Høring - Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030.

Nedenfor følger NHO Mat og Drikkes innspill til regjeringens forslag til Klimaplan for 2021-2030, hvor vi i hovedsak kommenterer reduksjon av utslipp gjennom kostholdsendringer. Vi viser til NHOs innspill på øvrige områder.

Oppsummert mener NHO Mat og Drikke at:

• Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra matproduksjon må ha som målsetning å redusere utslippet per produsert enhet, ikke gjennom å redusere norsk matproduksjon.
• Stortinget må støtte opp under videreføring av de eksisterende samarbeidsavtalene som sentrale klimatiltak på matområdet.
• Klimakuttene som ligger i avtalen mellom jordbruket og regjeringen, men som ikke faller inn under dagens etablerte utslippsregnskap, må anerkjennes.  
• Enova må tilby mer risikoavlastning ved omlegging til bærekraftige energikilder i industrielle prosesser i mat- og drikkenæringen.
• Avgiftsfritaket for biodrivstoff må opprettholdes for å stimulere til økt bruk av biodrivstoff og reduksjon av klimagassutslipp, særlig innenfor tungtransport.
• CO2-avgiften for naturgass reduseres der bruk av gass gir klimamessig effekt i industrielle prosesser.

Økt bærekraft innebærer å ivareta flere dimensjoner

I Klimaplanen legges det til grunn at en betydelig andel klimautslipp skal kuttes gjennom å redusere forbruket og produksjonen av rødt kjøtt. Økt bærekraft innebærer imidlertid at flere hensyn må ivaretas. FN legger til grunn at alle nasjoner må utnytte sine muligheter til å produsere mat. Høyest mulig mat- og drikkeproduksjon skal skje innenfor både klima- og miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraftige rammer. Dette betyr best mulig utnyttelse av norske jord-, beite- og skogarealer.

Klimaplanen har derfor etter NHO Mat og Drikkes mening en ensidig og feil innretting av tiltakene for å øke den samlede bærekraften i norsk mat- og drikkeproduksjon. Endringene i kosthold som Klimaplanen legger opp til, vil føre til blant annet redusert utnyttelse av jordbruksareal, redusert sysselsetting, økt grensehandel, karbonlekkasje og økt import av vegetabiler. Samlet svekker dette konkurranseevnen til den norske mat- og drikkenæringen.

NHO Mat og Drikke mener at tiltakene for å redusere utslipp fra matproduksjon må ha som målsetning å redusere utslippet per produsert enhet, ikke kutt gjennom å redusere norsk matproduksjon.

Igangsatt samarbeid må videreføres

Det er allerede igangsatt en rekke tverrsektorielle samarbeid som bidrar til at klimamålene kan nås. Videre er industrien i gang med tiltak for å redusere utslipp fra produksjon og transport av mat og drikke. NHO Mat og Drikke mener disse tiltakene er effektive, og må videreføres og styrkes. Mat- og drikkenæringen vil bidra aktivt i dette arbeidet, og oppfordrer Stortinget til å gi sin støtte videreføring av de eksisterende samarbeidsavtalene som sentrale tiltak i klimaplanen.

Intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringen

Avtalen stadfester at jordbruket er en viktig bidragsyter til det grønne skiftet, og målfester et redusert utslipp av 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030. NHO Mat og Drikke mener det er positivt at Klimaplanen legger den inngåtte klimaavtalen mellom regjeringen og jordbrukets organisasjoner til grunn for det videre arbeidet. Vi mener klimakuttene som ligger i avtalen, men som ikke faller inn under dagens etablerte utslippsregnskap, må anerkjennes. 

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold

Folkehelsearbeidet krever systematisk tilnærming og samarbeid på tvers av samfunnssektorer for å kunne løses. NHO Mat og Drikke tok derfor i 2016 initiativ til et forpliktende samarbeid mellom helsemyndighetene og aktører i matbransjen gjennom en intensjonsavtale, hvor det er satt mål på bl.a. reduksjon av mettet fett, økt inntak av frukt, grønt, bær, grove kornprodukter, fisk og sjømat, samt påvirkning av forbrukeradferd. Disse innsatsområdene bidrar sammen til å realisere kostholdstiltaket som beskrives i Klimaplanen. Det arbeides med å fornye avtalen for perioden 2022-2025.

