Innspill til Klimameldingen fra Norsk elbilforening

Elbilforeningen jobber for at elbil skal bli for alle, uansett hvor du bor og hva du tjener. 2025-målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler forutsetter forsterket virkemiddelbruk utover det klimameldingen foreslår. Men målet kan også nås før tiden dersom de riktige politiske vedtakene gjøres. Da kan elbil bidra til større utslippskutt i årene fremover og være med og sikre målet om halvering av utslippene fra transportsektoren innen 2030.

2025-målet kan nås, men trenger ny virkemiddelbruk

I 2020 endte elbilandelen i nybilsalget for på 54 prosent og veksten var størst i typiske distriktsfylker. Det er viktig å bevare den gode virkemiddelbruken nå når salget endelig tar av i hele Norge. Nå kommer det en rekke nye elbilmodeller som kan forsterke den positive utviklingen.

Forslag til merknader:

Komiteen mener at elbilsatsingen trengs for å nå klimamålene. Elektrifiseringen av bilparken er ett av klimatiltakene med størst potensial til å kutte utslipp fram mot 2030.

Komiteen viser til målet om 100 prosent utslippsfrie personbiler og lette varebiler i nybilsalget i Norge i 2025. Målet fikk tilslutning av et enstemmig Storting i behandlingen av Energimeldingen i 2016 samt i behandlingen av Nasjonal transportplan.

Komiteen viser til at fritak for kjøpsavgifter har vært en av de viktigste bærebjelkene i den norske elbilsatsingen til nå. Den videre utformingen av bilavgiftssystemet må støtte opp om målsetningen om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Da er det avgjørende at miljøprofilen i engangsavgiften styrkes.

Komiteen mener at kjøpsavgiftene for bil bør sikre ladbare hybrider med lang rekkevidde premieres over ladbare hybrider med kort rekkevidde, samt at rammevilkårene sikrer at rene nullutslippsbiler øker konkurransekraften fram mot 2025.

Komiteen viser til at en av de største barrierene for å nå 2025-målet er at nullutslippsbiler konkurrerer dårligere i firma- og leasingmarkedet. Dette markedet utgjør om lag halve nybilsalget, og denne barrieren må det derfor gjøres noe med. I 2020 var andelen av elbiler i personbilmarkedet 72 prosent, mens andelen av elbil for leasing og firmabil bare var 36 prosent. Komiteen mener at skattereglene til biler med utslipp i leasingmarkedet må gjennomgås slik at vi også sikrer en helektrifisering av leasing- og næringsmarkedet.

Komiteen viser til at en annen barriere for å nå 2025-målet er at elbilandelen i nybilsalget for lette elvarebiler kun var på 8,5 prosent i 2020. Her trengs styrket innsats. Komiteen mener derfor det bør innføres en nasjonal regel om nullsats i bom for elvarebiler fram til de utgjør 25 prosent av varebilpasseringene i det aktuelle bomsnitt. Komiteen peker videre på en skjerpet miljøprofil for engangsavgiften for varebiler samt støtteordninger også kan bidra.

Komiteen viser til at regjeringen tar sikte på å innføre krav som sikrer nullutslipp i offentlige kjøp av personbiler og mindre varebiler fra 2022 og støtter dette. Mange kommuner har startet omleggingen, og erfarer at elbiler i offentlig drift ofte gir en økonomisk gevinst. Nye bilmodeller med lang rekkevidde og firehjulstrekk gjør at alle kommuner over hele Norge kan finne elbiler som passer i alle typer kommunal drift.

 

Forslag til anmodningsvedtak:

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for leasing for å sikre at ulike skatteregler i personbilmarkedet og næringsmarkedet ikke er et hinder for å nå målet om at nybilsalget skal være nullutslipp i 2025.

 

• Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal regel om at elvarebiler får fritak i bom fram til de utgjør 25 prosent av varebilpasseringene i det aktuelle bomsnitt.

