Om ombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat å hindre diskriminering og fremme likestilling på alle samfunnsområder etter likestillings- og diskrimineringsloven. Loven gir et vern mot diskriminering på en rekke grunnlag hvorav etnisitet er mest relevant i denne sammenhengen. Videre gir vi veiledning til enkeltpersoner og virksomheter, og fører tilsyn med tre menneskerettskonvensjoner; FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD)[1], FNs kvinnekonvensjon (CEDAW)[2] og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)[3].
Papirløse og retten til helse
FNs rasediskrimineringskonvensjon skal sikre lik tilgang til rettighetene i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og FN-konvensjoner som Norge har ratifisert, uavhengig av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Artikkel 5, pkt. e) (iv) forplikter staten til å sikre enhver rett til helsestell og medisinsk behandling uten hensyn til rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Dette er rettigheter som også fremgår av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)[4]. Gjennom ØSK artikkel 12 har den norske staten forpliktet seg til å anerkjenne enhver sin rett til den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk.
ØSK-komiteen uttrykte i april 2020[5] bekymring over Norges begrensninger i helsehjelp til papirløse migranter, og de alvorlige konsekvensene dette har for individene som er berørt. Helsehjelpen er i utgangspunktet begrenset til akutt hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente.[6]
Kvinnekonvensjonen og konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal sikre tilgang til menneskerettighetene for kvinner og funksjonshemmede. Også disse konvensjonene er relevante når det gjelder papirløse. Kvinner har behov for helsehjelp knyttet til blant annet prevensjon og kjønnsbasert vold som ikke nødvendigvis vil falle innunder akutt helsehjelp eller helt nødvendig hjelp som ikke kan vente. Videre er mangel på tilgang til psykisk helsehjelp kritisk for papirløse som har opplevd traumer grunnet krig, flukt, eksiltilværelsen i Norge eller av andre grunner. Deres uavklarte situasjon med svært vanskelige levekår er i seg selv noe kan påvirke den psykiske helsen. I tillegg finnes det blant papirløse personer med andre former for funksjonsnedsettelser som trenger mer enn akutt helsehjelp.
Situasjonen til papirløse og ikke-returnerbare
Det følger av den usikre oppholdssituasjonen til papirløse at de er i Norge på ubestemt tid, og at det oppstår behov for helsetjenester som går utover det de i dag har tilgang til. Manglende tilgang til nødvendig helsehjelp har konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet.
En forsker som har undersøkt situasjonen til papirløse i Norge påpekte i 2019 at selv om papirløse får hjelp mange steder, så er hjelpen vilkårlig, og det er mange eksempler på at svært syke ikke får hjelp. Manglende tilgang til helsehjelp fører for eksempel til at personer med diabetes ikke får insulin, at kreftsyke ikke får nødvendig hjelp og at psykisk syke ikke får behandling.6 Det mange av oss vil oppfatte som et akutt behov for helsehjelp selv utløser ikke nødvendigvis helsehjelp for papirløse. Kirkens bymisjon, Røde Kors og Helsesenteret for papirløse i Oslo nevner at personer med for eksempel lungebetennelse, bruddskader eller tannverk ikke kan ta for gitt at de får hjelp.7
Anbefaling
LDO mener situasjonen som er beskrevet er alvorlig, og anbefaler at staten snarlig utreder hvordan papirløse migranter kan få reell tilgang til nødvendig helsehjelp.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
14. januar 2021
[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/099c01568a0e4ecaa8ac606847fd7542/rasediskrimineringskonvensjonen.pdf
[2] https://www.ohchr.org/EN/ProfessionalInterest/Pages/CEDAW.aspx
[3] https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/konvensjon-om-rettighetene-til-mennesker-med-nedsatt-funksjonsevne.pdf
[4] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4
[5]http://docstore.ohchr.org/SelfServices/FilesHandler.ashx?enc=4slQ6QSmlBEDzFEovLCuWyfGZLRp7qMd2d61J9CM%2fQe6o1SZjh9qa5Fzb1cuVDX84j1tEvGXkL9htaheknN1G9pPMrK6PSJSHNTLhDCeYjwLbhDFWnOdWgHua9tg%2f%2fPO
[6] https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1255