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn ble inngått i 2017 mellom myndighetene og en samlet matbransje. Det er satt mål om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Kartlegging av arbeidet viser at partene er godt i rute med å nå første delmål i avtalen, og det legges gode planer for ytterligere tiltak både i ulike deler av matbransjen og for å motivere forbrukerne til fortsatt innsats.

Reduserte utslipp fra produksjon og transport av mat og drikke

Mat- og drikkeindustrien har et potensial for å redusere utslipp av klimagasser gjennom omlegging til fornybare energibærere og gjenvinning av energi. Omleggingen krever imidlertid tilrettelegging gjennom tiltak for økt lønnsomhet og tilgang på kapital og kompetanse. NHO Mat og Drikke ber derfor om Stortingets støtte til at:

• Enova må tilby mer risikoavlastning ved omlegging til bærekraftige energikilder i industrielle prosesser i mat- og drikkenæringen.
• Avgiftsfritaket for biodrivstoff må opprettholdes for å stimulere til økt bruk av biodrivstoff og reduksjon av klimagassutslipp, særlig innenfor tungtransport.
• CO2-avgiften for naturgass må reduseres der bruk av gass gir klimamessig effekt i industrielle prosesser.

Konsekvenser av tiltak for endret kosthold i befolkningen

Jordbruksarealet vil reduseres

Redusert produksjon av rødt kjøtt betyr redusert landbruksareal som i dag benyttes til å dyrke korn til dyrefôr og beite. Av arealet som benyttes til grasproduksjon vil kun 5 % kunne omdisponeres til dyrking av planter direkte til humant konsum.  Dersom forbruket av rødt kjøtt reduseres med 14 prosent, vil det samlede jordbruksarealet reduseres med 25 %  og dermed gå ut av produksjon.

Sysselsettingen vil reduseres og sentraliseringen øke

Nedgangen i sysselsetting som følge av endret kosthold estimeres til 5000 årsverk i 2030 i Klimaplanen. Dette estimatet er beregnet på grunnlag av antall årsverk i primærproduksjonen. Redusert sysselsetting i den øvrige verdikjeden for mat er ikke medregnet. Beregninger fra Oslo Economics  viser til et betydelig høyere anslag for samlet tap i verdikjeden for mat, i størrelsesorden 10-20 000 årsverk, ved reduksjon av husdyrproduksjon fra 18-30%.

Økt grensehandel

Dersom norske kjøttprodukter blir mindre tilgjengelige, eller dyrere i innkjøp, vil det ytterligere øke handelslekkasjen. Kjøtt er identifisert som den største matvaren i den allerede omfattende grensehandelen , som i 2019 var på seksten milliarder.

Karbonlekkasje og økt import av vegetabilier

Redusert norsk kjøttproduksjon vil føre til lavere klimagassutslipp innenfor Norges landegrenser, men vil ikke nødvendigvis ha en positiv klimaeffekt. Om husdyrproduksjonen tas ned uten at kostholdet endres, vil det føre til økt grensehandel og import. Utslippene flyttes dermed til andre land med sannsynlig høyere klimagassutslipp. Økt forbruk av plantebasert kost vil kunne resultere i økende import, som igjen gir redusert norskandel og at potensialet for verdiskaping i Norge ikke utnyttes.

Kostråd og forbrukeradferd

Erfaringen fra arbeidet i intensjonsavtalen for sunnere kosthold viser at forbruksendring krever påvirkningsarbeid over lang tid. Vi mener derfor at forventet effekt av endret kosthold på klimagassutslipp i 2030 er for optimistiske og at kostnadene er underestimert. Det langsiktige og forpliktende samarbeidet mellom myndighetene og matbransjen bør fortsatt være det viktigste tiltaket for at flere skal kunne spise sunt og i tråd med kostrådene. NHO Mat og Drikke legger til grunn at de nasjonale kostråd er kunnskapsbaserte og balanserte, også som resultat av de kommende nordiske ernæringsanbefalingene varslet i 2022.