Sjømat Norges innspill til forslaget om endringer i dykkerregelverket

 Innspill til høring om dykkerregelverket

Sjømat Norge viser til Arbeids- og sosialkomiteen behandling av Prop. 68 L (2020-2021) Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing). Hvis forslaget vedtas vil det få store konsekvenser for dykking innen havbruksnæringen. Havbruksnæringen har de senere årene tatt i bruk mer eksponerte lokaliteter og større og mer avansert utstyr. Det er parallelt vokst frem en betydelig servicenæring med større båter som bistår i ulike operasjoner ved havbruksanleggene. En av tjenestene som tilbys er dykking. Personell som utfører dykking har dykking som én av sine mange oppgaver, de er sjøfolk og er en integrert del av mannskapet om bord i båten og utfører dermed en rekke oppgaver.

Lovproposisjonen representerer noe helt nytt. Aldri før har arbeidsmiljøloven (aml) blitt innført for sjøfolk. Dette er et dypt og inngripende tiltak i rammebetingelsene for sjøfarten. Sjømat Norge frykter at dette setter sikkerheten til dykkere mange år tilbake og at arbeidsplasser til sjøs vil gå tapt. Det er urovekkende at dette kan skje uten at forslaget har vært på høring.

Sjømat Norge er svært opptatt av at sikkerheten i innaskjærs dykking ivaretas. Derfor støttet vi Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet sine forslag i 2019. De innebar bl.a. at sikkerhetsregelverket for dykking skulle være likt både i aml og i sjøfartsregelverket, grunnprinsippene om skillet mellom tilsynene og vernelovenes virkeområder skulle videreføres, og grep som sikret at all dykkeraktivitet skulle være dekket av et regelverk. Dette forslaget gikk Arbeidstilsynet senere bort fra.

Praktisering av to vernelover om bord på skip vil tilføre økt kompleksitet og forårsake uavklarte situasjoner som reduserer sikkerheten for mannskapet. Aml og sjøfartsregelverket har ulike bestemmelser når det gjelder arbeidstid og det er ikke mulig å ha sjøfolk om bord i båten med helt ulike arbeidstidsbestemmelser. Aktører i næringen er klare på at grunnlaget for å tilby dykking fra servicebåter forsvinner med dette forslaget. Det innebærer tap av arbeidsplasser til sjøs. Bransjen tvinges tilbake til landbasert virksomhet med lavere mobilitet, mindre farkoster og trolig redusert sjømannskap. Hvis forslaget vedtas må dykkerberedskapen i havbruket i større grad dekkes av landbaserte virksomheter, noe som kan svekke beredskapen hvis det oppstår akutte hendelser.

Prinsippet om at sjøfartsregelverket skal gjelde for sjøfolk er ikke overholdt i dette forslaget. Det skaper usikkerhet rundt andre rammebetingelser i sjøfarten.

I havbruket, som er blitt den største kunden av dykkertjenester innaskjærs, er det en vanligere og vanligere løsning at dykkingen utføres av mannskapet på servicebåtene. Det innebærer at dykkingen gjøres fra stabile, robuste båter der hele mannskapet har kompetanse på dykking. De kjenner fartøyet, utstyret, sikkerhets- og vedlikeholdsrutinene. En uoversiktlig dykkernæring med svært mange små aktører i små farkoster og manglende sjømannskap er dermed blitt mer oversiktlig. Dette er en positiv utvikling for dykkingen innaskjærs. Den må det vernes om, ikke reverseres.

Lovforslaget bygger etter vår oppfattelse på en forestilling av at aml gir bedre vern enn sjøfartsregelverket. Det er grunnleggende feil. Arbeidstakere til sjøs har et tilsvarende vern i sitt lovverk som det aml gir på land. Nå som sikkerhetsregelverket for dykking er blitt likt både på sjø og land, vil ikke en innføring av aml bedre sikkerheten ytterligere. Vernelover må få virke der de er tiltenkt.

I lovproposisjonen vises det til ulike høringsuttalelser. Det er verdt å merke seg at uttalelsene som gjengis enten er fra høringssvar i forbindelse med Sjøfartsdirektoratets og Arbeidstilsynets forslag i 2019 eller, som i Sjømat Norges tilfelle, uttalelser innsendt etter at vi tilfeldigvis har fått vite om det som var i ferd med å skje. Beslutningen om at aml skal innføres på all dykking har aldri vært på høring og det er i strid med utredningsinstruksen.

Videre vises det i proposisjonen til at aml allerede gjelder for dykking fra skip i offshoreregelverket. Men å trekke frem organiseringen av Nordsjødykkingen som en løsning for å øke sikkerheten i innaskjærs dykking, mener vi blir feil. Dykkerne i Nordsjøen er ikke en del av den maritime besetningen. De har hele arbeidstiden sin knyttet til dykkeroperasjonen. Det er ikke tilfellet på kysten, hvor både fartøystørrelsen og variasjonen i oppdragene skaper behov for andre og mer tilpassede løsninger.

Sjømat Norge ber om at Stortinget fatter vedtak om at sjøfartsregelverket også skal gjelde for innaskjærs dykking når den utføres av sjøfolk. Det er det beste for sikkerheten til dykkerne, for havbruksnæringen og for sjøfarten.

_________________________________________________________________________

Sjømat Norge dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av nærmere 800 bedrifter med over 16 000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service.

For ytterligere informasjon ta kontakt med:

Dir. samfunnskontakt Aina Valland, tlf. 971 45 777, ava@sjomatnorge.no.

Fagsjef maritim Arild Rød, tlf.481 21 727, arild.roed@sjomatnorge.no.