Norsk solkraftbransje bidrar med jobber, omsetning og bærekraft

Solenergiklyngen er bekymret for at fremtidens viktigste energiteknologi ikke nevnes i klimameldingen og at regjeringen dermed viser at de ikke kjenner til hvordan solkraft kan bidra til grønn omstilling og flere norske arbeidsplasser.

Solkraft er kongen av elektrisitet

Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har utropt solkraft til å bli «kongen av elektrisitet» i fremtidens kraftsystem. Solkraft er på god vei til å bli den billigste og mest brukte formen for kraftproduksjon i store deler av verden. Elektrifisering av energisektoren sår helt sentralt i energiomstillingen og lavutslippssamfunnet, og behovet for kraft vil øke fremover. Med solkraft som den største kraftleverandøren går verden fra en «fossil-økonomi» til en «sol-økonomi».

I Klimameldingen gjengir regjeringen IEAs oversikt over teknologier som er i rute i forhold til grønn omstilling. Her er bare 5 av 38 teknologier i rute og én av disse teknologiene er solkraft. Derfor er det ekstra merkelig at solkraft ikke er omtalt andre steder i meldingen.

Forskning ved ZEB- og ZEN-senteret (Zero Emission Buildings/Neigbourhoods) viser at solceller er en sentral teknologi for å oppnå nullutslippsbygg og -områder. Solkraft er dessuten sentralt i fremtidens smarte nett.  Solkraft på bygg er en relativt enkel, konfliktfri og rimelig kilde til økt kraftproduksjon og samspiller godt med både vind- og vannkraft. Det er for eksempel alltid sol på vindstille og kalde vinterdager og det er mer sol i nedbørsfattige år. Solkraft har en sentral rolle i elektrifiseringen av samfunnet og i utslippsfrie bygg.

Hjemmemarkedet er viktig for internasjonal vekst

Norge har tøffe rammebetingelser for solkraft sammenlignet med våre naboland. Vi har lave kraftpriser, lite offentlig støtte, usikkerhet knyttet til nettleia for privatboliger og mindre solinnstråling enn Syd-Europa. Til tross for dette hadde Norge en installasjonsvekst på 100 % i 2019 med totalt ca. 52 MWp ny installert effekt. Omtrent 60 % av dette volumet hadde ikke offentlig støtte og solkraft er  i ferd med å bli kommersielt konkurransedyktig og forventer videre vekst.  

FME SUSOLTECH og Solenergiklyngens rapport «Veikart for den norske solkraftbransjen mot 2030» viser hvordan den norske solnæringen kan bidra med økt innenlands kraftproduksjon på 2-4 TWh/år innen 2030 uten å legge beslag på nye naturområder. Dette tilsvarer det årlige strømforbruket til mellom 100 000 – 200 000 eneboliger. På norske bygg kan det produseres totalt 30 TWh/år med solkraft tilsvarerende 75% av energiforbruket til alle norske privatboliger. Det er med andre ord god plass til videre rask vekst etter 2030. I dag sysselsetter den norske solenergibransjen 2 000 personer, men veikartet viser at dette kan vokse til minst 10 000 direkte sysselsatte personer i 2030.

Solkraft er den energiteknologien som vokser raskest internasjonalt og dette representerer et svært interessant eksportmarked for Norge. Multiconsults kartlegging av de norskbaserte fornybarnæringene for 2019 viser at solkraft er den nest største av Norges eksportrettede fornybarnæringer. Off-shore vindkraft utgjør den største eksporten av norske fornybarnæringer, med solkraft på en god andreplass. Eksport innen vannkraft er 3,5 ganger mindre enn solkraft.

Den norske Solenergiklyngen er en bedriftsklynge som organiserer mer enn 100 medlemsbedrifter med vekstambisjoner innen verdens mest spennende og raskest voksende energiteknologi. Selskapene satser innen flere segmenter av solenergimarkedet, og både det norske hjemmemarkedet og eksportmarkedet er representert. Flere selskaper har bygget seg opp sterk kompetanse hjemme før de har ekspandert internasjonalt. Et velfungerende norsk marked for solkraft er derfor viktig for å skape grobunn for det som skal bli fremtidens energikjemper.

