Abelias innspill og kommentarer til Nordområdemeldingen
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer 2.500 virksomheter med ca. 52.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning, ideell sektor og kreative virksomheter.
Abelia takker for muligheten til å gi våre synspunkter på Nordområdemeldingen.
Abelia støtter regjeringen i at kompetanse, næringsutvikling og kapitaltilgang er grunnleggende for vekst i regionen. At ungdomspanelets forslag om et gründerfond for regionen har kommet med, støtter vi. Å bygge på eksisterende næringer og regional fortrinn er en forutsetning for videre vekst i regionen. Et bærekraftig næringsliv er viktig for å beholde kompetanse i regionen, og ikke minst for å tiltrekke seg ny kompetanse og ny virksomhet. Abelia merker seg at digitalisering er et satsingsområde i Nordområdestrategien.
Som regjeringen selv sier er "En tettere kopling mellom næringsliv, forsknings- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for å realisere vekst i nord."
Våre innspill til høringen knytter seg i første rekke til kapittel 5.3.14 Rominfrastruktur.
I Regjeringens Nordområdemelding som ble presentert 9. november 2020 beskrives satsningen på romvirksomhet som et høyt prioritert område, i samsvar med Stortingsmelding 10: Høytflyvende satellitter – jordnære formål — En strategi for norsk romvirksomhet
Satellittbaserte tjenester har stor betydning for bærekraftig forvaltning og næringsaktivitet i nordområdene, samt for å ivareta grunnleggende behov knyttet til suverenitetsutøvelse, meteorologi, søk og redning, og til overvåking av klima, miljø og havområder i nord. Satellittbaserte tjenester er muliggjørende teknologi som bidrar til nytte og vekst i en rekke andre næringer. Det er stort potensiale for ytterligere vekst og næringsetablering rundt dette i hele landet.
Etablering av nasjonalt senter for næringsrettet romvirksomhet
Ved behandlingen av Rommeldingen i Stortinget for et år siden ble det besluttet at Regjeringen skulle utrede innhold og lokalisering av et slikt nasjonalt senter. Det er viktig at dette kommer på plass snart. Det er viktig å kartlegge hva som gir mest næringsutvikling og samfunnsnytte når innhold skal vurderes. Det er også viktig at etableringen av et senter for næringsrettet romvirksomhet ikke stopper opp i en lokaliseringsdebatt. Romvirksomhet er en internasjonal næring. Norge lykkes best ved samarbeid nasjonalt. Etablering av et senter bør gjøres med tanke på at det skal samarbeide med relevante romrelaterte miljøer nasjonalt og internasjonalt. Geografisk plassering har bør ikke tillegges stor vekt. Det som bør tillegges vekt er å etablere e et slikt senter rundt eksisterende kompetansemiljø. Etablering bør ta utgangspunkt i at det er en klar synergieffekt ved at næringsliv og akademia allerede er på plass. Det kan gi mening å etablere et senter rundt Tromsø-miljøet, på Andøya og på Svalbard, og andre kompetansemiljøer i Norge. Norge har, også innen romsektoren, et stort næringspotensialet å ta ut gjennom bedre og tettere samarbeid mellom akademia, forskning og næringsliv.
Et senter for næringsrettet romvirksomhet vil gi raske synergieffekter gjennom tettere samarbeid mellom allerede eksisterende kompetansemiljøer. Tromsømiljøet har noen fortrinn med at de hele verdikjeden fra grunnforskning, via anvendt forskning, til utvikling av infrastruktur samt leveranser av data og tjenester til nasjonale og internasjonale kunder. Miljøet har samlet et romrelatert omfang på over 1 milliard NOK per år, og omfatter mer enn 300 personer. Med Svalsat på Svalbard og etableringen av oppskytningsbase for småsatellitter ved Andøya Space vil et senter i regionen bli styrket med ytterligere kompetanse og et viktig ledd i verdikjeden i romvirksomhet. Det vil styrke Norge som romnasjon.
Abelia mener at et senter bør kunne utvikle løsninger for nasjonale offentlige behov og nasjonal og internasjonale kommersielle behov. Tilgangen til operasjonelle, satellittbaserte tjenester nevnes som et grunnlag for næringsutvikling i nord, og nasjonale løsninger på nasjonale behov kan ha markedspotensialet internasjonalt og gi grunnlag for betydelig vekst i norsk romvirksomhet.
Innspill til klargjøring av tekst om Svalbard Satellittstasjon
Beskrivelsen av rollen til Svalbard Satellittstasjon fremstår som noe upresis og ufullstendig. Abelia tillater seg å presisere at stasjonen på Svalbard er, i tillegg til det som er nevn i stortingsmeldingen, den største og viktigste stasjonen innenfor Copernicus programmet, samt en av kjernestasjonene i Galileo programmet. Svalbard betjener som eneste stasjon alle satellittene innenfor Copernicus programmet. Dette er viktig for å sikre tilgang til data fra nordområdene for klima, miljø og sikkerhet, og bidrar til å opprettholde norsk aktivitet på Svalbard i en tid hvor gruvedriften bygges ned. Den ledende posisjonen til Svalbard har ikke vært mulig å oppnå uten det norske engasjementet i disse to EU-romprogrammene.
Vi foreslår at den sivile verdien av SvalSat også vektlegges, samt at dette belyser næringsverdien for Norge og regionen av samarbeidet i EUs romprogram.
Abelia foreslår at dette reflekteres i teksten.
Abelia vil støtte innspill fra NORCE og vil fremheve de tre hovedpunktene de tar fram:
1) Klima, miljø, sikkerhet og beredskap
Det bør legges til rette for økt bruk av droner, fly og satellitter for å styrke både sikkerhet/beredskap, samt overvåke hav og landområder for å øke kunnskapen om klimaendringenes påvirkning på miljø og samfunn i nordområdene.
2) Fly og drone-/sensorteknologi
Ved å kombinere kunnskap om logistikk og datainnsamling i Arktis kan vi sikre effektiv persontrafikk og logistikk til Ny-Ålesund, samtidig som vi har en beredskaps- og datainnhentings kapasitet i verdensklasse. Svalbard bør utvikles til, og markedsføres som et internasjonalt senter for arktisk forskning.
3) Bærekraftig omstilling i Arktis
Den samfunnsvitenskapelige forskningen i nord må styrkes for å bidra til å utvikle styringskunnskap og handlingsberedskap knyttet til problemstillinger som ligger i skjæringspunktet næringsliv, arbeidsliv, bosetting, klima/miljø og urfolks rettigheter.
Vi ønsker Utenriks- og forsvarskomiteen lykke til i det videre arbeidet med Nordområdemeldingen.