FoU og strategisk samarbeid mellom offentlig sektor og teknologibedrifter innen samfunnssikkerhet

Norsk forsvarsindustri er verdensledende på flere teknologi- og produktområder. Det styrker forsvarsevnen og sikrer verdiskapning, arbeidsplasser og eksportinntekter i et betydelig antall store og små bedrifter i hele landet. Av en omsetning på om lag 18 mrd. kr. kommer ca. 13 mrd kr., 75%, fra salg til utenlandske kunder.  Forsvarsteknologisk utvikling, produksjon og støttevirksomhet i mer enn 150 norske bedrifter beskjeftiger om lag 7000 årsverk.

En viktig årsak til at forsvarsindustrien har lykkes er at Forsvaret, akademia og forsvarsindustrien gjennom mange tiår har utviklet et tett samarbeid om å ta frem effektive løsninger på operative problemstillinger og utfordringer som Forsvaret har erfart i forbindelse med operasjoner og øvingsvirksomhet. Dette såkalte trekantsamarbeidet har resultert i at Forsvaret har fått tilført kosteffektivt materiell og systemer, at Forsvaret og industrien har bygget unik kompetanse og lagt grunnlaget for lønnsomme høyteknologiske industrimiljøer i Norge. Disse miljøene har evnet å gjenbruke resultatene fra utvikling av teknologi for forsvarsformål, bl.a. på samfunnssikkerhetsområdet som f.eks. til miljøovervåking, cybersikkerhet, luftkontroll, overvåkings- kommando- kontroll- og kommunikasjonssystemer, romteknologi m.m.

Regjeringen har nylig, både i Langtidsplanen for Forsvaret og Nordområdemeldingen, tatt til orde for å legge til rette for økt samarbeid mellom brukermiljøene i Forsvaret og næringslivet for å fremme innovasjon.  Dette omfatter også å avklare hvilket potensial teknologi/produkter som er utviklet for sivile formål har for å styrke forsvarsevnen gjennom tilpasninger og videreutvikling for militære formål. Dette skyldes bl.a. erkjennelsen av at på mange teknologiområder er det ikke lenger militære, men kommersielle og sivile krefter, som driver utviklingen, og at tempoet i denne utviklingen gjør det nødvendig å legge til rette for å optimalisere gjenbruk av teknologi utviklet for andre formål i militære applikasjoner for å sikre at Forsvaret kan forbli teknologisk relevant.  Tilsvarende mener vi gjelder også innenfor flere sektorer som er kritiske for samfunnssikkerheten.

En annen konsekvens av utviklingen er at det ikke alltid er slik at det er krav og konsepter utviklet med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere og pågående operasjoner som er det beste grunnlaget for å utvikle eller introdusere en ny kapasitet. I en del tilfeller kan det være slik at ny teknologi, og det faktum at den ofte er lett tilgjengelig, gjør at behovene raskt kan endres uten at det er forankret i omstendelig utviklede operative konsepter og taktikker.  Brytningsteknologier, og deres potensial for å etablere nye paradigmer, tilsier at det i økende grad vil være teknologi som kommer til å drive utviklingen av Forsvarets operative kapasiteter, dersom disse skal forbli relevante i et stridsmiljø der en motstander må forutsettes å spille på hele registeret av tilgjengelig teknologi, uavhengig av opprinnelig formål. M.a.o. skillet mellom militær og sivil teknologi blir stadig mindre, og omfanget av det som benevnes som flerbruksteknologi blir større.  De samme utviklingstrekkene gjelder innenfor samfunnssikkerhet på områder der trusler og utfordringer i stor grad er teknologisk definert.

• Vi mener det er et betydelig potensial for innovasjon og for å ta frem kosteffektive løsninger for samfunnssikkerhetsformål i Norge, som også kan ha betydelig eksportpotensial. Det forutsetter at relevante brukermiljøer på samfunnssikkerhetsområdet blir satt i stand til å delta i eksperimentering og konseptutvikling i tett samarbeid med norske teknologibedrifter. Metodikken har vist seg godt egnet til å finne gode løsninger på operative problemstillinger som krever en teknisk løsning. Noen aktuelle tiltak meldingen peker på som kan være relevante å vurdere i denne sammenheng er bl.a.: 

 

1. Evne til å etablere, vedlikeholde og analysere et tverrsektorielt situasjonsbilde på strategisk nivå på sivil side
2. Effektiv og sikker (gradert) kommunikasjon mellom totalforsvarsaktørene
3. Nødkommunikasjonen i nordlige farvann
4. Bredbåndskapasitet for både sivile og militære brukere i Arktis fra 2023
5. Nye redningshelikoptrene (vedlikeholdskonsepter)
6. Kystradiotjenesten

Modellen for trekantsamarbeid i forsvarssektoren bør i stor grad kunne gjenbrukes.