 

Det trengs en ladestrategi

For å nå 2025-målet trengs det en kraftig utbygging av ladeinfrastruktur i Norge. Norsk elbilforening har beregnet at Norge trenger om lag 9 600 hurtigladere i Norge ved utgangen av 2025, og i dag er bare 3 300 av disse på plass. Det trengs rammevilkår som sikrer utbyggingen.

I dag er det en ladejungel av apper og prismodeller. Man kan ikke bruke vanlige betalingsmidler som bankkort. For å sikre at man kan lade når behovet oppstår, må elbilistene i snitt opprette om lag ti kundeforhold og laste ned like mange apper. I flere andre land er dette regulert sterkere enn i Norge, og dette vurderes også på EU-nivå.

Forslag til merknader:

Komiteen viser til at det trengs en omfattende utbygging av hurtigladenettverket i Norge for å holde tritt i økningen av antall elbiler når man trapper opp mot målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Dette skal hovedsakelig skje gjennom kommersiell utbygging, men det offentlige må bidra gjennom rammevilkår som sikrer utbygging og gjennom statlig regulering og koordinering av innsatsen. I tillegg må offentlige støtteordninger supplere for å sikre nødvendig infrastruktur i hele landet der utbyggingen ikke er kommersiell lønnsom.  For å sikre utbygging av hurtiglading i hele landet ser komiteen frem til at nye regler for effekttariffer i nettleien som Norges vassdrag- og energidirektorat har foreslått, vedtas av regjeringen.

Komiteen mener at det bør utarbeides en nasjonal ladestrategi. Ladestrategien må kartlegge hvor mye utbygging av infrastruktur som trengs og adressere hvordan vi løser de kjente utfordringene rundt nettariffer, anleggsbidrag, mangel på tilgjengelig areal og lang saksbehandlingstid. Ladestrategien må sikre bedre koordinering mellom offentlige myndigheter. Dette gjelder spesielt veg- og energimyndighetene. Arbeidet må omfatte alle transportsegmenter som skal elektrifiseres. Dette kan sikre at vi får den ladeinfrastrukturen vi trenger til lavest mulig kostnad.

Komiteen viser til at det i dag er svært uoversiktlig, vanskelig og lite brukervennlig for elbilister å finne og betale for hurtigladetjenester. Lading må gjøres enklere, for eksempel gjennom roaming og kortbetalingsløsninger og hvor forbrukerne skjønner prismodellene. Derfor trengs det utvikling av en forbrukerpolitikk som regulerer den nye bransjen.

Komiteen mener videre at en ladestrategi også må se på behovet for å bygge ut ladeinfrastrukturen i landets borettslag og sameier, og hvorvidt høye anleggsbidrag er et hinder for å få til dette. Komiteen etterlyser den lovede nasjonale støtteordningen for lading i borettslag, sameier- og garasjelag.  

Komiteen viser til at klimameldingen varsler at nye bygg skal bygges ladeklare og stiller seg positive til dette. Ved at byggeforskriftene innarbeider at bygg skal være ladeklare, sikrer man at nye bygg er framtidsrettede og tilpasset kravet fra forbrukerne.

 

Forslag til anmodningsvedtak:

• Stortinget ber regjeringen snarest revidere regelverket for effekttariffer i nettleien med sikte på å gjøre hurtiglading kommersielt lønnsomt i hele landet.

 

• Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi. Strategien må sikrer nok utbygging av ladeinfrastruktur i tråd med den opptrappingen Norge planlegger av elbil, sikre bedre koordinering mellom offentlige myndigheter og bidra til at infrastrukturen kommer på plass til lavest mulig kostnad. Ladestrategi må også sikre god forbrukerpolitikk for at det skal være enkelt å lade.

  

• Stortinget ber regjeringen innfri løftene og få på plass en nasjonal støtteordning for lading i borettslag og sameier.