Kunnskapsmangel og regulatoriske barrierer

Regjeringens Klimamelding gir viktige signaler i en omstillingsprosess hvor økonomisk vekst skal frakobles utslipp av klimagasser. Innholdet i klimameldingen er viktig, men vel så viktig er det som ikke er nevnt. Solenergiklyngen er bekymret for at fremtidens viktigste energiteknologi ikke nevnes i klimameldingen og at regjeringen dermed viser at de ikke kjenner til hvordan solkraft kan bidra til grønn omstilling og flere norske arbeidsplasser.

Dagens regulatoriske rammeverk er designet for store vannkraftverk og ikke tilpasset ny teknologisk virkelighet. I byggeteknisk forskrift (TEK) bør energistandarden defineres som «nesten nullenergibygg» med lokal energiproduksjon, mens energiloven bør tilpasses plussenergibygg og områdeløsninger.  

Solenergiklyngen har identifisert manglende kompetanse om solkraft som den viktigste barrieren for videre vekst. Det er derfor nødvendig at den kommende stortingsmeldingen om «Langsiktig verdiskapning av norske energiressurser» inkluderer solkraft på en slik måte at man kan bygge videre på det som allerede er Norges nest største fornybareksport.

Kraftunderskudd i fremtiden

Fordi målene i både regionale og nasjonale klimaplaner skal nås innen 2030 (ikke 2040), må elektrifiseringen i stor grad skje før 2030. Vår bekymring er at vi vil komme i en underskuddssituasjon i Norge allerede før 2030, dersom vi ikke raskt sørger for utbygging av mer fornybar kraft. For å klare veksten som trengs må vi altså sikre fremveksten av selskapene som skal stå for denne allerede i dette tiåret.

NVE er selv klar over risikoen forbundet med en vellykket elektrifisering: «Det vi ser er at dersom alle nye planer for nye kraftkrevende industri kombinert med utstrakt elektrifisering blir realisert kan vi havne i en situasjon med kraftunderskudd etter 2030» (NVEs kraftmarkedsanalyse 2020-2040).

Vi mener derfor det er god grunn til å basere mye av den økte elektrifiseringen frem mot 2030 på solkraft. Dette vil raskt gi økt tilgang til fornybar kraft. Det vil også være med på å sikre at kraftprisene ikke blir så høye at hele elektrifiseringen bremser eller stopper opp.

Gavepakke til Parisavtalen

Norske silisiumprodusenter lager materialer til bruk i solcellepaneler med verdens laveste CO2-utslipp. Allerede i dag inngår silisiumprodukter fra norske fabrikker i solcellepaneler med en samlet kapasitet på rundt 7 GWp. Disse står hvert eneste år for en reduksjon i CO2 på mellom 3,5 - 7 millioner tonn .

Norsk solcelleindustri vil innen 2030 (om kun ti år) spare verden for 30-60 millioner tonn CO2 i året. Omtrent det samme som det samlede utslippet for Norge i 2019 (SSB: 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter).

Oppsummert ønsker vi å poengtere følgende;

• Vi mener derfor det er god grunn til å basere mye av den økte elektrifiseringen frem mot 2030 på solkraft. Dette vil raskt gi økt tilgang til fornybar kraft. Det vil også være med på å sikre at kraftprisene ikke blir så høye at hele elektrifiseringen bremser eller stopper opp.
• Det er på tide å fjerne regulatoriske hindre, som ble formet da vannkraft var den eneste form for strømproduksjon vi hadde her i landet. Lovene er ikke teknologinøytrale, de er laget for vannkraft og sentralisering. Utviklingen har gått fra lovverket. I dag har vi behov for mer lokalt produsert strøm.
• Vi har behov for en oppheving av begrensninger på plusshus, borettslag og nabolagsstrøm
• Det er i dag noe uklart hvordan myndighetene skal bruke resultatene fra Enovas piloter og demoprosjekter i beslutningsgrunnlaget om fremtidens tariffstruktur.Vi ber politikerne sette ned et utvalg, med bred representasjon også fra brukersiden og andre interessenter, som får som mandat å samle kunnskap og berede grunnen for forbedringer i nettleiestrukturen.
• Bransjen har nå samlet seg om et foreløpig veikart. Det er nå behov for en nasjonal handlingsplan og en nasjonal prioritering. Hvordan skal Norge som nasjon få mest mulig verdiskapning og arbeidsplasser gjennom satsning på solkraft?
• Det er god grunn til å basere mye av den økte elektrifiseringen frem mot 2030 på solkraft. Dette vil raskt gi økt tilgang til fornybar kraft.