Det forutsetter:

• flerårige FOU planer/bevilgninger til teknologisk FOU
• materiell og personell med rett kompetanse gjøres tilgjengelig for å delta i utviklingsaktiviteter
• at relevante etater incentiveres til å bruke handlingsrommet som bl.a. offentlige innovasjonskontrakter og bestemmelsene i Forskrift om Forsvars -og sikkerhetsanskaffelser (som favner langt videre enn forsvarssektoren) gir for å samarbeide med industrielle aktører.

Dette bør vies betydelig oppmerksomhet når FoU-strategien for samfunnssikkerhet skal evalueres og behovet for en ny strategi vurderes.

• Innen totalforsvaret eksisterer det et betydelig mulighetsrom for å realisere ytterligere gevinster gjennom tettere samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Forsvaret inngår i økende omfang strategiske samarbeidsavtaler med norske bedrifter, herunder leverandører i forsvarsindustrien. Disse avtalene, som inngås på kommersielle vilkår, har som formål å sikre Forsvaret leveranser av tjenester, herunder kompetanse, for å understøtte Forsvarets operative virksomhet og å kunne integrere næringslivets ressurser i Forsvarets operasjoner i krise og krig.  Avtalene innebærer at industrien i stor grad utfører de samme oppgavene i fred som forutsatt i krise og krig og bedriftenes ressurser og kompetanse kan derfor hurtig legges under militær kommando dersom situasjonen skulle kreve det. Erfaringene med disse avtalene, bl.a. i forbindelse med vertslandsstøtte til storøvelsen Trident Juncture i 2018, er svært gode.  At leverandørene, som en del av avtalene, på daglig basis deltar i Forsvarets operative planlegging, var helt avgjørende for resultatet.

Regjeringen har bl.a. i Langtidsplanen for Forsvaret tilkjennegitt ambisjon om å utvide bruken av strategiske samarbeidsavtaler for å effektivisere og sikre tilgang til tjenester og leveranser som ikke er kjernevirksomhet i Forsvaret. Vi mener at å ta i bruk denne type avtaler også innenfor andre relevante sektorer på samfunnssikkerhetsområdet har et betydelig gevinstpotensial for offentlig sektor og representerer en stor mulighet for å legge til rette for at styrking av samfunnssikkerheten kan bidra til industriell utvikling og verdiskapning.

• Rombaserte tjenester blir stadig viktigere for å ivareta samfunnssikkerheten. Som det fremgår av meldingen, bidrar dette både til å øke og redusere samfunnets sårbarhet.

Innen romteknologi er det allerede betydelig grad av overlapp mellom rom- og forsvarsindustri i den forstand at en stor andel av norske virksomheter som utvikler romteknologi og leverer produkter for romrelatertvirksomhet, også utvikler forsvarsteknologi. Dette inkluderer de største norske forsvarsleverandørene som også er ledende i Norge innenfor romteknologi.

Romteknologi er et område der vi mener det ligger godt til rette for å kunne realisere synergier gjennom bedre koordinering av sivile og militære behov. Av særlig interesse er romrelatert virksomhet som er direkte knyttet til å utnytte fordelene tilgangen til lokasjoner i Nordområdene gir, men også å ta frem løsninger for å håndtere de spesielle utfordringene som følger av Norges geografiske beliggenhet i Nordområdene.  Tydelige ambisjoner og tilhørende tiltak for å sikre at nasjonal romindustri skal kunne levere løsninger som bidrar til å dekke nasjonale behov for rombaserte tjenester for å ivareta samfunnsikerheten, vil kunne bidra til en betydelig styrking av den nasjonale kompetansen innenfor romteknologi og romrelatert virksomhet.  Det vil både styrke forsvarsevnen og samfunnssikkerheten samtidig som det legger til rette for å videreutvikle og styrke nasjonal romrelatert industri.