Høringsnotat

Bellonas innspill til meldingen om samfunnssikkerhet

Bellona takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 5 (2020-2021): Samfunnssikkerhet i en usikker verden.

Behandling og vurdering av klimaendringer og –trusler overordnet

Bellona mener konsekvenser av klimaendringer vurderes for enkelt og overfladisk. Meldingen behandler temaet under «Utfordringsbildet» i løpet av en knapp side, med en svært overordnet beskrivelse av mulige direkte og indirekte konsekvenser.

Meldingen slår fast at klimaendringer vil gi direkte virkninger som mer ekstremvær, i form av hetebølger, styrtregn og sterk vind, flere skred- og flomhendelser, og endringer «i havet, tilgang på dyrkbare arealer og andre naturressurser», uten å gå nærmere inn på det. Dette er en distansert beskrivelse av et problem som virker å skje med noen andre, langt unna. Bellona vil advare sterkt mot en slik tilnærming.

Rapporten Worldwide Threat Assessment of the U.S. Intelligence Community fra 2019 går et stykke lenger, når den sier at:

 Forringelse av miljø og økosystemer globalt vil føre til en konkurranse om ressurser, økonomisk nød og store sosiale omveltninger globalt
 Ekstremvær, havnivåstigning, forringelse av matjord og forsurede hav truer infrastruktur, helse og vann- og matsikkerhet
 Irreversible skader på økosystemer og habitater vil undergrave økonomiske fordeler

Det er noe som angår oss alle. Klimaendringer må regnes som en trussel-multiplikator. Klimaendringer representerer ikke bare en trussel i seg selv, men øker styrken av en rekke andre trusler, for eksempel manglende tilgang på mat, vann og energi, økt migrasjon, terrorisme, med mer. Forståelsen av klimaendringer er ikke godt nok beskrevet og vi mener politikken som presenteres i meldingen ikke adresserer temaet godt nok.

Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Bellona stiller også spørsmål ved vurderingen for norske forhold. Meldingen sier at «Klimaendringer har også konsekvenser for Norge», men den videre beskrivelsen handler kun om økt temperatur og nedbør. Her virker meldingen å konkludere med at klimaendringer gjelder Norge i liten grad. Det er ingen sense of urgency å spore tilsvarende Worldwide Threat Assessment, og Bellona mener det ikke godt nok reflekterer det reelle sikkerhets- og trusselbildet.

En betydelig unnlatelse for en nasjon med en kystlinje som vår er å ikke redegjøre tydeligere for konsekvensen av havstigning på det norske samfunnet. Og hvordan påvirker klimaendringer norske økosystemer? Her bør det gjøres vurderinger endringer i forhold som erosjon, avrenning, dyrkingsforhold, forflytning av arter, fortrengning av arter ved endrede miljøforhold, nye sykdommer på ville og kultiverte vekster. Tilgang og priser på biobaserte ressurser som mat og fôr, og den sårbarheten som f.eks. norsk landbruk og havbruk er utsatt for, bør også vurderes konkret.

I tillegg bør det gjøres vurderinger av hvordan vi i dag bygger vår fysiske infrastruktur i lys av klimaendringer. Når vegdirektøren tar til orde for å bygge mer kostnadseffektivt ved å kutte antall broer og tunneler, må det veies opp mot potensielle konsekvenser. Også når det gjelder infrastruktur for vann og avløp er det behov for eksplisitte klimarelaterte vurderinger.

Bellona mener meldingen i for liten grad adresserer klimaendringers konsekvenser for samfunnssikkerheten. Mens klima nevnes som en risikofaktor i mange sammenhenger, er det lite i regjeringens politikk som faktisk håndterer slik risiko. Meldingen strekker det vel langt når den omtaler – i et eget underkapittel – kommunene som «den aller viktigste aktøren som skal (…) håndtere konsekvenser av klimaendringene», og dermed gjør kommune- og regionreformene til et klimarelatert tiltak.

Kjernekraft og levetidsforlengelser

I meldingen refereres det til DSBs «Analyser av krisescenarioer 2019», som blant annet omtaler risiko for radioaktivt nedfall over Norge som følge av en ulykke ved et kjernekraftverk/atomanlegg. Analysen estimerer 65% sannsynlighet for at en slik hendelse inntreffer i løpet av 100 år.

Bellona vil gjøre oppmerksom på en underkommunisert risiko i denne sammenhengen. Svært mange kjernekraftverk i Europa og Russland er i dag enten nær eller passert sin design-levetid. Disse kraftverkene spiller ofte en sentral rolle i energiforsyningen og er særdeles kostbare både å avvikle og erstatte, og mange verk har derfor fått godkjent levetidsforlengelse med mangelfulle pålegg om endringer eller vedlikehold. Enkelte komponenter er i tillegg praktisk umulig å erstatte, slik som reaktortanken. Dette er et element som sterkt øker risikoen for en ulykke, da disse anleggene er inne i en ny fase som vi vet for lite om. Bellona mener dette er et tema som i langt større grad fortjener oppmerksomhet, og Norge -- som fortsatt sliter med effektene av radioaktivt nedfall – bør i langt større grad involvere seg i pågående internasjonale prosesser og stille strengere krav til overvåkning og oppfølging av slike anlegg.

Kontakt
For spørsmål, ta kontakt med fagsjef Christian Eriksen på chrise@bellona.no eller +47 98 48 83 98.
Høringssvar – Miljøstiftelsen Bellona

Bellona in brief
The Bellona Foundation is an international environmental NGO working on the major climate and environmental problems. Founded in 1986 as a direct action protest group, Bellona has become a recognised technology and solution-oriented organization with offices in Oslo, Brussels, UK, St. Petersburg and Murmansk, and representatives in USA and several EU Member States. Frederic Hauge, founder of Bellona, was named a TIME Magazine Hero of the Environment in the award’s inaugural year 2007. In addition to Hauge, some 60 engineers, ecologists, biologists, economists, lawyers, political scientists and journalists work at Bellona. Our websites are in Norwegian, English and Russian.