen på grunnleggende helserettigheter fører til store fysiske og psykiske lidelser for en allerede særs sårbar gruppe mennesker som lever blant oss.
Helsepersonells egne anbefalinger bør veie tungt for en endring i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester. Både Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Norsk psykologforening, Kirkens Bymisjon, Norges Kristelige Legeforening og Leger Uten Grenser uttrykker stor bekymring for resultatet av dagens regelverk. Mangelen på nødvendig helsehjelp til papirløse migranter, at disse personene må vente til situasjonen blir akutt, noe som innebærer økt lidelse og risiko for dårlig behandlingsresultat anses ikke som forenlig med helsepersonells mandat og yrkesetikk.
Norsk Folkehjelp mener derfor at § 5 bokstav a i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, må endres.
Opprette en finansieringsordning for behandlere, slik at disse kan få refundert utgifter og medisiner gitt til pasienter utenfor folketrygden.
Norsk Folkehjelp støtter forslaget om å opprette en finansieringsordning for behandlere, slik at disse kan få refundert utgifter og medisiner gitt til pasienter utenfor folketrygden.
Livet uten opphold beskrives av Helsesenteret for Papirløse som å leve i ekstrem fattigdom, ha manglende tilgang på mat, ha fysisk krevende, farlige og veldig dårlig betalt arbeid og bo under dårlige og ustabile forhold. Når det gjelder de psykososiale utfordringene til papirløse personers preges de av frykt og usikkerhet, opplevelsen av omfattende tap, mangel på psykisk støtte og sosialt nettverk, opplever diskriminering, risiko for (seksuell) vold og overgrep, lite framtidshåp, det er vanlig med PTSD, depresjon, angst og søvnproblemer.
Når en lever under så økonomisk vanskelige-, stressende- og inhumane forhold og attpåtil må betale full pris for konsultasjon og medisiner, bidrar det som et hinder i muligheten til å benytte tilbudet.
Norsk Folkehjelp mener derfor at det må opprettes en finansieringsordning for behandlere.
Personer uten fast opphold i riket gis tilgang til fastlegeordningen.
Norsk Folkehjelp støtter forslaget om at personer uten fast opphold i riket gis tilgang til fastlegeordningen, dette for å gi papirløse migranter en reell tilgang på helsehjelp.
Fagekspertene på Helsesenteret for Papirløse forteller at papirløse pasienter blir påvirket negativt av brist i behandlingskjeden. Tilgang til spesialisttjenester avhenger av fastlege. Legevaktene i Norge er ulikt organisert. Det er vilkårlig hvordan papirløse pasienters helsesituasjon blir vurdert, sammenligningsbare tilfeller vurderes forskjellig. Papirløse pasienter har liten klagemulighet. En har sett at mulighetene for betaling blir tatt med i den medisinske diskusjonen. Samtidig beskrives behandlingen som uforsvarlighet ved et manglende tilbud om rehabilitering og medisiner.
Norsk Folkehjelp mener derfor at personer uten fast opphold i riket gis tilgang til fastlegeordningen.
For spørsmål, kontakt politisk rådgiver Marita Holmeset-Varpe, marita.holmeset-varpe@npaid.org, 997 322 13.