Høringsinnspill fra Trøndelag fylkeskommune

Høring: Videokonferansehøring: Grønnere og smartere - morgendagens maritime næring (Meld. St. 10 (2020-2021))
Innspillsdato: 14.01.2021

Utslippsfrie hurtigbåter - en unik mulighet for å gi norsk maritim næring

Innspill fra Trøndelag fylkeskommune

Utslippsfrie hurtigbåter – en unik mulighet for å gi norsk maritim næring et globalt, grønt forsprang

Bakgrunn:
Det er over 100 hurtigbåtsamband i Norge i dag, og næringsutviklingen langs kysten indikerer at mobilitetsbehovet langs kysten vil kunne øke.
 
Hurtigbåt er den mest forurensende transportformen målt i klimautslipp per passasjerkilometer. Og med høyt drivstoff-forbruk følger tilsvarende driftskostnader. Mens biler tradisjonelt har hatt utslipp på 100g/CO2 pr. person km. er tilsvarende tall for fly 200g, ferge 600g og hurtigbåt 900g. Verdien av å utvikle utslippsfrie hurtigbåter er derfor høy. Hurtigbåtmarkedet er et stort marked globalt. Vesentlig større enn for ferge. Og det finnes ikke utslippsfrie hurtigbåter, bygd for høye hastigheter, lange strekninger og mange passasjerer noe sted i verden. Norsk maritim næring er omfattende og internasjonalt svært konkurransedyktig. Samtidig har pandemien satt næringen i en vanskelig situasjon, der Maritimt Forum har anslått at næringen kan bli halvert, uten rask vekst i oppdragsomfanget.

Tall fra norsk maritim næring fra 2019:

- 85 000 sysselsatte
- 416 mrd. kr i omsetning
- 142 mrd. kr i verdiskaping (8% av verdiskapingen i Norge)
- 217 mrd. kr i eksport (17% av eksporten i Norge)

(kilde: Statens handlingsprogram for grønn skipsfart)

Dersom norsk maritim industri i løpet av få år klarer å utvikle utslippsfrie hurtigbåter vil potensialet for eksport være stort.

Historikk
I 2017 utfordret Trøndelag på vegne av 11 fylkeskommuner den maritime industrien på å dokumentere om de var i stand til å utvikle konsept for utslippsfrie hurtigbåter,
for hastigheter over 30 knop, over 1 times seilingstid og over 100 passasjerer. Prosjektet var støttet av Klimasats.

Etter en konkurranse fikk fem konsortier ett år og 2 mill. kr hver for å besvare utfordringen. Konsortiene besto av til sammen 19 selskap, hvorav 17 norske. 

3 september 2019 ble resultatene fremlagt. Alle fem konsortiene konkluderte med at
JA, de vil være i stand til å levere utslippsfrie hurtigbåter om få år.

Utviklingsløp:

I samspill med næringen ble følgende milepælsplan utformet:

 

Ambisjonen er å sette de 3 til 4 første utslippsfrie hurtigbåtene i verden i bestilling, for å dokumentere at maritim næring er i stand til å levere utslippsfrie hurtigbåter,
og med hvilke forutsetninger og begrensninger utslippsfrie hurtigbåter kan leveres. 

Fase 1, konseptutvikling, ble avsluttet i september 2019.

For å sikre maritim næring økonomisk forutsigbarhet gjennom utviklingsløpet og for å spare tid, er det av stor verdi å gjennomføre sammenhengende design-, bygg- og pilotfase.

Finansiering og budsjett:

Finansiering         Design        Bygg                     Pilot            SUM

Støtte fra det         75 mill.        400 mill.                25 mill.        500 mill.
offentlige

Midler fra               25 mill.        100 mill.                25 mill.        150 mill.
næringslivet

SUM                      100 mill.     500 mill.               50 mill.       650 mill.

I november 2020 ble Trøndelag, Vestland, Nordland og Troms & Finnmark fylkeskommuner tildelt kr. 56 mill. fra Klimasats, for gjennomføring av designfasen. Denne er nå under forberedelse.

For at utslippsfrie hurtigbåter skal være tilgjengelige til midt på 2020-tallet må de første fartøyene settes i bestilling nå. Så langt har utviklingen skjedd i nær dialog med næringen. Dersom de resterende ca. 450 mill. kr. i statlig finansiering avklares innen utgangen av 2022, vil design, bygging og pilotering kunne skje i en fortløpende prosess.

Tre til fire ulike typer utslippsfrie hurtigbåter vil da kunne være i drift i 2025, og alle fylkeskommuner vil da ha opsjoner på å anskaffe eller benytte tilsvarende fartøy i kommende anbud.

Så vil alle første generasjons anbud medføre en vesentlig merkostnad i forhold til dagens løsninger. Dette både på grunn av at første generasjons fartøy har høyere produksjonskostnad enn siste generasjons fartøy og fordi dagens kaier og energiløsninger enten vil måtte bygges om eller erstattes. Lavere energikostnader vil bidra til å redusere merkostnadene.

Det er mulig i løpet av få år å gjennomføre et samlet teknologiskifte innenfor hurtigbåt i Norge, som vil kunne redusere klimagassutslippene vesentlig og samtidig gi norsk maritim næring sårt tiltrengte oppdrag.
Dette er samtidig oppdrag som vil skape unike produkter som næringen deretter vil kunne tilby et globalt marked.

Samlet kostnad for et teknologiskifte innenfor hurtigbåt i Norge bør forventes å bli i størrelsesorden 2 mrd. kr.